Det Kristne hjem kapitel 53. Fra side 242.     Fra side 312 i den engelske utgave.tilbake

FELLES FRONT

Ansvarsfordeling i hjemmet. - I bønn til Gud bør foreldrene i fellesskap ta på seg det store ansvaret med å lede barna på rett vei.

Foreldrene skal samarbeide som en enhet. Det må ikke være noen motsetninger. Men mange foreldre trekker i hver sin retning, og dette får alvorlige følger for barna. . . . Ofte er den ene av foreldrene for ettergivende og den andre for streng. Slike motstridende oppfatninger er alltid en hindring for å utvikle de beste karaktertrekk hos barna. Vi må ikke benytte primitiv makt for å gjennomføre reformer, men vi må heller ikke være svake og ettergivende.

Moren må ikke føre faren bak lyset når det gjelder barnas feil og mangler. Hun må heller ikke påvirke dem til å gjøre ting som han har sagt at de ikke bør gjøre. Moren må ikke så et eneste tvilens frø i barnas sinn, slik at de begynner å sette spørsmålstegn ved farens måte å lede familien på. Det må ikke være noe ved hennes handlingsmønster som motvirker farens arbeid.

Dersom foreldrene er uenige og motarbeider hverandre, vil familiens moral bli undergravd. Hverken moren eller faren vil nyte godt av den respekt og tillit fra barnas side som er selve grunnlaget for en riktig ledelse av familien. . . . Barn er raske til å oppfatte alt som kaster skygge over de regler hjemmet blir styrt etter, særlig de reglene som begrenser deres handIingsfrihet.

Foreldrene bør stå sammen om å oppdra barna og bære hver sin del av ansvaret. De bør innse at de er hellig forpliktet overfor Gud til å oppdra barna slik at de i størst mulig grad kan utvikle rene karaktertrekk og en god fysisk helse.

Hvordan barna lærer uærlighet. - Mange mødre tillater barna å utvikle slike karaktertrekk som ikke et øyeblikk burde tolereres. I mange tilfelle blir deres feil og mangler til og med skjult for faren. Moren gir dem kanskje nye klær eller føyer dem på andre måter, og samtidig lar dem forstå at de helst ikke bør nevne det for faren, som sikkert ikke vil like det.

Det er slik barna lærer å føre andre bak lyset. Dersom faren tilfeldigvis oppdager det som er gjort, blir han gjerne møtt med mange unnskyldninger. Men han får fremdeles ikke vite hele sannheten. Moren er ikke åpen og ærlig i sin holdning til ham. Hun tenker ikke på at han er like interessert i barna som hun selv, og at det er galt av henne å skjule deres svakheter og dårlige trekk. Disse feilene må rettes mens barna er små.

Noe blir holdt skjult. Barna merker uenigheten mellom foreldrene, og dette gjør sin virkning. I ung alder begynner de å skjule ting eller fremstille dem i et falskt lys overfor foreldrene. De sier ikke det samme til den ene som til den andre. Det blir en vane for dem å overdrive, og de forteller usannheter uten at samvittigheten plager dem.

Disse dårlige sider ved barnas oppførsel skyldes at hustruen har forsøkt å skjule ting for mannen, til tross for at han er like mye opptatt av barnas karakterdannelse. Han burde alltid bli tatt med på råd. Moren burde legge alt åpent for ham. Når den motsatte kurs blir fulgt, og hun forsøker å skjule feil og svakheter hos barna, vil de snart følge hennes eksempel. De vil lære seg å føre andre bak lyset, snakke usant og oppføre seg på en uærlig måte.

Det burde være et fast prinsipp for kristne foreldre å stå sammen om å oppdra barna. Men mange kommer til kort på dette felt. Det er ikke noe virkelig samhold mellom dem. Av og til ligger feilen hos faren, men langt oftere er det moren som må bære skylden. Hun er gjerne altfor svak og godtroende. Hun forkjæler barna og gir etter for deres ønsker. På grunn av sitt arbeid er faren mye borte fra hjemmet og samværet med barna. Da kommer morens innflytelse inn i bildet. Hennes eksempel betyr mye for barnas karakterutvikling.

Barna blir forvirret når foreldrene er uenige. - Det må være orden i alle forhold som har med familien at gjøre. Mann og hustru må i fellesskap vurdere det ansvaret som hviler på dem, og ta fatt på sine oppgaver med en klar forståelse av sitt ansvar. Det må ikke være noen uoverensstemmelser mellom dem. Når barna hører på, må de aldri kritisere hverandres planer og dømmekraft.

Dersom moren ikke kjenner Gud gjennom egen erfaring, bør hun forsøke at slutte fra årsak til virkning for å finne ut om hennes holdning hindrer mannens anstrengelser for å redde barna. Handler jeg i samsvar med Guds vilje? Dette bør være hennes altoverskyggende spørsmål.

Dersom foreldrene ikke er enige, bør de ikke være sammen med barna før de igjen er kommet til innbyrdes forståelse.

Altfor ofte stå ikke foreldrene sammen i ledelsen av familien. Faren er lite hjemme og kjenner ikke så godt til barnas særegenheter, deres vesen og tilbøyeligheter. Derfor er han ofte streng og hard mot dem. Han styrer ikke sitt sinn, men irettesetter dem på en ukontrollert og uklok måte. Barna vet dette, og i stedet for å bli ledet inn på rett vei, blir de sinte og trassige.

En gang kan moren overse ting som hun straffer strengt en annen gang. Følgelig vet barna aldri hva de kan vente seg, og de blir fristet til å forsøke hvor langt de kan gå uten a bli straffet. På denne måten blir det sådd frø av giftige planter, som vil vokse opp og bære frukt.

Dersom foreldrene er enige om oppdragelsen, vil barna forstå hva de venter av dem. Men dersom faren ved sine ord og ansiktsuttrykk viser at han ikke setter pris på den undervisning moren gir barna, og dersom han føler at hun er for streng og tror at han må oppveie dette ved å være snill og ettergivende, vil det få alvorlige følger for de små. Det vil ikke gå lang tid før de skjønner at de kan gjøre som de vil. De foreldre som synder mot sine barn på denne måten, må en gang stå til regnskap for det.

Englene følger nøye med i hver enkelt families liv for å se hvordan barna blir behandlet av foreldrene og andre som er satt til å ta seg av dem. Hvilket underlig familieforhold de er vitne til der faren og moren er uenige. Stemmen, ansiktsuttrykket og ordvalget gir tydelig til kjenne at de ikke er enige om barneoppdragelsen.

Mannen kaster skygge over husttuen og gjør at barna mister respekten for hennes ømhet og hengivenhet overfor dem. Moren føler seg forpliktet til å gi uttrykk for stor kjærlighet og hengivenhet og å gi etter for deres ønsker og behov, fordi hun tror at faren er altfor hard og utålmodig. Hun mener at hun må motvirke hans strenghet.

Alvorlig bønn og ettertanke. - Selv i hjemmet er det ikke mulig å bevare et ekte samhold og en dyp hengivenhet, dersom de enkelte medlemmer ikke har samme mål og ikke er villige til å gi seg inn under Guds vilje. Alle evner og følelser må underlegges Kristi herredømme og preges av hans sinnelag.

Når gudfryktige foreldre står sammen i kjærlighet og er fast bestemt på å utøve sin myndighet i samsvar med Guds vilje, vil de innse hvor viktig det er å be ofte og å tenke grundig over alt det de foretar seg. Og etter hvert som de søker Gud i bønn, vil deres øyne bli åpnet, og de vil se at det er budbærere fra himmelen til stede i hjemmet for å beskytte dem. Slik besvarer Gud deres bønner. De vil overvinne kataktermangler og gå mot fullkommenhet.

Kjærlighetens bånd. - Foreldre bør stå sammen i et dypt, varmt og lykkelig fellesskap. I stedet for å gli fra hverandre bør dere komme stadig nærmere hverandre og knyttes sammen med sterke bånd. Da kan dere også dra barna nærmete og binde dem til dere med kjærlighetens bånd.

Hold ikke opp med å så sannhetens frø. De vil vokse opp og bære frukt for tid og evighet. Hele himmelen legger merke til de anstrengelsene som kristne foreldre gjør.

neste kapitel