Det Kristne hjem kapitel 50. Fra side 227.     Fra side 292 i den engelske utgave.tilbake

RE DIN FAR OG DIN MOR

Barna står i gjeld til foreldrene. - Alle barn bør føle at de står i gjeld til sine foreldre, som har tatt seg av dem mens de var små og stelt dem når de var syke. De bør være klar over at far og mor ofte har vætt urolige og engstelige for dem. Særlig gjelder dette samvittighetsfulle kristne foreldre. De har en dyp og ekte interesse for barnas fremtid - om de vil velge riktig kurs. Deres hjerter ble tynget hver gang de la merke til feil og mangler hos barna.

Dersom de barna som brakte en slik smerte over sine foreldre, kunne se følgene av sin fremferd, ville sikkert deres sinn bli mildere. Dersom de kunne se morens tårer og høre hennes bønner til Gud på deres vegne, og dersom de kunne lytte til hennes undertrykte og fortvilte sukk, ville deres hjerter bli bløtgjort. De ville bekjenne sine feil og be om tilgivelse.

Når barna blir voksne, vil de lære å sette pris på den far eller mor som arbeidet trofast for deres beste, og som aldri ville tillate dem å dvele ved syndige følelser eller gi etter for dårlige vaner.

En befaling til alle. - "Hedre din far og din mor, så dine dager må bli mange i det land Herren din Gud gir deg." Dette er det første bud som det er knyttet et bestemt løfte til. Det er bindende for alle mennesker, for barn og unge, for middelaldrende og eldre. Det finnes ikke noe avsnitt i livet da barna er fritatt for å hedre sine foreldre. Denne forpliktelse er rettet til alle sønner og døtre som en betingelse for at de skal få leve i det landet som Herren vil gi sine trofaste.

Vi må ikke overse dette forholdet, for det er av livsviktig betydning. Gud har gitt løftet på betingelse av lydighet. Dersom vi er lydige, skal vi få leve lenge i det landet som Herren vår Gud vil gi oss. Men dersom vi er ulydige, skal vi aldri få komme inn i løftets land

Foreldrene har krav på mer kjærlighet og respekt enn noe annet menneske. Det er Gud selv som har gitt dem ansvaret for de små barna. Han har betrodd dem sin dyrebare eiendom. Og det er hans vilje at foreldrene skal være i hans sted overfor barna i de første årene. Den som ikke vil anerkjenne foreldrenes myndighet, fornekter på en måte også Guds myndighet. Det femte bud krever ikke bare at barna skal vise respekt, at de skal underkaste seg sine foreldre i lydighet, men også at de skal gi uttrykk for ømhet og kjærlighet i forholdet til dem. De skal gjøre byrdene lettere for dem, beskytte deres omdømme-og hjelpe og trøste dem når de blir gamle.

Gud kan ikke gi fred og fremgang til dem som handler stikk i strid med en av de klareste pliktene i Bibelen, barnas ansvar overfor foreldrene. . . . Dersom de ikke ærer og respekterer foreldrene, vil de heller ikke ære og respektere Skaperen.

Når barna har vantro foreldre som gir befalinger som ikke er i samsvar med Guds vilje, må de lyde Gud og overlate følgene til ham, uansett hvor smertefullt det måtte være.

Mange overtrer det femte bud. - I våre dager er barnas ulydighet og mangel på respekt så tydelig at Gud spesielt har påpekt det, og det er et av tegnene på at enden nærmer seg. Det viser at Satan har nesten fullstendig kontroll over de unges sinn. Mange av dem har ingen respekt for eldre mennesker.

Det finnes mange barn som gir uttrykk for at de kjenner sannheten, men likevel ikke viser foreldrene den ære og kjærlige omtanke de skylder dem. De viser ikke hengivne følelser, og forsøker heller ikke å befri dem for engstelse og uro ved å rette seg etter deres ønsker. Mange som kaller seg kristne, vet ikke hva det vil si å hedre far og mor, og følgelig forstår de heller ikke rekkevidden av løftet: "Så dine dager må bli mange i det land Herren din Gud gir deg."'

Vi lever i en opprørsk tid. Dersom barna ikke blir oppdratt og undervist på den rette måten, vil de ikke få noen forståelse av sine plikter overfor foreldrene. Hvor ofte har vi ikke lagt merke til at jo mer foreldrene gjør for dem, desto mer utakknemlige og respektløse er de. Dersom barna er blitt vant med å bli oppvartet og forkjælt, vil de alltid vente å bli behandiet på den måten. Og dersom deres forventninger ikke blir oppfylt til enhver tid, blir de lett skuffet og motløse.

De samme tilbøyeligheter vil komme til syne hele livet. De vil være mer eller mindre hjelpeløse. De vil støtte seg til andre mennesker og vente at andre skal være villige til å gi etter for deres ønsker. Selv etter at de er kommet opp i moden alder, vil de føle seg forurettet når de blir motsagt. De tar seg nær av alt, og sliter seg gjennom livet uten å være i stand til å bære så mye som sin egen vekt. Nesten for hvert eneste skritt de tar, sutrer og klager de over at alt ikke er etter deres smak.

Himmelen er ikke stedet for de utakknemlige. - Det ble vist meg at Satan har forblindet de unges sinn, slik at de ikke er i stand til å forstå Guds ord. Ofte er samvittighetens finfølelse så utvisket at de ikke oppfatter apostelens råd:

"Dere barn skal være lydige mot foreldreue deres for Herrens skyld, for det er rett. Du skal hedre din far og din mor, dette er det første av budeue som har et løfte: så det kan gå deg godt og du kan leve lenge i landet." "Dere barn skal være lydige mot foreldrene deres i alle ting, for det er Herreus gode vilje."

De barn som vanærer sine foreldre og nekter å lyde dem, og som bare har hån til overs for deres råd og tilrettevisning, kan ikke være innbyggere på den nye jord. Opprørstrangen hører ikke hjemme i slike rene omgivelser. Ingen ulydig eller utakknemlig sønn eller datter får komme inn i løftets land. Dersom de ikke lærer å underkaste seg og være lydige i dette liv, vil de heller aldri lære det. Den fred og frihet som de frelste skal få oppleve, vil ikke bli forstyrret av ulydige, ustyrlige og opprørske barn. Ingen som bryter Guds bud, vil noensinne få komme inn i Guds rike.

Kjærligheten må komme til uttrykk. - Jeg har lagt merke til barn som ikke syntes å ha noen hengivenhet overfor sine foreldre, og som aldri gav uttrykk for kjærlighet og varme. Foreldrene har krav på dette, og vil alltid sette pris på å bli vist oppmerksomhet. I stedet for å ta seg av foreldrene, ødsler barna ofte bort sin hengivenhet og sine kjærtegn på dem de selv har utvalgt til å være først i deres liv.

Det er ikke slik Gud ønsker at det skal være. La alle stråler av sol, kjærlighet og hengivenhet få lov til å lyse opp familielivet. Foreldrene setter. barnas oppmerksomhet svært høyt. Når du forsøker å lette deres byrder og undertrykker alle utakknemlige og gretne ord, viser du at du ikke er et tankeløst barn, men setter pris på den kjærlighet og omsorg de gav deg da du var liten.

Det er nodvendig at deres mødre er glad i dere, ellers ville dere være ulykkelige. Og det er også på sin plass at barna er glade i sine foreldre og viser sin kjærlighet ved å være vennlige og blide, ved gode ord og oppriktig hjelpsomhet. De kan hjelpe sin far utendørs og sin mor med husarbeidet.

Som for Herren. - Dersom vi er virkelig omvendt og er Jesu etterfølgere, vil vi alltid hedre våre foreldre. Vi vil ikke bare gjøre det vi blir bedt om, men vi vil lete etter muligheter til å hjelpe dem. Slik kan vi gjøre en gjerning for Jesus i hjemmet. Han regner alle kjærlige og omtenksomme handlinger som gjort mot ham selv. Det finnes ikke noe viktigere misjonsarbeid. Alle som trofast utfører de små, daglige pliktene, får en verdifull erfaring.

neste kapitel