Det Kristne hjem kapitel 12. Fra side 62.     Fra side 83 i den engelske utgave.tilbake

PASSER VI SAMMEN?

Om å tilpasse seg hverandre. - I mange familier er det lite av den høflighet, omtanke og gjensidige respekt som skal forberede de yngre familiemedlemmene til å stifte sine egne hjem. I stedet for tålmodighet, mildhet, omsorg og kristen sympati og kjærlighet, er det harde ord, motstridende meninger og en kritisk og herskesyk atmosfære.!

Ofte har de to partene hatt liten anledning til å bli kjent med hverandres vaner og holdninger før ekteskapet, og når det gjelder det daglige liv, er de fremmede for hverandre også etter at de har begynt samlivet. For sent finner mange ut at de ikke passer sammen, og resultatet er et helt liv i fortvilelse og elendighet. I mange tilfelle lider hustruen og barna under mannens lathet, manglende tiltakslyst og fordervede vaner.'

Det er mye av den elendighet og synd vi ser rundt oss, som skyldes mislykte ekteskap. Ofte tar det bare noen få måneder å oppdage at man ikke passer sammen. Det fører til splid i hjemmet der himmelsk kjærlighet og harmoni skulle råde.

Uenighet om daglige ting skaper en uforsonlig ånd i famielien. Der kjærlighetens bånd skulle binde sammen, hersker det oppløsning og grenseløs ulykke. Utallige menn og kvinner har gått til grunne som en følge av ufornuftige ekteskap. Mange er blitt ledet inn på fortapelsens sti på grunn av uheldige forhold i familien.

Motsetninger i hjemmet. - Ekteskapets lykke og fremgang avhenger av i hvilken grad de to partene er enige. Hvordan kan det kjødelige selvopptatte sinn harmonere med det sinn som er knyttet til Kristus? Den ene sår i kjødet og tenker og handler ut fra hjertets ønsker. Den andre sår i ånden og forsøker å kue selviskheten, overvinne syndige tilbøyeligheter og leve i lydighet mot den herre han tjener. Derfor vil det alltid være forskjell i smak, ønsker og tilbøyeligheter. Ja, man har forskjellig hensikt med livet. Dersom ikke den troende vinner den andre for Kristus, vil han miste motet og gi avkall på sine kristne prinsipper, for å opprettholde fellesskapet med en som ikke kjenner Gud.

Skilsmisse på grunn av uenighet. - Mange ekteskap som blir inngått i dag, kan ikke føre til annet enn elendighet. Likevel blir de unge grepet av tidsånden. Satan får dem til å tro at de må bli fortest mulig gift dersom de skal bli lykkelige, selv om de hverken er i stand til å styre seg selv eller forsørge en familie. De som ikke er villige til å jenke seg etter hverandre, burde ikke gå til et slikt alvorlig steg. Dette er en av de farligste fallgruber i vår tid, og mange får ødelagt både dette liv og det evige.

Følgene av blind kjærlighed.- - Alle evner som blir angrepet av den blinde kjærlighetens smittsomme sykdom, blir slavebundet og forkrøplet. Mange synes å miste all sunn fornuft, og deres oppførsel vekker motvilje hos alle som kjenner dem. . . . I mange tilfeller fører sykdomskrisen til et forhastet og umodent etkeskap. Når den første spenningen er over, når forelskelsens fortryllende kraft har forlatt dem, våkner de kanskje opp og ser sin virkelige situasjon. De passer ikke sammen, men er bundet til hverandre med livsvarige bånd. Et høytidelig løfte binder dem sammen, og det er med tungt hjerte de ser fremtiden i møte. I stedet for å gjøre det beste ut av situasjonen, vil mange svikte sitt ekteskapsløfte eller gjøre det åket som de frivillig har tatt på seg, så tungt og plagsomt som mulig. Det er ikke få som har tatt sitt eget liv i fortvilelse over sin skjebne.

Både mann og hustru burde gjøre det til sitt livsstudium å finne ut hvordan man kan unngå alt som skaper strid, og hvordan man skal oppfylle ekteskapspakten.'

Ta lærdom av andres erfaring. - A har egenskaper som Satan utnytter med stort hell. Hans erfaring kan lære den unge en verdifull lekse om ekteskapet. Hans kone fulgte sine egne føle1ser og innskytelser i valget av ektefelle og ikke fornuftige overveielser. Var deres ekteskap en følge av sann kjærlighet? På ingen måte, det var et resultat av innskytelser og blind, vanhellig lidenskap. Ingen av dem var i stand til å påta seg det ansvar som ekteskapet fører med seg. Ble deres kjærlighet sterkere og deres hengivelse dypere da det første rosenrøde skjæret var visket bort og de ble bedre kjent med hverandre? Smelter deres liv sammen til et vakkert og fullkomment fellesskap? Nei, det stikk motsatte skjedde. De laveste trekk ved deres karakter begynte å utvikle seg, og i stedet for å gjøre livet rikere og lykkeligere, førte ekteskapet med seg større og større problemer.'

I lang tid har jeg mottatt brev fra ulykkelige ektefeller, og de mange opprørende tilfeller jeg er blitt kjent med, er nok til å gjøre hjertet sorgtungt. Det er ikke lett å finne ut hvilke råd disse trenger, eller hvordan deres harde livsskjebne kan bli enklere å bære. Men deres sørgelige erfaring burde være en påminnelse til alle andre.'

neste kapitel