Det Kristne hjem kapitel 49. Fra side 219.     Fra side 282 i den engelske utgave.tilbake

ENS HJELPERE

Også barna har plikter i hjemmet. - Både barn og foreldre har viktige plikter i hjemmet. Vi bør lære våre barn å føle ansvar for hjemmet. De får mat og klær, de blir omgitt med kjærlighet og omtanke. Derfor bør de være med å bære hverdagens byrder og gjøre hjemmet så trivelig som mulig for resten av familien. Alle mødre bør lære sine barn at de er en del av familien, og må bære sin del av de forpliktelser dette medfører. Alle familiemedlemmer bør være like trofaste mot sine plikter i hjemmet som menighetsmedlemmer skal være i de plikter som har med menigheten å gjøre.

Gjør barna oppmerksomme på at de hjelper far og mor ved å utføre små arbeidsoppgaver eller ved å gå ærender. La dem få et eller anner å bruke kreftene til, og gi dem deretter tid til å leke.

Barna har et aktivt sinn, og de har godt av å bære byrder i det praktiske liv. . . . Det er galt å overlate dem til seg selv og til det de selv kan finne på. Foreldrene bør lede dem på rett vei,

Både foreldre og barn har forpliktelser. - Foreldrene er forpliktet til å oppdra barna og til å sørge for mat og klær til dem. Barna er forpliktet til å være lydige mot sine foreldre og til å vise en tillitsfull og trofast holdning mot dem. Når barna ikke lenger føler at det er deres plikt å hjelpe foreldrene med hverdagens slit og strev, hvordan ville det så være om foreldrene unnIot å ta seg av dem og gi dem det de trenger? Når barna nekter å utføre de plikter som hviler på dem, og å støtte sine foreldre ved å ta del også i de mindre behagelige oppgaver, mister barna mange verdifulle anledninger til å lære å bli nyttige mennesker i fremtiden.

Gud ønsker at alle som tror på ham, skal lære sine børn å ta del i de plikter som er en del av familielivet. Allerede fra barna er ganske små, kan de bære sin del av ansvaret. De har fått et sted å være, de nyter godt av hjemmets fordeler og har rett til å gi uttrykk for sine ønsker og meninger. Derfor hviler det også plikter på dem. Gud krever at foreldrene skal sørge for mat og klær til barna. Forpliktelsene i hjemmet er imidlertid gjensidige. Barna på sin side er pliktige til å ære og respektere sine foreldres

Foreldrene skal ikke være slaver under barna. Det er ikke bare de som har plikt til å være selvoppofrende, mens barna får lov til å vokse opp likegyldige og ansvarsløse. De må ikke læres opp til å skyve alle byrdene over på foreldrene.'

Misforstått snillhet kan føre til latskap. - Allerede i ung alder bør barna læres opp til å være nyttige mennesker, til å hjelpe seg selv og andre. I våre dager er det mange døtre som uten det minste samvittighetsnag kan se på at moren strever og sliter, vasker og lager mat, mens de selv sitter henslengt i en lenestol og leser romaner, eller holder på med et håndarbeid. De er like ufølsomme som en stein.

Men hva er egentlig årsaken til dette? Hvem er det man har mest grunn til å klandre for disse forhold? De stakkars troskyldige foreldrene! De glemmer ofte hva som er best for barna på lang sikt. På grunn av en misforstått kjærlighet og overbærenhet lar de barna slippe å hjelpe til, eller lar dem benytte tiden til helt uvesentlige ting som ikke gir øvelse for musklene og fornyer sinnet. Og så unnskylder de døtrenes latskap med at de er svakelige. Men hva er det som har gjort dem svakelige? I mange tilfelle er det foreldrene som er skyld i det. Hvis barna hadde fått bruke kreftene til nyttig arbeid i hjemmet, ville de blitt styrket både åndelig og legemlig. Men på grunn av feilaktige forestillinger blir barna frarøvet denne forretten, slik at de til sist avskyr å arbeide.

Hvis barna ikke er blitt vant med å arbeide, vil de snart bli slitne. De vil klage over smerter i rygg og skuldre, over trette lemmer, og i ren medfølelse kan dere bli fristet til å gjøre arbeidet selv i stedet for å la dem slite litt. Byrden som blir lagt på barna kan være lett i begynnelsen, og så øke litt for hver dag, til de kan gjennomføre en skikkelig arbeidsoppgave uten å bli så slitne.

Farer ved lediggang. - Det er blitt vist meg at det følger mye synd i lediggangens kjølvann. Virksomme hender og et aktivt sinn har ikke tid til å lytte til de fristelser som fienden kommer med. Men late hender og tanker blir ofte et lett bytte for Satan. Når den menneskelige hjerne ikke er opptatt med det som er sant og vesentlig, vil den uvilkårlig komme til å befatte seg med det som er nedbrytende og uheldig. Alle foreldre burde lære sine barn at lediggang er synd.

Det finnes ikke noe som med større sikkerhet vil lede til det onde, enn å frata barna alt ansvar, uten å ha noe annet mål enn å tilfredsstille seg selv. Barna er fulle av sunn virketrang, og dersom de ikke blir opptatt med noe godt og nyttig, vil de uunngåelig vende seg til det motsatte. Samtidig som de må få tid til å leke og more seg som barn, bør foreldrene også lære dem å ta del i nyttig arbeid. Det er sunt å ha bestemte tider til så vel lek som fysisk arbeid og lesning. Barna bør ha arbeidsoppgaver som passer til deres alder, og tilgang til bøker som er interessante og nyttige.

Det sikreste vern er nyttig arbeid. - De unge er aldri så godt beskyttet mot det onde som når de er opptatt med nyttig arbeid. Dersom de blir opplært til å være flittige, og hele tiden har noe å gjøre, blir det ikke tid til å gremme seg over sin situasjon eller hengi seg til ørkesløst dagdrømmeri. Det er liten fare for at de skal danne slette vaner eller søke dårlig selskap.

Dersom foreldrene er så opptatt med andre ting at de ikke har tid til å sysselsette barna med nyttig arbeid, vil Satan sørge for å aktivisere dem.

Barna bør lære å bære byrder. - Foreldrene bør våkne opp og se den kjensgjerning i øynene at det viktigste de kan lære barna, er at de må bære sin del av hjemmets byrder. . . . De bør lære barna å ha et fornuftig forhold til livet, og å innse at de skal være til nytte i verden. Det er under morens ledelse i hjemmet at gutter og jenter bør få den første opplæring i hvordan de skal bære livets byrder.

Barnets opplæring til godt eller ondt begynner i de første årene. . . . Etter hvert som de eldste barna vokser opp, bør de hjelpe til med å ta seg av de yngste i familien. Moren skal ikke slite seg ut med å gjøre det arbeidet som barna både kan og bør gjøre.

Gleden ved ansvarsfordeling. - Hjelp barna å leve i samsvar med Guds vilje, ved å minne dem om å være trofaste mot de pliktene som hviler på dem som medlemmer av familien. Dette er en verdifull erfaring for dem. De vil lære at de ikke skal la tankene kretse om seg selv, søke sin egen fornøyelse eller tilfredsstille sine egne begjær. Lær dem å ta del i det daglige arbeidet så anstrengelsene med å lære dem å dele byrdene med far og mor, brødre og søstre, kan gi resultater. Da vil de bli tilfredse ved tanken på at de virkelig er til nytte.

Vi kan lære barna opp til å være hjelpsomme. Av naturen er de virksomme, og trives med å være travelt opptatt. Deres virketrang kan lett ledes i riktig rerning. I ung alder kan de lære å ta på seg de byrder som passer for dem. Alle bør ha enkle oppgaver som de er ansvarlige for å utføre. Da vil de bedre kunne bære livets plikter senere. Den lille oppgaven som hviler på dem, vil føles som en glede, og de vil få oppleve lykken ved å gjøre det som er rett. Etter hvert vil de bli vant til arbeid og plikter og vil like det, fordi det går opp for dem at livet er mer enn bare å tilfredsstille seg selv. . . .

Det er godt for barna å ha noe å bruke kreftene til. De vil bli mer tilfredse ved å være opptatt med noe nyttig det meste av tiden. Når de har utført sine plikter på en tilfredsstillende måte, vil de sette større pris på leken.

Arbeid styrker både musklene og sinnet. Moren kan lære opp barna til å bli nyttige medhjelpere, og samtidig som hun underviser dem, kan hun skaffe seg selv verdifulle kunnskaper om menneskenaturen. Hun vil lære hvordan man skal behandle disse små livsfriske skapningene, og vil holde sinnet friskt og ungdommelig gjennom samværet med dem. På samme måte som barna ser opp til far og mor i tillitsfull kjærlighet, kan foreldrene vende blikket til Frelseren for å få hjelp og støtte. Dersom barna er blitt oppdratt på den rette måten, vil de i moden alder være takknemlige for å kunne gjøre noe som vil lette byrdene for andre.

Gir mental likevekt. - Når barna utfører de plikter som er betrodd dem, vil de skjerpe hukommelsen og utvikle et mer likevektig sinn. Arbeidsevnen vil øke, og karakteren vil få et fastere preg.

Hverdagens utallige plikter krever omtanke, innsikt og handlekraft. Etter som barna blir eldre, kan man kreve mer og mer av dem. De bør imidlertid ikke bli satt til arbeid som tærer unødig på kreftene deres. Heller ikke bør det trekke slik i langdrag at de blir slitne og motløse. Arbeidsoppgavene bør velges med omtanke, alt etter deres fysiske utrustning og hva som tjener til å utvikle en fast karakter og få frem de beste egenskaper,

Samklang med himmelens aktivitet. - Hvor mye hyggeligere og mer tilfredsstillende ville ikke arbeidet være for barna dersom de hadde lært å se på hverdagens forskjellige plikter som en del av den kurs Gud har staket opp for dem, som en skole der de skal lære trofasthet og tjenersinn. Når vi utfører alle plikter som for Gud, blir selv de enkleste oppgavene interessante. Arbeidere på jorden blir knyttet til de hellige vesener i himmelen som alltid gjør Guds vilje.

Det er alltid virksomhet i himmelen. Ingen går ørkesløse omkring. "Min Far arbeider til denne dag; også jeg arbeider," sa Jesus. Vi må aldri forestille oss at når seieren er vunnet, når vi skal ta i eie de boliger som Jesus har gjort i stand til oss, skal vi gå ledige hele tiden. Nei, vi skal ikke hvile i en lykksalig uvirksomhet.

Arbeid styrker fellesskapet. - Når det gjelder opplæringen av de unge i hjemmet, er samarbeidsprinsippet av uvurderlig betydning. . . . De eldre barna bør hjelpe sine foreldre, delta i planleggingen og dele byrder og forpliktelser. Foreldrene bør ta seg tid til å undervise barna og la dem forstå at de setter pris på deres hjelp, at de ønsker å vinne deres tillit og gleder seg over å være sammen med dem. Da vil barna reagere positivt.

Foreldrenes byrder vil bli lettere, og barna vil få en praktisk opplæring av uvurderlig verdi. Og enda mer: Samhørigheten i familien vil bli styrket, og det blir lagt et bedre grunnlag for karakterdannelsen.

Fremmer mental, moralsk og åndelig vekst. - Barna bør glede seg over å kunne lette foreldrenes bekymringer og vise uselvisk interesse for det som angår hjemmet. Når de glade og tillitsfulle tar fatt på de oppgaver som venter dem, vil de bli i stand til å bli betrodd større ansvar. For hvert år som går, vil de gjøre fremskritt. Gradvis og sikkert vil deres erfaring modnes, og de vil legge bak seg barndommens usikkerhet.

Ved å utføre hjemmets enkle plikter med trofasthet kan alle gutter og piker legge grunnlaget for mental, moralsk og åndelig styrke.

Styrke til kroppen og fred i sinnet. - Barn som med glede tar del i hjemmets plikter, og hjelper foreldrene med å bære hverdagens byrder, høster Guds anerkjennelse og kan fryde seg i vissheten om hans nærvær. De vil bli belønnet med en sunn kropp og fred i sinnet. Og de vil kunne glede seg over at foreldrene får tid til den fysiske avkobling som er nødvendig for å kunne leve lenge.

Barn som er opplært til å ta del i livets ptaktiske plikter, vil forlate hjemmet som nyttige samfunnsborgere. En slik opplæring er langt mer verdifull enn den man kan få ved å stenge seg inne i et klasserom i ung alder og på et tidspunkt da hverken kroppen eller sinnet er sterkt nok til å klare denne påkjenningen.

I enkelte tilfelle ville det vært bedre om barna hadde mindre skolearbeid og heller fikk mer opplæring i å utføre de daglige pliktene i hjemmet. Fremfor alt bør de lære å være omtenksomme og hjelpsomme. Mye av det vi kan lære gjennom boklig studium, er på langt nær så viktig som den utdannelsen vi får gjennom flittig arbeid og selvdisiplin.

En rolig søvn. - Mødre bør ha døtrene sammen med seg på kjøkkenet og undervise dem uten å miste tålmodigheten. Deres helsetiIstand vil bli forbedret av slikt arbeid. Musklene vil bli sterkere, og tankene vil bli sunnere og mer opphøyet når dagen er slutt. Kanskje er de trette, men hvor godt det er å hvile etter et skikkelig dagsverk! Søvnen er naturens eget middel til å gjenvinne styrke. Den gir nytt liv til en sliten kropp og forbereder den for de oppgaver som venter neste dag.

Ikke med et eneste ord må vi gi barna forståelsen av at det er det samme om de arbeider eller ikke. Vi bør heller fortelle dem at vi trenger deres hjelp, at deres tid og krefter er av stor verdi, og at vi er avhengige av det arbeidet de gjør fra dag til dag.

Det er synd å la barna vokse opp i lediggang. De bør få bruke lemmene og musklene, selv om de blir trette av det. Om de ikke blir overarbeidet, vil det ikke skade dem mer enn det skader deg. Det er stor forskjell mellom sunn fysisk tretthet og det å være helt utslitt. Barna har behov for mer avvekslende arbeid enn voksne. De trenger også flere hvilepauser. Men allerede mens de er ganske unge, bor de lære å arbeide, og de vil glede seg i vissheten om at de kan være til nytte. De vil dessuten sove mye bedre etter å ha deltatt i helsebringende arbeid, og våkne friske og opplagte til neste dags gjerning.

Gi aldri inntrykk av at barna er i veien. - Mange mødre klager over at barna bare er i veien når de forsøker å hjelpe til. Det var også tilfelle med mine egne barn, men jeg lot dem aldri få vite det. Vi bør heller rose barna for deres velvilje, og lære dem bud for bud, regel for regel. Det er bedre enn å lese romaner, gå på besøk til andre, og langt bedre enn å ta etter verdens skikk og bruk."

Et blikk på det store forbildet. - En tid var himmelens majestet, herlighetens konge, et lite barn i Betlehem, og kunne bare representere spedbarnet i morens armer. I barneårene kunne han bare utføre arbeidet til et lydig barn og oppfylle foreldrenes ønsker ved å gjøre de pliktene som et barn har evner og krefter til å utføre. Dette er alt man kan vente av et barn. Det er foreldrenes forrett å oppdra sine barn slik at de vil følge Jesu eksempel.

Ved sin oppførsel var Kristus til hjelp og støtte i sin familie, før han var undergitt sine foreldre, og gjorde på denne måten misjonsarbeid i hjemmet. Det er skrevet om ham: "Og gutten vokste og ble sterk, fylt av visdom, og Guds nåde var over ham." "Og Jesus gikk frem i alder og visdom og var til glede for Gud og mennesker."

Foreldre og lærere har den store forrett å samarbeide i oppgaven med å lære barna å hente inspirasjon fra Kristi liv ved å lære å følge hans eksempel. Jesu første barneår ble benyttet til nyttig arbeid. Han hjalp sin mor i hjemmet, og han utførte i like. stor grad sit høye oppdrag når han gjorde sine plikter i familien og arbeidet ved tømmermannsbenken som når han var opptatt med å forkynne evangeliet offentlig.

Gjennom sitt liv på jorden var Jesus et eksempel for hele den menneskelige familie. Han var alltid lydig og hjelpsom i hjemmet. Han lærte seg tømmermannsyrket og arbeidet med sine egne hender i det lille verkstedet i Nasaret. . . . Samtidig som han var opptatt med nyttig arbeid under hele oppveksten, ble sinnets og kroppens krefter utviklet på en harmonisk måte. Han brukte ikke sine fysiske krefter på en hensynsløs mate, men slik at han bevarte overskuddet og kunne yte sitt beste på alle livets områder.

neste kapitel