Det Kristne hjem kapitel 47. Fra side 213.     Fra side 273 i den engelske utgave.tilbake

EN OPPMUNTRING TIL MØDRENE

(213)Jesus velsignet barna. - Da Jesus var på jorden, hendte det ofte at mødre kom med barna sine til ham for at han skulle legge hendene på dem og velsigne dem. Ved å gjøre dette viste de at de trodde på Jesus. De gav også til kjenne sin oppriktige interesse for barnas beste, og sin dype ansvarsfølelse for det Gud hadde betrodd dem. rett

(213)Disiplene kunne imidlertid ikke innse hvorfor mødrene skulle trenge seg frem og forstyrre Mesteren bare for de små barnas skyld. Men da de sendte mødrene vekk, irettesatte Jesus dem og befalte folkemengden å slippe frem disse trofaste mødrene og barna deres. "La de små barn være, og hindre dem ikke fra å komme til meg. For himmelriket hører slike til." rett

(213)Da mødrene nærmet seg langs de støvete veiene, så Jesus de skjelvende leppene og tårene i øyekroken idet de sendte opp en stille bønn til Gud. Han hørte hvordan disiplene irettesatte dem, og gav øyeblikkelig beskjed om å la dem være i fred. Hans kjærlighet hadde også rom for barna. Han tok dem i armene og velsignet dem, og han lot dem sove med hodet mot brystet hans. rett

(213)Jesus oppmuntret mødrene med tanke på deres daglige arbeid. Dette var til stor trøst for dem. Når de senere tenkte på Jesu nåde og godhet, og hva de hadde opplevd denne minneverdige dagen, ble de fylt med glede og takknemlighet. Hans milde og kjærlige ord hadde fjernet byrden og gitt dem nytt mot og håp. All tretthet ble liksom feid bort. rett

(213)Dette kan være til oppmuntring for mødre til alle tider. Når de har gjort alt som står i deres makt for barna, kan de overlate dem til Jesus. Selv det lille spedbarnet i morens armer er dyrebart i hans øyne. Når moren av hele sitt hjerte lengter etter hjelp hun ikke selv kan gi og etter den nåde hun ikke kan frembringe, og hun legger seg selv og barna sine i Jesu armer, vil han ta imot dem og hjelpe dem. Han vil gi dem håp og fred og fylle deres sinn med glede. Dette er en vidunderlig forrett som Jesus har lovt alle mødre. rett

(214)Jesus har omsorg for alle mødre. - Fra Kristus, himmelens konge, lød denne innbydelsen: "La de små barn være, og hindre dem ikke fra å komme til meg. For himmelriket hører slike til Han sendte ikke barna til rabbinerne og heller ikke til fariseerne, for han visste at de ville lære dem å fornekte sin beste venn. Mødrene som brakte barna til Jesus, gjorde det som var rett. . . . rett

(214)Også i dag bør mødre ta sine barn med til Jesus. De som forkynner evangeliet, bør ta barna i armene sine og velsigne dem i Jesu navn. Tal ømme og vennlige ord til de små, for Jesus tok de små lammene i sin hjord i armene og velsignet dem. rett

(214)Mødre bør gå til Jesus med sine vanskeligheter. Hos ham vil de finne den hjelp og støtte de trenger i omsorgen for barna. Når en sliten mor ønsker å legge sine byrder ned ved Frelserens føtter, vil hun alltid finne at døren står åpen. Han . . . innbyr fremdeles mødre å komme med sine små, slik at han kan få velsigne dem. Selv spedbarnet i morens armer kan få bo i den allmektiges skygge, når moren kommer til ham i bønn og tro. Døperen Johannes var fylt med Den Hellige Ånd fra fodselen av. Dersom vi lever i et nærr samfunn med Gud, kan vi forvente at Guds Ånd vil lede og danne barna våre på samme måte, helt fra de er ganske små. rett

(214)Barnehjertet er mottagelig. - Han [Kristus] var sammen med de uanselige, de som trengte hjelp og som var nedtynget. Han løftet de små barna opp i armene sine og levde seg inn i de unges tankegang. I hans store, kjærlige hjerte var det rom for alle deres lengsler og behov, alle deres fristelser og vanskeligheter. Og han tok del i deres gleder. rett

(214)Når han var lei av byens mas og forvirring og trett av å være sammen med lisrige og hyklerske mennesker, fant han fred og hvile sammen med uskyldige barn. Han viste dem aldri fra seg. Himmelens konge var ikke for stor til å svare på deres spørsmål og til å forenkle sin undervisning slik at også de kunne forstå. I de unge, mottagelige sinn kunne han så sannhetens dyrebare såkorn, som ville vokse opp og gi en rik avling i de modnere år. rett

(215)Han visste at disse barna ville lytte til hans ord og ta imot ham som sin frelser, mens de som var blitt harde og fulle av verdens visdom, trolig ikke ville følge ham og bli innbyggere i Guds rike. Når de små barna kom til Jesus og fikk lære av ham, ville hans bilde og hans ord prege seg inn i deres sinn og aldri bli utslettet. rett

(215)Med denne handlingen vil Jesus lære oss at det er de små barnehjertene som er mest mottagelige for det kristne budskap. De blir lettere påvirket av det som er rent og godt, og de inntrykkene de får i denne tiden, forsvinner ikke så lett. rett

(215) "La de små barn være, og hindre dem ikke fra å komme til meg. For himmelriket hører slike til. Dette bør være hellige ord for både mor og far, ord som oppmuntrer alle foreldre til å lede barna til Jesus og gjøre krav på hans oppmerksomhet. I Kristi navn bør de be Gud om å være tilstede i familien og hjelpe alle dens medlemmer. Det er ikke bare de mest avholdte som har krav på hans oppmerksomhet, men også de urolige og egensindige trenger omhyggelig undervisning og omsorgsfull ledelse. rett

neste kapitel