Det Kristne hjem kapitel 24. Fra side 122.     Fra side 162 i den engelske utgave.tilbake

FAMILIENS STØRRELSE

En urett mot mødrene, barna og samfunnet. - Det finnes foreldre som fyller hjemmet med hjelpeløse, små barn som er helt avhengige av foreldrenes omsorg og opplæring, uten å tenke på om de kan forsørge og oppdra en stor familie. . . . Dette er en stor urett, ikke bare mot moren, men også mot barna og mot samfunnet.

Foreldrene burde alltid tenke på barnas beste i fremtiden. De burde ikke være tvunget til å bruke det meste av tiden til anstrengende arbeid for å forsørge familien.!

Før vi setter barn til verden, bør vi finne ut om Gud blir æret eller vanæret ved det. Alle som tenker på å gifte seg, bør huske at ekteskapet skal ære og opphøye Gud fra første stund og hvert eneste år av deres samliv.

Hensynet til morens helse. - Det hviler et stort ansvar på foreldrene. Derfor bør de nøye overveie om det er riktig å sette barn til verden. Er moren sterk nok til å ta seg av barna? Er faren i stand til å oppdra og utdanne dem på den rette måten? Barnets egen fremtid teller ikke alltid med i vurderingen. Ofte har behovet for å tilfredsstille egne lyster og lidenskaper en mer fremtredende plass. På mange mødre legges det tunge byrder som undergraver deres livskraft og lammer deres åndelige styrke. Mismodig og med nedbrutt helse må hustruen ofte ta seg av en flokk med små barn. Naturligvis er hun ikke i stand til å gjøre det slik hun burde. Barna får ikke den opplæring de burde ha og vokser opp til vanære for Gud. De sprer en dårlig innflytelse rundt seg og drar mange med seg inn under Satans herredømme.

Andre faktorer som bør telle med. - Gud ønsker at alle foreldre skal handle som fornuftsvesener og leve slik at alle barna får en oppdragelse etter Guds vilje, og slik at moren har tilstrekkelig tid og overskudd til å oppdra dem så de engang kan ferdes sammen med himmelens engler. Det kreves både mot og karakterstyrke å gjøre sin plikt i kjærlighet og gudsfrykt, og oppdra barna til gode familiemedlemmer og samfunnsborgere.

Alle ektemenn burde ha dette i tanke slik at ikke husmoren blir overanstrengt og overmannet av mismot. Han er ansvarlig for at hun er i stand til å ta seg av de små på en fullgod måte, og oppdra dem som Guds barn.

Foreldre må ikke øke familien hurtigere enn at de kan gi barna den tid og oppdragelse de trenger. Det er dypt urettferdig at en mor skal føde et barn hvert år. Det hindrer henne i å være sammen med andre mennesker, legger en demper på livsgleden og skaper ofte ulykkelige forhold i hjemmet. Barna får ikke den omsorg og opplæring de har krav på, og som foreldrene burde føle som sin plikt å gi dem.

Råd til foreldrene i en stor familie. - Det er viktig å spørre seg selv om barna oppdras til å styrke innflytelsen hos mørkets makter og fylle deres rekker, eller om de oppdras for Kristus. Dersom dere ikke makter å ta dere av barna og forme deres karakter etter Guds mønster, er det til alles beste at færrest mulig av disse hjelpeløse små må lide under en mangelfull oppdragelse.

Dersom moren ikke er i stand til å oppdra barna på en klok og samvittighetsfull måte helt fra de er små, og til å styre hjemmet i sann tro og gudsfrykt og utvikle rene karaktertrekk hos sine barn, er det synd å øke familien. Gud har gitt dere fornuft, og han krever at dere skal bruke den.

Når dere som foreldre er klar over at dere mangler kunnskap om hvordan dere skal oppdra barna for Kristus, bvorfor studerer dere ikke da dette viktige emnet? Hvorfor fortsetter dere å sette barn til verden som fyller Satans rekker? Tror dere Gud gleder seg over en slik utvikling?

Når dere vet at en stor familie tærer på overskuddet, når dere ser at moren får en stor barneflokk å ta seg av, og at det er for kort tid mellom fødslene til at hun kan gjøre det arbeidet som hviler på henne hvorfor tenker dere da ikke mer på alle disse sikre følgene? Hvert eneste barn tærer på morens overskudd, og når foreldrene ikke bruker sin fornuft på dette området, har de ikke noen mulighet til å oppdra sine barn etter sunne prinsipper. Gud vil at alle foreldre skal betrakte dette i evighetsperspektiv.

Økonomiske betraktninger. - Alle foreldre må være sikre på at de kan forsørge sine barn. De har ingen rett til å sette barn til verden dersom de blir til byrde for andre. Har de en sikker levevei slik at de kan være økonomisk uavhengige? Dersom dette ikke er tilfelle, begår de en forbrytelse ved å sette barn til verden uten å kunne gi dem det de trenger av mat, klær og kjærlig omsorg.

Ofte er det de som har minst forstand på å behandle penger og til å forsørge en familie, som fyller hjemmet med barn, mens de som er bedre skikket til det, ikke har flere barn enn de kan ta hånd om. De som ikke er i stand til å ta vare på seg selv, burde ikke sette barn til verden.

Problemene overføres til menigheten. - Mange som knapt kan brødfø seg selv når de er alene, velger å gifte seg og få familie, selv om de vet at de ikke har noe å underholde den med. Og det verste av alt er at de heller ikke kan styre en familie. Hele livet - også familielivet - er preget av deres utøylede og slappe vaner. De mangler selvkontroll, er lidenskapelige, utålmodige og irritable.

Når slike kommer inn i menigheten, føler de seg ofte berettiget til hjelp fra dem som er bedre stilt, og dersom deres forventninger ikke blir oppfylt, anklager de gjerne menigheten for ikke å leve opp til sin tro. Hvordan skal vi stille oss i slike situasjoner? Skal vi ta midlene fra Guds verk og bruke dem for å støtte disse store familiene? Nei. Foreldrene må selv bære sitt ansvar. I alminnelighet vil de ikke bli dårligere stilt etter at de begynte å holde sabbaten enn de var før.

Hvem skal være misjonærer? - Når man skal sende misjonærer til fjerne land, bør man velge slike som 124 kan behandle penger, som ikke har for stor familie og som innser hvor kort tiden er og hvor mye arbeid som venter på å bli utført. Alle som ser på sitt liv fra denne synsvinkelen, vil ikke fylle sitt hjem med barn, men gi avkall på alt som kan hindre i den viktigste av alle oppgaver. Dersom hustruen vier sitt liv helt til Gud og er fri til å gjøre en innsats, kan hun stå ved sin manns side og utføre like mye som ham. Gud har gitt kvinnen særlige talenter, og hun kan ære sin frelser ved å oppdra sønner og døtre til å bli Guds barn. Men mange som kunne vært dyktige arbeidere, blir holdt hjemme for å ta seg av de små.

Vi trenger misjonærer som fyller sin oppgave i ordets rette betydning, som vil legge alle selviske betraktninger til side og gi Guds sak førsteplassen i livet, slike som vil gå dit Herren sender dem og gjøre alt de kan for å spre kunnskap om sannheten. På misjonsmarken er det behov for menn med hustruer som elsker og frykter Gud og som kan hjelpe dem i arbeidet.

Mange som har familie, reiser ut for å virke, men de vier seg ikke helt og fullt til arbeidet. Deres sinn blir dratt i to retninger. Hustru og barn legger beslag på tiden og avholder dem ofte fra å dra til steder der Gud har en gjerning for dem, fordi de føler at de må være i nærheten av hjemmet.

neste kapitel