Det Kristne hjem kapitel 54. Fra side 246.     Fra side 317 i den engelske utgave.tilbake

KRISTENDOM I FAMILIEN

Hva vil det si å være en kristen familie? - Hensikten med det daglige kristenliv i familien er å oppdra barna etter Herrens vilje. Alle i familien må lære Kristus bedre å kjenne fra dag til dag. De har krav på å bli tatt hånd om og bli beskyttet mot Satans angrep, slik at de ikke blir ført vill og ledet bort fra Frelseren. Dette er målet alle familier bør arbeide mot. I denne kampen må alle være fast bestemt på ikke å gi opp eller miste motet. Dersom foreldrene er våkne og trofaste i oppdragelsen av barna og alltid har Guds ære for øye, kan de samarbeide med Gud. Og han samarbeider alltid med oss for å frelse de barn Kristus døde for.

Kristen opplæring omfatter mye mer enn all annen undervisning. Det medfører at vi ber sammen med barna og lærer dem hvordan de skal komme til Jesus med alt som ligger dem på hjertet. Det betyr også at vi i vårt eget liv må vitne om at Jesus er alt for oss. Hans kjærlighet må gjøre oss tålmodige, vennlige og overbærende og likevel faste i å lede barna på samme måte som Abraham.

Det som kan sies om din oppførsel i hjemmet, vil også stå skrevet om deg i himmelens bøker. Den som vil være hellig og ren i himmelen, må først bli hellig og ren i sin egen famille. Dersom mann og hustru lever som virkelig omvendte kristne i familielivet, vil de også være til stor nytte i menigheten. Etter samme mønster som de styrer hjemmet, kan de utføre oppgaver i menighetslivet og i samfunnet ellers. Jeg oppfordrer alle foreldre til å la kristendommen gjennomsyre familielivet og ikke begrense den til en tom bekjennelse:

Bibelen bør stå sentralt i opplæringen. - Hjemmets religion er i dag et forsømt felt. Mange viser stor interesse for misjonsvirksomheten i fremmede land. De understøtter den med store gaver for å berolige samvittigheten. Ved å gi rikelig til Guds sak tror de at de kan oppveie alle de gangene de har sviktet i hjemmet og vært dårlige eksempler for barna. Men hjemmet er deres spesielle arbeidsområde, og Gud kan ikke unnskylde dem når de forsømmer sine plikter her.

Når kristendommen blir en del av det daglige livet i hjemmet, vil vi alltid høste gode resultater. Foreldre vil med glede utføre de oppgavene Gud har lagt på dem, og oppdra barna etter Guds vilje.

Grunnen til at dagens unge synes å være så lite religiøst interesserte, er som regel en mangelfull opplæring. Man viser ikke kjærlighet mot barna når de får lov å gi etter for sine lyster eller når man unnlater å reagere overfor det som er galt. Treet vokser opp i den retningen kvisten blir bøyd.

Dersom kristentroen skal ha noen innflytelse på samfunnet, må den først øve sin innflytelse på familielivet. Når barna lærer å elske og ftykte Gud i hjemmet, kan de bli istand til å stifte sin egen familie i gudsfrykt. På denne måten vinner sannhetens prinsipper innpass i samfunnet og øver en virkningsfull innflytelse på omgivelsene. Religionen må alltid være en del av opplæringen i hjemmet.

Familiekristendom og menighetsliv. - Det er i hjemmet grunnlaget blir lagt for menighetens trivsel og fremgang. Den ånd som hersker i hjemmet, vil også råde i menigheten. Det er i hjemmet den enkelte læres opp til å bære ansvar i menigheten.

Når kristentroen får lov til å prege familielivet, vil det også gi seg utslag i menighetslivet, i møter og gudstjenester. Hold skansen i hjemmet. La Gud få eie familien, og vær helhjertede kristne i tale og oppførsel. Vær alltid vennlige og overbærende i hjemmet, og glem ikke at dere er lærere. Hver eneste mor er en lærer. Hun må daglig være elev i Kristi skole for å ha noe å lære fra seg, og for å vite hvordan hun bør gå frem for å forme barnets karakter etter Guds vilje.

En formell trosbekjennelse har ingen verdi med mindre sann kristentro får gjennomsyre familielivet. . . . Mange bedrar seg selv ved å tro at karakteren vil bli forandret når Kristus kommer. Men det er for sent å omvende seg når han kommer i himmelens skyer. Det er nå vi må angre. Det er nå vi må seire over synd ved Kristi nåde, før prøvetiden er forbi. Det er her og nå vi må forberede oss til å leve sammen. med den himmelske familie.

Det er et stort behov for sann familiekristendom. Vi bør være omhyggelige i valget av ord når vi samtaler i hjemmet. Dersom våre ord ikke er av en høynende karakter når vi er sammen med familien, vil heller ikke det vi sier i kirken, ha noen verdi. Med mindre vi er milde, vennlige og høflige i hjemmet, er vår kristentro bare et tomt skall. Dersom kristendommen fikk lov til å prege familielivet, ville det også komme mer ånd og kraft inn i menighetslivet.

Vi må ikke forsømme å gi barna bibelundervisning. - Det er en alvorlig sak å la barna vokse opp uten kunnskap om Gud.

Foreldre begår en fryktelig feil når de unnlater å gi sine barn bibelundervisning, fordi de tror at det vil rette på seg en eller annen gang i fremtiden. De innbiller seg at når barna blir eldre, vil de lengte etter en personlig kristen erfaring. Forstår dere ikke at dersom dere unnlater å så sannhetens og kjærlighetens frø, og dersom ikke den himmelske sæd blir plantet i hjertets jordbunn, vil Satan benytte anledningen til å så ugress der det skulle vokse gode og nyttige vekster?

Altfor ofte får barna vokse opp uten gudstro fordi foreldrene mener at de er for unge til å bli pålagt et kristent ansvar. . . .

Spørsmålet om hvorvidt barna skal opplæres i kristen tro og bære de ansvar dette medfører, bør avgjøres uten nøling mens de ennå er medlemmer av familien.

Foreldrene skal være i Guds sted overfor barna. På en fast og bestemt måte skal de lære dem hva de bør gjøre og hva de ikke bør gjøre. Når foreldrene viser vennlighet og selvbeherskelse i sine anstrengelser med å oppdra barna, vil det utvikle sterke og faste trekk i deres karakter.

Foreldrene er forpliktet til å avgjøre dette spørsmålet på et tidlig tidspunkt, slik at barna like lite kan tenke seg å bryte sabbatsbudet eller sløyfe gudstjenesten og familieandaktene som de kan få seg til å stjele. Far og mor må selv bygge opp en mur for å beskytte sine barn.

Allerede fra de første barneår bør vi undervise barna etter det mønster Kristus satte opp for oss, og dette må vi fortsette med under hele oppveksten. Vi bør lære dem evige sannheter mens de er mest mottagelige for inntrykk og vi må aldri glemme at vi lever, taler og handler i den levende Guds nærvær.

Hvilken kurs følger dere? Handler dere ut fra den forestilling at barna bør være fritatt for all tvang? Unnlater dere å gi dem råd og veiledning i oppveksten? Lar dere dem få lov til å gjøre det de selv ønsker? I så fall forsømmer dere det ansvaret Gud har lagt på dere.

Undervisningen avpasset etter alder. - Så snart barna er i stand til å forstå det, bør foreldrene fortelle dem historien om Jesus, slik at de kan drikke i dype drag av sannheten om det lille barnet i Betlehem. Oppelsk i dem en enkel kristentro som står i forhold til deres alder og innsikt. Bring barna til Jesus i bønn. Han har gjort det mulig for dem å oppfatte kristne tanker fra det øyeblikket de lærer å snakke.

Allerede når barna er ganske små, er de mottagelige for det Gud vil lære dem. Herren har en særlig omsorg for disse barna, og når de blir oppdratt i Herrens tukt og formaning, vil de bli til hjelp for sine foreldre, ikke til hindring.

Hjemmets undervisning er et felles ansvar. - Foreldre er ansvarlige for å holde kristentroen ved like i hjemmet.

Moren bør ikke ta på seg så mange plikter at hun ikke har tid til å tenke på familiens åndelige behov. Foreldrene bør be Gud om å lede dem i dette arbeidet. Når de bøyer kne for ham, vil de få en sann forståelse av hvilke store forpliktelser som hviler på dem, og de kan overlate barna til ham som aldri tar feil, og som alltid gir de beste råd. . . .

Faren bør ikke skyve alt ansvaret over på moren når det gjelder å gi barna den rette åndelige undervisning. Det ligger store oppgaver foran både fedre og mødre, og begge bør samvittighetsfullt gjøre sin plikt for å forberede barna for den dag da vi skal gjøre regnskap for Gud.eg vil oppfordre alle foreldre til å lære opp barna i kristen tro. Omslutt dem med troens armer og led dem til Kristus. La ikke noen få dere til å glemme plikten til å oppdra dem etter Guds vilje, og la ikke noen verdslige hensyn komme i veien for det aller viktigste. Heller ikke kristenlivet må få skille dem fra dere. Bring dem til Herren og lær dem å sette pris på Guds ord. La dem søke selskap med slike som elsker Gud, og la dem være sammen med Guds folk, for dere skal hjelpe dem å forme en karakter som passer inn i Guds rike.

Sann familiekristendom vil utrette mer enn vi kan forestille oss. Den vil fullføre Guds opprinnelige hensikt med familien. Barna vil bli oppdratt etter Herrens vilje. De vil bli opplært og oppøvd som medlemmer av Herrens familie, ikke for å hevde seg i selskapslivet.

Barna venter samspill mellom liv og lære. - Alt barna møter i livet, er med på å prege det unge og mottagelige sinnet. De gransker nøye de voksnes ansiktsuttrykk. Tonefallet som de voksne bruker, har en sterk innflytelse på de små. Barna er snare til å følge i foreldrenes fotspor. Gretne og irritable foreldre etterlater dype og varige sår i barnets karakter, som de kanskje senere ville gi hele verden for å bøte på. Men det står ikke lenger i deres makt.

Barna må se at det er samsvar mellom liv og lære hos foreldrene. Ved å opptre rolig og med fasthet, og ved å utøve selvbeherskelse kan foreldrene fremelske de samme karaktertrekk hos barna.

Gud setter pris på en velordnet familie. - De foreldrene som lar Gud få førsteplassen i hjenunet, og som lærer barna at å frykte Herren er begynnelsen til visdom, ærer Gud overfor engler og mennesker. De viser verden en velordnet og harmonisk familie som elsker Gud og lyder hans bud i stedet for å gjøre opprør mot ham. Kristus er ikke en fremmed i slike hjem. Hans navn er velkjent; det blir æret og respektert. Englene gleder seg over å være til stede i et hjem der Gud er enehersker, og der barna blir lært opp til å ha ærbødighet for religionen, for Bibelen og for sin skaper. Slike familier kan gjøre krav på løftet: "Dem som ærer meg, vil jeg ære.”

Hvordan Kristus får innpass i hjemmet? - Når Kristus er i menneskehjertet, vil han også være til stede i familien. Mann og hustru vil føle betydningen av å være ledet av Den Hellige Ånd, slik at himmelens engler, som alltid er til tjeneste for dem som skal arve frelse, kan komme og være lærere i hjemmet. Foreldrene trenger undervisning i hvordan de skal oppdra sine barn. Familien kan godt være en liten menighet som alltid ærer og opphøyer Frelseren.

Gjør kristentroen tiltrekkende. - La barna få inntrykk av at det er en forrett å være en kristen. Fortell dem om det landet som Kristi etterfølgere skal arve. Da vil Gud lede dem til hele sannheten og fylle dem med et brennende ønske om å gjøre seg rede for de boliger som Kristus er gått bort for å gjøre i stand for alle dem som elsker ham.

Foreldre må ikke tvinge barna til å bekjenne seg til en utvortes kristendom, men prøve å fremstille sannheten i et tiltrekkende lys.

Foreldre bør legge vinn på å gjøre kristendommen tiltrekkende ved å vise en mild, høflig og tilfreds holdning og ved å vise medfølelse og omtanke. Men de bør stå fast på kravet om lydighet. Barnesinnet bør preges av sunne og riktige prinsipper.

De unge trenger en drivkraft for å gjøre det som er rett. Sølv og gull strekker ikke til. Vi må vise dem Kristus, og minne dem om hans mildhet, nåde og kjærlighet, om rikdommen i hans ord og gleden ved å seire over synd. Dette er en gjerning som varer gjennom evigheten.

Hvorfor noen foreldre svikter. - Det er noen foreldre som kaller seg kristne, og likevel ikke lærer barna å tjene og lyde Gud, og ikke gjør det klart for dem at deres lyster og tilbøyeligheter ikke må komme i veien for hans krav. "A frykte Herren er begynnelsen til visdom." Denne kjensgjerning bør veves inn i liv og karakter. Vi bør gi barna en riktig forståelse av Gud gjennom kunnskapen om Kristus, han som døde for at vi skulle bli frelst.

Mange foreldre mener at de ikke har tid til alt dette. Men dere må ta dere tid til å utføre pliktene i hjemmet, ellers vil Satan overta. Alt annet arbeid, ja, alt som hindrer dere i å oppdra barna i samsvar med Guds vilje, bør dere legge til side. Det er bedre å glemme alt som bare har midlertidig verdi,og heller leve sparsommelig og innskrenke de materielle behov, enn å forsømme å lese i Bibelen og å lære barna hva kristendom er.

Alle familiemedlemmer bør være overgitt til Gud. - Det ligger en dyp betydning i de forskrifter Moses gav for hvordan påsken skulle feires. Også i dag kan både foreldre og barn lære mye av dem... .

Faren skulle være prest i familien, og dersom han var død, skulle den eldste sønnen utføre den høytidelige handling å sprenge blodet på dørstolpene. Dette er et inntrykksfullt forbilde på den gjerning som bør gjøres i alle familier. Foreldre bør samle barna om seg i hjemmet og fortelle dem om Kristus som er vårt påskelam. Faren bør innvie hver enkelt til Gud, og utføre den gjerning som påskefesten symboliserer. Det er altfor vågsomt å overlate denne hellige plikten til andre.

Alle kristne foreldre bør bestemme seg for å være trofaste mot Gud. De bør samle barna rundt seg i hjemmet, og i overført betydning merke dørstolpene med blod. Det minner oss om at Kristus er den eneste som kan beskytte og frelse, slik at dødsengelen går forbi.

La verden få se at hjemmet er beskyttet av mer enn menneskelige krefter. Mann og hustru må ha en levende forbindelse med Gud og stille seg helt og fullt på Kristi side, slik at de ved hans nåde kan åpenbare alt det gode Gud kan utrette gjennom troende foreldre.

neste kapitel