Det Kristne hjem kapitel 17. Fra side 85.     Fra side 114 i den engelske utgave.tilbake

Gjensidige Forpliktelser

Den enkeltes ansvar. - De to som forener sine interesser, har forskjellige egenskaper og forskjellig ansvar. Hver av dem har sine plikter å utføre, men en kvinne må aldri bli verdsatt etter hvor mye arbeid hun kan utføre - som et alminnelig trekkdyr. Som en klok og forstandig manns hustru skal hun spre en mild og fredfull ånd i familien. Til enhver tid burde hun spørre seg selv: "Er jeg slik en kvinne bor være?"

Hvordan kan min innflytelse bli gjennomtrengt av Kristi ånd? Mannen burde vise at han verdsetter hustruens arbeid.

Hustruen skal respektere sin mann. Mannen skal elske og beskytte sin hustru. På samme måte som ekteskapsløftet har forent dem, skal deres tro på Jesus Kristus gjøre dem til ett i ham. Det er ikke noe Gud gleder seg mer over, enn at ektefeller går sammen om å lære Jesus bedre å kjenne, og å bli stadig mer fylt av hans ånd.

Dere har nå plikter som dere ikke hadde før dere ble gift. "Så skal dere da . . . kle dere i et varmt hjertelag, i godhet og ydmykhet, i mildhet og tålmod!" "Lev i kjærlighet, liksom Kristus elsket oss." Legg merke til dette rådet: "De gifte kvinner skal underordne seg under mennene sine som under Herren selv. For mannen er kvinnens hode, slik Kristus er kirkens hode. ... Liksom kirken underordner seg under Kristus, skal en kvinne underordne seg under sin mann i alt. Dere menn skal elske hustruene deres, slik Kristus elsket kirken og gav seg selv for den. "

Guds undervisning til Eva. - Eva ble gjort kjent med den sorg og lidelse som skulle være hennes del. Herren sa: "Til din mann skal din attrå stå, og han skal råde over deg." Gud hadde skapt henne lik Adam. Dersom de hadde vært lydige mot Gud og i harmoni med kjærlighetens lov, ville de for alltid ha vært ett med hverandre. Men synden forstyrret dette forholdet, og nå kunne fellesskapet bare bli opprettholdt ved at den ene måtte underkaste seg den andre. Eva var den som først gjorde opprør mot Gud, hun falt i fristelse fordi hun hadde fjernet seg fra sin mann - i strid med Guds befaling.

Det var på grunn av hennes tilskyndelse at Adam syndet, og derfor ble hun nå underordnet sin mann. Dersom den falne rase hadde elsket prinsippene i Guds lov, ville denne bestemmelsen vært til velsignelse for dem, selv om den kom som en følge av synd. Men mannens misbruk av sin opphøyde stilling har ofte gjort kvinnens skjebne tung å bære.

Eva var fullkomment lykkelig ved sin manns side i Edens hage. Men i likhet med sine rastløse medsøstre i dag, ble hun smigret av håpet om å nå et høyere nivå enn det Gud hadde bestemt. I forsøket på å heve seg over sin opprinnelige tilstand, falt hun langt under den. Dette vil bli følgen for alle som nekter å ta opp livets plikter i tillitsfull tro, og i samsvar med Guds plan.

Kjærlighet og gjensidig respekt. - Ofte møter vi spørsmålet: "Skal en hustru oppgi sin egen vilje?" Bibelen understreker med all tydelighet ar mannen er familiens overhode. "Dere som er hustruer: Vær deres menn underordnet." Dersom dette påbudet endte her, ville alle være enige om at kvinnens stilling var lite misunnelsesverdig. Og i svært mange tilfeller er den vanskelig og full av prøvelser, og det ville vært bedre om det var færre ekteskap. Mange menn leser bare disse første ordene: "Dere hustruer skal underordne dere under deres menn." Men for å forstå meningen må vi ta med begrunnelsen: "Som det sømmer seg for kristne."

Gud ønsker at alle hustruer skal frykte og elske ham. Fullstendig underkastelse skal bare skje under Jesus Kristus som skapte oss alle til sine barn med en uendelig pris, sitt eget liv. Ingen kvinne kan ustraffet handle imot den samvittighet som Gud har gitt henne. Hennes personlighet må ikke gå opp i mannens, for hun er Kristi eiendom. Det er en stor feiltagelse å tro at hun i b ind hengivenhet skal gjøre som mannen ønsker i alle ting, når hun vet at dette vil være til skade både for hennes kropp og sinn. Hun er jo frikjøpt fra Satans slaveri. Det er en som har mer å si enn hennes mann. Det er hennes frelser, og hun må vise lydighet mot mannen pa den måten som Gud har beskrevet - "som det sømmer seg for kristne".

Når mannen krever at hustruen skal være fullstendig underkastet under hans vilje, når han fratar henne retten til å gi uttrykk for sin mening innenfor familiekretsen, frarøver henne all selvstendighet, er dette stikk i strid med Bibelens lære på dette punkt. Ved å tolke Guds ord på den måt

øver han vold mot ekteskapets opprinnelige henssikt. Hans forståelse går ganske enkelt ut på at han har rett til å styre etter eget forgodtbefinnende. Det har han imidlertid ingen rett til. Vi leser videre: "Dere menn skal elske deres hustruer og ikke være harde mot dem." Hvorfor skulle mannen være hard mot sin hustru? Selv om han har oppdaget mange feil hos henne, vil ikke en bitter og hard ånd rette på dette.

I samme grad som mannen er underordnet Gud: Mange menn gir verden er grunnfalskt bilde av Jesu Kristi forhold til menigheten ved den måten de behandler sin hustru pa. De holder seg ikke til Herrens ord. De krever at hustruen skal være lydig i alle ting. Men det har aldri vært Guds hensikt at mannen som overhode for familien skulle være enerådende når han ikke selv har underordnet seg under Kristus.

Han må la Jesus Kristus ta ledelsen i sitt liv dersom han skal gi andre et riktig bilde av forholdet mellom Kristus og menigheten. Dersom han er hard og rå, fremfusende, egoistisk og hovmodig, skulle han aldri nevne med et eneste ord at mannen er hustruens hode, og at hun derfor ma underkaste seg under ham i alle ting. For han er ikke Gud, og heller ikke ektemann i ordets sanne betydning. . . .

Alle ektemenn burde studere mønsteret og prøve å forsta betydningen av symbolet med Kristus og menigheten, slik det blir fremstilt i brevet til efeserne. Mannen skal representere Kristus i familien. Vil han fylle dette hellige ansvare: og stadig dra hustruen og barna nærmere Gud? Vil han omgi seg med en ren og høynende atmosfære? Vil han ikke være like omhyggelig med å fremelske Jesu kjærlighet som et stadig prinsipp i hjemmet, som han vil fremheve sin egen autoritet?

Alle menn og familiefedre burde sette seg grundig inn i Jesu ord, ikke på en ensidig måte, ved å dvele ved hustruens plikter, men i lyset fra korset søke å forstå sin oppgave som overhode i familien. "Dere menn skal elske hustruene deres slik Kristus elsket kirken og gav seg selv for den for å hellige den og rense den med badet i vann i kraft av et ord." Jesus døde på korset for å fri oss fra synd, og holde vårt sinn rent ved Den Hellige Ånds innflytelse.

Gjensidig overbærenhet. - Uten at Guds Ånd får gjennomtrenge vårt liv, vil det aldri bli virkelig fred og fellesskap i familien. En hustru som har Kristi Ånd, vil være nøye med hva hun sier. Hun vil styre sitt sinn og være underdanig, uten a oppfatte seg selv som en slave, men som mannens ledsager. Dersom mannen tjener Gud av et oppriktig hjerte, vil han ikke ønske å herske over sin kone. Han vil aldri være streng eller vilkårlig. Vi kan ikke vie atmosfæren i hjemmet for mye omtanke, for et hjem der Den Hellige Ånd er til stede, er et forbilde på himmelen. . . . Dersom den ene av ektefellene gjør en feil, bør den andre ikke vise en kald skulder, men kristelig overbærenhet7

Hverken mann eller hustru burde forsøke å herske over hverandre på en vilkårlig måte og tvinge hverandre til å gi etter for egoistiske ønsker. Ingen kan gjøre dette uten at den andres kjærlighet slokner. Vær vennlig, tålmodig og overbærende, omtenksom og høflig. Ved Guds nåde kan dere gjøre hverandre lykkelige og oppfylle ekteskapsløftet.

Gjensidig føyelighet. - Det er mange ektefolk som oppfører seg mot hverandre som uoppdragne og slemme barn. Begge tviholder på sin egen vilje, og ingen er villige til å gi etter. Slike forhold kan ikke føre til annet enn ulykke. Både mamn og hustru burde vise langt større føyelighet. Lykken trives ikke i en atmosfære der den enkelte er opptatt av å tilfredsstille seg selv.

Dersom vi ikke har lært Kristi mildhet og ydmykhet, vil ofte barnets impulsive og tankeløse holdning komme til syne og skape motsetninger. Den sterke og ukontrollerte viljen overtar styringen. De trenger å studere Paulus' ord: "Da jeg var barn, talte jeg som et barn, tenkte jeg som et barn, dømte jeg som et barn. Men da jeg ble mann, la jeg av det barnslige."

Om å løse familieproblemer. - Selv om ektefellene forsøker å dele pliktene på en rettferdig måte, er det ikke lett å rette på vanskeligheter innenfor familien, hvis de ikke har overgitt sitt hjerte til Gud. Hvordan kan mann og hustru trekke i forskjellig retning og samtidig bevare kjærligheten og samholdet? De burde ha felles interesser i alt som har med hjemmet å gjøre. Hustruen burde gjøre alt hun kan for å støtte sin marn, for han skal stå som familiens overhode.

Råd til uharmoniske familier. - Du har en feil innstilling. Når du gjør deg opp en mening, tenker du ikke ordentlig igjennom saken og overveier følgene av å holde fast på dine oppfatninger. Du knytter dem på en uoverveid måte inn i samtaler og bønner, selv om du vet at din hustru er uenig i dine synspunkter. I stedet for å vise respekt for hennes følelser og unngå å komme inn på de emner der motsetningene er størst, har du med overlegg dvelt ved ømtålige synspunkter. Med en nærmest ufølsom stahet har du gitt uttrykk for dine meninger, uten å ta hensyn til dem du omgås. Du har følt at andre ikke hadde noen rett til å hevde synspunkter som var forskjellige fra dine. Slike frukter vokser ikke på det treet som Kristus har plantet. Min bror og søster, lukk opp hjertets dør så Jesus kan komme inn. La ham få bo i sinnets tempel. Hjelp hverandre å overvinne de hindringer som finnes i ethvert ekteskap. Det kreves kamp for å overvinne fienden som er djevelen, og dersom dere venter at Gud skal hjelpe dere i denne kampen, må dere stå sammen, fast bestemt på å seire. Dere må forsegle leppene for ikke å tale et eneste unyttig og skadelig ord, selv om dere må falle på kne og rope høyt: "Herre, fri meg fra Satans angrep."

Kristus skaper samhold. - Dersom Guds vilje blir oppfylt, vil mann og hustru respektere hverandre og utvikle kjærlighet og tillit. Alt som truer freden og samholdet i familien, burde lukes bort med fast hånd, slik at vennlighet og tillitsfull kjærlighet kan få vokse fritt. Når vår omgang med andre mennesker er preget av ømhet, overbærenhet og kjærlighet, vil den samme ånd bli gjenspeilt og lyse opp vår vei. Når Guds Ånd får sette sitt stempel på hjertene, vil ingen være uskikket for ekteskapet. Dersom Kristus får vinne skikkelse i oss, han som er håpet om herlighet, vil hjemmet være preget av kjærlighet og samhold. To hjerter der Kristus bor, vil alltid være enige. De er begge på vei mot det sted som Kristus er gått bort for å gjøre i stand til alle som elsker ham.

neste kapitel