Det Kristne hjem kapitel 46. Fra side 210.     Fra side 270 i den engelske utgave.tilbake

STEMOREN

Råd til en stemor. - Ditt ekteskap med en som har barn fra før, vil vise seg å være til ditt beste. . . . Du stod i fare for å bli selvopptatt. Du har verdifulle kataktertrekk som trenger å bli vekket til live. . .

Under de nye forhold vil du lære gjennom erfaring hvordan du skal behandle menneskesinn. Ved å ta deg av barna vil du fremelske ømme, kjærlige og hengivne følelser. De forpliktelser som omsorgen for familien legger på deg, vil vise seg å være til ditt beste. Barna vil være som en verdifull lærebok for deg, og dersom du leser samvittighetsfullt i den, vil du få oppleve en rik glede. Omsorgen for dem vil styrke ditt tankeliv og utvikle kjærlighet, ømhet og medfølelse. Selv om disse barna ikke er av ditt eget kjøtt og blod, er de blitt dine gjennom ekteskapet med deres far, og det er din plikt å ta deg av dem og oppdra dem i kjærlighet. Din daglige omgang med dem vil vekke til live tanker og planer som også er til ditt eget beste. . . .

Den erfaringen du vil få i hjemmet, vil frigjøre deg fra de selvopptatte forestillinger som truet med å ødelegge ditt arbeid, og vil forandre den steile holdning som trenger å bli oppmyket og fortrengt.

Du trenger å utvikle mer ømhet og større medfølelse for å kunne få kontakt med dem som hungrer etter milde, kjærlige og oppmuntrende ord. Barna vil lokke frem slike karakter trekk og hjelpe deg til å utvikle storsinn og sunn dømme kraft. Når du dag etter dag er sammen med dem og behandler dem i kjærlighet, vil du lære å bli mer mild og forståelsesfull mot mennesker som har det vondt.

En stemor som manglet kjærlighet. - Du var glad i mannen din, og giftet deg med ham. Du visste at dette også var et løfte om å bli mor til barna hans. Men jeg innså at du ikke strakk til på dette området. Du mangler flere vesentlige egenskaper. Du er ikke virkelig glad i barna til den mannen du har knyttet deg til. Med mindre det skjer en fullstendig forandring med deg, og dersom du ikke endrer din oppførsel og din måte å styre hjemmet på, kommer du til å ødelegge de dyrebare edelstener som er overlatt til deg. Kjærlighet, uttrykk for hengivne følelser, er en vesentlig del av oppdragelsen. . . .

Du gjør livet surt for de små - særlig for døtrene. Hvor er varmen og hengivenheten, den kjærlige omsorgen og den tålmodige overbærenheten? Hatet har flyttet inn i ditt vanhellige hjerte og drevet kjærligheten ut. Din munn flyter over av dømmende ord. Det er lenge mellom hver gang du taler rosende og oppmuntrende til barna. Den harde og frastøtende måten du oppfører deg på, og din ufølsomme holdning, virker på døtrene dine som vinterstormer og hagl på en liten blomst. Den bøyer seg hit og dit i stormkastene inntil livet ebber ut, og den ligger der knust og ødelagt.

Den måten du styrer hjemmet på, vil gradvis tørke ut kjærlighetens kilde og knuse gleden og håpet i barnesinnet. Det sørgmodige uttrykket i øynene til dine døtre vekker ikke medfølelse og ømhet hos deg. I stedet behandler du dem med utålmodighet og åpen avsky. Om du bare vil, kan du forandre ansiktsuttrykket deres fullstendig, slik at det bærer preg av liv og tillitsfull glede. . . .

Barn er som regel flinke til å lese ansiktsuttrykket hos moren. De merker fort om hun er glad i dem eller ikke. Du er ikke klar over hva du virkelig gjør. Skal man ikke vise ømhet når man ser det sørgmodige ansiktet og hører sukkene fra et nedtrykt hjerte som lengter etter kjærlighet?

Følgene av overdreven strenghet. - For en tid siden ble det vist meg hva som er galt med fru J. Jeg gjorde henne oppmerksom på hennes feil. I mitt siste syn så jeg imidlertid at hun stadig holder fast ved dem, og at hun fremdeles er kald og ufølsom overfor sine stebarn. Hun nøyer seg ikke med å irettesette barna for alvorlige forseelser, men også for småting som hun burde ha oversett. Det er galt å minne om feil og mangler til stadighet. Kristi Ånd kan ikke bo i et dømmesykt hjerte.

Hun er tilbøyelig til å overse barnas gode karakteregenskaper, og glemmer å rose dem når de gjør det som er rett. Men hun er alltid rede til å slå ned på alt som er galt. Er det rart at barna blir mismodige og likegyldige? Det onde i barnehjertet blir vekket til live og kommer til uttrykk. Et barn som stadig blir klandret, vil etter hvert få en likegyldig holdning, og de onde lidenskaper vil trenge frem, uansett hvilke følger det får. . . .

Søster J. bør fremelske kjærlighet og medfølelse, og behandle de stakkars morløse barna som er betrodd henne, med ømhet og hengivenhet. Dette ville gjøre barna godt, og fra dem ville Guds kjærlighet strømme tilbake til henne.

Når det kreves dobbel omsorg. - De barna som er blitt frarøvet morens ømme kjærlighet, har lidt et nesten uopprettelig tap. Ingen kan fylle plassen etter en mor. Men når en kvinne våger å påta seg morens ansvar, hviler det en særlig stor byrde på henne. Ved å anstrenge seg til det ytterste for å behandle barna så kjærlig og overbærende som mulig, kan stemoren til en viss grad erstatte tapet av moren.

neste kapitel