Det Kristne hjem kapitel 25. Fra side 126.     Fra side 167 i den engelske utgave.tilbake

OMSORG FOR NØDSTEDTE BARN

Foreldreløse barn. - Mang en far som er lagt til hvile i troen, og i tillit til Guds evige løfter, har overlatt sine kjære i Guds varetekt. Hvordan sørger så Gud for slike ulykkelige små barn? Han sender ikke manna fra himmelen, eller ravner med brød, men han gjør et annet under som er like stort. Han forandrer menneskesinnet, driver selviskheten ut, og åpner medmenneskelighetens kilder. Han prøver sine etterfølgeres kjærlighet ved å la dem ta seg av en av disse ensomme og hjemsøkte små.

De som har tatt imot Guds kjærlighet, bør åpne sitt hjerte og sitt hjem for disse barna. . . .

Det er en stor oppgave å ta seg av dem som har mistet sine kjære foreldre og ikke lenger er under hjemmets stille og mildnende innflytelse. Mange av dem har kanskje arvet dårlige karaktertrekk, og dersom de blir overlatt til å vokse opp i uvitenhet, vil de etter hvert knytte forbindelser som leder dem ut i urenhet og forbrytelse. De må komme inn i gunstige forhold for å utvikle en karakter etter Guds mønster. Vi må hjelpe dem til å bli Guds barn.!

Menighetens ansvar. - De barn som har mistet far eller mor, er overlatt til menighetens omsorg og beskyttelse. Kristus ber sine etterfølgere om å ta seg av disse hjelpeløse barna og oppdra dem for ham. De som gjør det, skal ikke miste sin lønn.

Jeg har lagt merke til mye selviskhet på dette området. Mange er uvillige til å ta seg av foreldreløse barn, dersom det ikke kan tjene deres egne interesser. De synes ikke å bry seg det aller minste om barnets skjebne. De unndrar seg sitt ansvar. I likhet med Kain sier de: "Ær jeg min brors vokter?" De ønsker ikke å bli forstyrret i sin selviske fred, og vil ikke gi avkall på sin makelighet for å ta imot et av disse foreldreløse barn i sitt hjem. Med stor likegyldighet overlater de dem i armene til verdslige mennesker, som ofte er mer villige til å ta seg av dem enn mange som kaller seg kristne.

På Guds store dag vil det bli spurt etter dem som de hadde mulighet til å redde. Da vil ikke noen av de unnskyldningene de fant på, være gyldige lenger. De har unnlatt å gjøre sin plikt fordi det ikke var til deres egen fordel. Det er blitt vist meg at de som ikke benytter disse anledningene til å gjøre noe for Jesus,. vil fa høre ordene: "Det dere ikke gjorde mot en av disse minste, har dere heller ikke gjort mot meg."'

En oppfordring til barnløse ektepar. - Noen av dem som ikke har barn selv, burde lære seg å vise kjærlighet og omsorg for andre barn. Kanskje blir de ikke sendt som misjonærer til fjerne himmelstrøk, men Gud har likevel en gjerning for dem der de bor. I stedet for å vise så stor oppmerksomhet og hengivenhet mot umælende kjæledyr, kan de utnytte sine beste krefter og mest verdifulle egenskaper i forholdet til mennesker, som har en himmel å vinne og ,et helvete å unnfly. De bør ofre sin oppmerksomhet på små barn, på å forme deres karakter etter det guddommelige forbilde.

Det er mange hjemløse som trenger din kjærlighet. I stedet for å lukke ditt hjerte for medlemmer av den menneskelige familie, bør du forsøke å hjelpe dem til å bli kjent med Gud og til å elske hans bud. Det er nok av oppgaver for dem som ønsker å gjøre noe. Menigheten vil bli beriket ved et slikt arbeid, både når det gjelder medlemsantall og åndelig trivsel. Alle kan være med på å hjelpe de hjemløse og foreldreløse.

Hvis de som ikke har barn, men som Gud har gitt midler å forvalte, ville åpne sitt hjerte og ta seg av ulykkelige barn som trenger kjærlighet, omsorg, hengivenhet og materiell hjelp, ville de være langt lykkeligere enn de er i dag. Så lenge et ungt menneske, som ikke har en fars omsorg eller en mors ømme kjærlighet å støtte seg til, blir utsatt for våre dagers malstrøm av ødeleggende innflytelse, er det alltid en eller annens plikt å overta foreldrenes plass. Vi bør lære oss å gi uttrykk for kjærlighet, hengivenhet og hjertevarm medfølelse.

Alle som kaller Gud sin far, og tror at han engang vil ta dem hjem til seg, bør føle det som sin hellige plikt å være venner med de venneløse og foreldre til de foreldreløse. De bør hjelpe dem som sitter alene med en barneflokk og være til nytte og hjelp i all menneskelig nød.

Bør predikantfamilier adoptere barn? - Der er mange som har spurt meg om en predikanthustru bør ta til seg små barn. Jeg vil svare at hun kan utføre et verdifullt arbeid ved å ta seg av og oppdra hjemløse barn, dersom hun ikke har til hensikt eller har mulighet for å delta i evangelisk arbeid utenfor hjemmet. Men hun bør først og fremst ta seg av barn etter trosfeller. Gud vil lønne dem som åpner sitt hjem for foreldreløse barn.

Dersom predikanthustruen kan være med på å undervise andre om frelsen, bør hun vie sine krefter til dette arbeidet. Hun bør være en støtte for sin mann, hjelpe ham i arbeidet, og styrke sin forståelse og evne til å bringe evangelier til andre. Alle ydmyke og målbevisste kvinner som er blitt forandrer ved Kristi nåde,kan utføre et stort arbeid ved å besøke dem som trenger hjelp og spre lys til motløse mennesker. De kan oppmuntre dem som er nedtrykt ved å be sammen med dem og lede deres oppmerksomhet til Kristus. Slike kvinner burde ikke ofre all sin tid og styrke på et eneste lite hjelpeløst menneske som krever stadig omsorg og oppmetksomhet. Det et å binde sine hender med altfor sterke bånd.

Gi foreldreløse barn et hjem. - Så langt det står i din makt, bør ditt hjem være et tilfluktssted for de hjemløse. Dette er en oppgave alle kan ta del i. Jesus oppfordret Peter om å fø hans lam. Disse ordene er like mye rettet til oss, og ved å åpne våre hjem for dem som trenger det, er vi med på å oppfylle vår frelsers oppfordring. La ikke Jesus bli skuffet over din holdning.

Disse barna kan du oppdra til Jesu etterfølgere. De er Guds eiendom. Be om hans hjelp til å forme deres karakter etter Jesu forbilde. Skal vi ikke ta på oss denne hellige oppgaven?' (For videre studium av dette, se "Welfare Ministry".)

Guds folk vil bli prøvd. - For mange år siden ble det vist meg at Guds folk ville bli prøvd nettopp på dette punktet. Mange vil miste sitt hjem fordi de tar imot sannheten. Motstand og forfølgelser vil frarøve mange troende deres hjem, og Gud forventer at vi skal åpne dørene for disse ulykkelige menneskene. Ved en senere anledning er jeg igjen blitt minnet om at Gud vil prøve sine barn på en særskilt måte når det gjelder dette ansvaret. Kristus ble fattig for vår skyld, for at vi skulle bli rike ved hans fattigdom. Han ofrer mye for å skape et hjem for dem som er fremmede og utlendinger i 129verden, på vei mot et himmelsk fedreland.

neste kapitel