Det Kristne hjem kapitel 45. Fra side 205.     Fra side 264 i den engelske utgave.tilbake

MORENS FREMSTE PLIKT ER Å OPPDRA BARNA

Riktig opplæring åpner for uendelige muligheter. - Gud øyner uendelige muligheter i hvert eneste lite menneskebarn. Han vet at dersom barnet får den rette oppdragelse, kan det være med på fremme det gode i verden. Det er med spent forventning og interesse han våker over foreldrene for å se om de vil føre hans planer ut i livet, eller om de på grunn av en misforstått snillhet vil ignorere dem og dermed ødelegge barnet for tid og evighet. Å forme dette hjelpeløse og tilsynelatende ubetydelige lille vesen til et rent og sterkt menneske til Guds ære og til gagn for andre, er en stor og ansvarsfull gjerning. Foreldrene må ikke la noe komme mellom dem og de forpliktelser de har overfor sine barn.

For Gud og fedrelandet. - De som holder Guds lov, vil se på sine barn med en uforklarlig følelse av håp og frykt. De undrer seg på hvilken side de vil stille seg i kampen mellom godt og ondt. Mang en oppriktig og engstelig mor stiller seg selv spørsmålet: "Hvilket standpunkt vil de ta? Hvordan kan jeg forberede dem til å gjøre det som er rett og til å ta del i kampen på riktig side, slik at de kan få del i Guds herlighet når Jesus kommer?"

Det hviler store forpliktelser på dere, mødre. Selv om dere ikke har plass i en nasjonalforsamling. . . kan dere utrette en stor gjerning for Gud og for det landet dere bor i. Dere kan lære opp barna. Dere kan hjelpe dem til å forme en karakter som ikke lar seg rokke eller påvirke av det onde, men som kan få andre til å gjøre det som er rett. Ved å be i oppriktighet og tro kan dere gripe fatt i den arm som beveger verden.

Det er i barne- og ungdomstiden at opplæringen bør skje. Det er i denne tiden barna oppdras til å bli nyttige mennesker. De bør lære seg å ta del i alle de plikter som er knyttet til det daglige liv i hjemmet, og foreldrene kan gjøre disse pliktene så hyggelige som mulig ved å være vennlige og ved å gi råd og anerkjennelse.

Mange forsømmer opplæringen i hjemmet. - Uansett hvor mye man skryter av de fremskritt som er gjort når det gjelder utdannelsesmetoder, er likevel opplæringen av barna kommet inn i en bakevje. Det er hjemmet som først og fremst har sviktet. Foreldrene innser ikke sin plikt. Særlig gjelder dette mødrene. De har hverken den tålmodighet som skal til for å undervise, eller den visdom som er nødvendig for å lede de små på rett vei.

Det er altfor sant at mødrene ikke alltid er på sin post i trofasthet mot sitt kall. Gud krever ikke noe av oss som vi ikke kan utføre i hans kraft og som ikke er til beste for oss og våre barn.

Mødre bør søke guddommelig hjelp. - Dersom mødrene kunne innse hvor viktig den gjerning er som de er opptatt med, ville de bruke mer tid til stille bønn. De ville bringe barna frem for Jesus, be om hans hjelp og støtte og trygle Gud om visdom til å utføre sin hellige plikt på den rette måten. Moren bør utnytte alle muligheter til å forme og danne barnas holdninger og vaner. Hun bør omhyggelig følge med i deres karakterutvikling, forsøke å undertrykke alle dårlige trekk og fremelske de karaktertrekk som ikke er til stede i ønskelig grad. Hennes eget liv bør være et rent og edelt eksempel for dem som Gud har betrodd til hennes omsorg.

Moren bør ta fatt på arbeidet med mot og styrke, i tillit til at Gud vil hjelpe henne i hennes anstrengelser. Hun bør aldri slappe av i likegyldig tilfredshet, og ikke gi seg før hun ser at barnas karakter gradvis blir høynet, og at de får høyere mål i livet enn å tilfredsstille seg selv.

Vi er ikke klar over hvor stor makt det ligger i en bedende mors innflytelse. Hun tar Gud med i alt hun gjør. Hun fører barna frem for nådens trone, overlater dem til Jesus og bønnfaller ham om hjelp og støtte. Den innflytelse slike bønner har på barna, er som et livets kildespring. Når moren ber i tro, vil hun få styrke fra Gud. Å forsømme plikten til å be sammen med barna, er ensbetydende med å miste noe av det mest verdifulle som står til vår rådighet, en av de største hjelpekilder midt i alle vanskeligheter og byrder som er knyttet til vår livsgjerning.

Den makt som ligger i en mors bønner, kan ikke bli verdsatt høyt nok. Den mor som kneler ned sammen med sine sønner og døtre under alle omskiftende forhold i løpet av barndommen og gjennom de farefulle ungdomsårene, vil først i dommen få vite hvilken innflytelse dette har hatt på barnas senere liv. Dersom moren i tro har overgitt sitt liv til Guds Sønn, kan hun med sin ømme hånd holde sønnen tilbake fra fristelsens makt, og hindre sin datter i å gi etter for synd. Når lidenskapene kjemper for å få herredømmet, kan kjærlighetens makt og morens faste og dempende innflytelse styrke sinnet til å holde fast ved det som er rett.

Når besøkende forstyrrer familierytmen. - Dere bør ta tid til å samtale og be sammen med de små, og ikke tillate noe å forstyrre samfunnet med Gud og med barna. Dere bør forklare tilfeldige besøkende at Gud har gitt dere en oppgave å utføre, og at dere ikke har tid til tomt snakk. Dere må være klar over at dere er opptatt med en gjerning som har følger for tid og evighet. Deres fremste plikt gjelder barna.

Barna bør komme foran alle besøkende og foran alle andre hensyn. . . . Dere må ikke forsømme deres plikt overfor barna i deres første leveår. Det finnes ikke et eneste tidspunkt i barnets liv da denne regelen kan settes til side.

Send ikke barna utendørs for at dere kan undcrholde gjestene, men lær dem å være rolige og vise respekt når dere har besøk.

Mødre skal være gode forbilder. - Jeg vil oppfordre alle mødre til å ta vare på de dyrebare øyeblikkene. Husk at det kommer en tid da dere ikke lenger har mulighet til å påvirke og oppdra barna. Men dere kan være forbilder for dem i alt det som er rent og edelt og godt. Sørg for at barna deler dine interesser.

Selv om dere kommer til kort i alt annet, må dere være effektive og grundige på dette området. Selv om barna bare fyller den minste plassen i Guds plan for det gode, må dere ikke betrakte livet som mislykket og se tilbake på det med samvittigbetsnag, dersom de forlater hjemmet med rene og dydige karaktertrekk.

Små barn er som speil der moren kan se sine egne vaner og holdninger. Dette burde minne henne om hvor forsiktig hun må være i sin atferd og med hva hun snakker om når barna er til stede. De karaktertrekk hun ønsker å se hos barna, må hun utvikle i sitt eget liv.

Sett høyere mål enn verden har. - Moren må ikke la seg styre av de oppfatninger som er gjengs blant verdslige mennesker og heller ikke arbeide for å nå opp til verdens standard. Hun må selv avgjøre hva livets store mål er, og så sikte inn alle sine anstrengelser på å nå det. På grunn av tidsnød kan hun kanskje forsømme mange huslige gjøremål uten at det får alvorlige følger. Men hun kan ikke forsømme å oppdra sine barn uten at det vil straffe seg. Barnas mangelfulle karakter vil vitne om at hun ikke har vært trofast mot sin plikt. Alle onde trekk hos barna som hun ikke forsøker å rette på, alle dårlige vaner, ulydighet og mangel på respekt og all form for lathet og uoppmerksomhet, vil kaste et vanærende lys over henne og gjøre livet tungt.

Barnas skjebne ligger for en stor del i morens hender. Dersom du ikke gjør din plikt, vil de kanskje gå inn i Satans rekker og støtte ham i arbeidet med å ødelegge menneskeliv. Men dersom du trofast lærer dem det som er rett, og gjennom ditt eget liv er et forbilde for dem, kan du lede dem til Kristus. Da vil de gå ut i verden og påvirke andre i riktig retning, og du kan kanskje bli et middel til at mange mennesker blir frelst.

Fremelsk det gode, under trykk det onde. - De som er foreldre, er kalt til å samarbeide med Gud ved å oppdra sine barn i kjærlighet og gudsfrykt. Ikke noe bedrøver ham mer enn når vi forsømmer å oppdra barna på den rette måten. . . .

Med samvittighetsfull omtanke bør de våke over barna, over deres ord og handlinger, ellers vil Satan vinne innflytelse over dem. Det er hans høyeste ønske å motarbeide Guds hensikt. Foreldrene må arbeide med vennligbet, ømhet og levende interesse når de skal oppdra barna. De må fremelske alle gode trekk og undertrykke alle dårlige trekk som kommer til syne i barnas karakter.

Gleden over vel gjort gjerning. - Barna er Herrens egen arvelodd, og vi skal gjøre regnskap for hvordan vi behandler hans eiendom. Å oppdra og lære opp barna til å bli Guds barn er den største tjeneste foreldrene kan gjøre for Gud. Det er en tjeneste som krever tålmodig arbeid, et helt liv i trofast, utholdende innsats. Ved å forsømme den oppgaven Gud har gitt oss, viser vi oss som utro tjenere. . . .

I kjærlighet, tro og bønn bør foreldre virke for sin familie, inntil de kan møte Gud og si: "Her er jeg og de barn Herren har gitt meg..

neste kapitel