Det Kristne hjem kapitel 55. Fra side 253.     Fra side 326 i den engelske utgave.tilbake

MORALSKE NORMER

Satan prøver å ødelegge ekteskapet. - Satan arbeidet målbevisst (i tiden før syndfloden) for å bryte ned ekteskapet ved å svekke dets forpliktelser og dets hellighet. Han visste at han på denne måten kunne viske bort gudsbiIdet i mennesket, og åpne slusene for synd og elendighet.

Satan kjenner menneskehjertet og vet hva han har å arbeide med. Han kjenner det fordi han har studert det i tusener av år, med hatets og fiendskapets grundighet. Omhyggelig har han lagt merke til svakhetene ved menneskenaturen, og han angriper oss der vi er svakest. Ned gjennom alle de slektledd som har levd på jorden har han som regel klart å beseire de sterkeste menn. Han overvant herskerne i Israel på samme måte som han seiret ved Baal-Peor. Historien er en tragisk beretning om utallige mennesker som har lidd skibbrudd og ødelagt sin karakter fordi de har gitt etter for sanselige lyster.

Israels tragedie. - Det var på grunn av tøylesløshet at Gud måtte straffe Israel. Baal-Peor var ikke et engangstilfelle; det fantes alltid kvinner som var frekke og freidige nok til å fange svake menn i sitt garn. Til tross for de strenge straffene som ventet synderne i Israel, ble den samme forbrytelsen gjentatt gang etter gang. Satan var hvileløst opptatt med å ødelegge Israel.

Israelittenes egen tøylesløshet hadde langt mer katastrofale følger for landet enn alle Bileams forbannelser og alle de krigene som ble ført mot landene rundt omkring. De skilte seg selv fra Gud, og hadde ikke lenger noen beskyttelse. I stedet ble Gud deres fiende. Etter hvert gjorde så mange av folkets ledere seg skyldige i tøylesløshet og umoral at det ble en nasjonal synd. Guds harme var vendt mot hele folket.

Historien gjentar seg. - Like før slutten på denne verdens historie vil Satan arbeide med all sin kraft for å lede menneskene ut i de samme synder som han fikk jødefolket til å begå like før de skulle krysse grensen tilløftets land. Han vil legge snarer for dem som holder Guds bud, og som nesten er kommet til grensen av det himmelske Kanaan. Av all sin makt vil han forsøke å fange og nedverdige dem som kaller seg Guds barn, og han vil angripe dem der de er svakest.

De som ikke er blitt herre over sine primitive lidenskaper, men som har tillatt sitt sinn å dvele ved de sanselige lyster og alt som er lavt og usselt, og som har gitt etter for selviske krav, vil trolig bli et lett bytte for Satan. Han er fast bestemt på å overvinne dem og forurense deres sinn ved tøylesløshet. Han tar ikke spesielt sikte på de mindre viktige punkter, men gjør bruk av alle tenkelige midler for å tiltrekke seg oppmerksomheten og forblinde menneskene til å ta seg friheter som Guds lov fordømmer. Ofte gjør han de hardeste utfall mot personer i ansvarsfulle stillinger som fremholder kravene i Guds lov og forsvarer den med mange argumenter mot Satans angrep. Mot slike setter han inn alle helvetes krefter for å beseire dem der de er svakest, for den som overtrer ett bud, er skyldig i alle. Dermed har han fått herredømme over hele mennesket.

Ødeleggelsen griper om seg fra alle kanter. Menneskets åndelige, mentale, moralske og fysiske krefter blir nedbrutt. Dersom offeret har forkynt rettferdighet og hatt stor innsikt i sannheten, og dersom Gud har brukt vedkommende til å fremme sin sak i verden, har Satan desto større grunn til å juble. Hvilken seier har han ikke vunnet! Hvor dypt er ikke Gud blitt vanæret.

Umoralen sprer seg i dag. - Jeg har fått se et skremmende bilde av tilstanden i verden i dag. Overalt florerer umoralen. Tøylesløsheten er den mest utbredte synd i dagens samfunn. Aldri har lasten løftet sitt avskyelige hode så freidig som i vår tid. Menneskene synes å være fullstendig lammet, og de som elsker renhet og sann godhet, holder på å miste motet på grunn av den frekkhet og kraft som umoralen fremtrer med, og den utrolige utbredelse lastene har fått.

Det er ikke bare de vantro og de som spotter Gud, som er blitt offer for synd. Jeg skulle ønske det var tilfelle. Men bildet ser annerledes ut. Mange av dem som bekjenner seg til å være Kristi etterfølgere, er også skyldige. Til og med noen av dem som hevder å vente på hans komme, er like lite beredt til denne begivenheten som Satan selv. De er ikke villige til å rense seg fra all urenhet. I så lang tid har de vært slaver under sine egne lyster, at det er blitt naturlig for dem å ha skitne tanker og urene forestillinger. Det er like umulig å få deres sinn til å dvele ved det som er rent og hellig, som det ville være å snu Niagarafossen, og la varmet flyte oppover fjellsiden. . . .

Alle kristne må lære å styre sine lidenskaper og innrette livet etter riktige prinsipper. Dersom vi ikke er villige til det, er vi heller ikke verdige til å kalle oss kristne.

Menneskene er elsskovssyke og sentimentale. Både gifte og ugifte kvinner legger seg etter gifte menn. Kvinnene blir også tryllebundet. De mister både fatningen og fornuften og sin åndelige dømmekraft. De gir etter for det som Guds ord fordømmer på det sterkeste, og som Guds Ånd gang på gang har pekt på som synd. Det mangler ikke på klare advarsler og irettesettelser. Likevel følger de samme kurs som så mange andre har fulgt før dem. Det er en farlig lek de gir seg ut på. Satan står ferdig til å kverve synet på dem og nedverdige dem på den mest ynkelige måte. Han fryder seg over å kunne skade Guds sak, korsfeste Guds Sønn på ny og føre skam over ham.

Syndige vaner, trang til fornøyelser og alminnelig uvitenhet bryter ned alle menneskets evner, og verden blir fylt av moralsk spedalskhet. En dødelig moralsk pest ødelegger tusener og titusener. Hva skal vi gjøre for å redde vår ungdom? Det er ikke så mye vi kan gjøre. Men Gud lever fortsatt, og han har all makt.

Guds folk må skille seg ut fra verden. - Det frihetsbegrep som rår i disse frafallstider, må aldri prege Kristi etterfølgere. Den form for intimitet som mer og mer griper om seg, hører ikke hjemme blant kristne som skal forberede seg for å oppnå udødelighet.

Løssluppenhet, urenhet, hor, forbrytelser, ja, til og med mord er trekk som hører med til dagens orden blant dem som kjenner sannheten, men likevel nekter å innrette livet etter bibelske prinsipper. Derfor er det så viktig at de som kaller seg Kristi etterfølgere, og som har samfunn med Gud og hans hellige engler, viser verden en bedre og renere vei. Hvor viktig det er at de ved sin rene og hellige ferd står i skarp kontrast til dem som lar seg beherske av dyriske lidenskaper!

Stadig større farer. - I vår utartede tid finnes det mange mennesker som er så forblindet av syndens bedrag at de velger å leve et tøylesløst liv, fordi det tiltaler deres urene og syndige tilbøyeligheter. I stedet for å se inn i Guds lovs speil og innrette livet og forme karakteren etter Guds mønster, lar de Satan slippe til og forme sinnet etter sitt bilde. Syndige mennesker finner det lettere å fordreie Bibelen slik at den tilsynelatende støtter deres holdning, enn å vende seg bort fra urenhet og synd og bli rene i tanker og handlinger.

Det finnes langt flere mennesker med en slik holdning enn vi vanligvis forestiller oss, og når vi nærmer oss tidens avslutning, vil de hurtig vokse i antall. Når Satan med sin fortryllende makt vinner herredømmet over et menneske, blir Gud glemt. Den syndige og skakkkjørte menneskenaturen blir hevet opp i skyene. Som om det skulle være en dyd, gir disse forvirrede menneskene rom for hemmelig tøylesløshet. Dette er en underlig form for besettelse. . . .

Det virker alltid forlokkende å vike av fra veien og gi etter for sine egne lyster. Sinnet blir innhyllet i mørke, fornuften blir svekket, og falske forestillinger leder bort fra renhet og hellighet. Det åndelige gangsyn blir nedsatt, og mennesker som har en uplettet moralsk holdning, blir forvirret av Satans bedrag. Hans medhjelpere gir seg ut for å være talsmenn for lys og sannhet, og dette gjør deres arbeid særlig virkningsfullt. Dersom de stod åpent frem og forkynte sine hensikter på en klar og utvetydig måte, ville de fleste ta avstand fra dem uten et øyeblikks nøling. Til å begynne med prøver de å vekke sympati og tillit og gi inntrykk av at de er rene, hellige og oppofrende mennesker. Under dekke av å være budbærere for Gud, begynner de sin listige virksomhet med å lede andre mennesker bort fra rettskaffenhetens sti ved å gjøre Guds lov til intet.

Kristne må leve et uklanderlig liv. - Menneskesinnet svinger ikke momentant over fra renhet og hellighet til urenhet, synd og nedverdigelse. Det tar tid å gjenskape mennesket i det guddommelige bilde, og det tar også tid å senke dem som er dannet i Guds bilde, ned på et primitivt, satanisk plan. Vi forvandles ved beskuelse. Til tross for at vi er skapt i Guds bilde, kan vi lære sinnet opp til å nyte det vi engang avskydde. Når vi glemmer å våke og be, og når vi unnlater å holde vakt ved sinnets festningsverker, vil vi bli et lett bytte for syndens makt. Vårt tankeliv blir fornedret, og vi har ikke noe vern mot forfallet så lenge vi tillater menneskenaturens sterke lidenskaper å slavebinde forstandens og samvittighetens krefter. Vi må hele tiden føre krig mot vår syndige natur. Gud vil hjelpe oss og løfte oss opp ved sin nåde. Han vil stadig søke å vende vårt sinn oppover og lære oss å tenke på rene og hellige ting.

Ingen kan være trygge dersom de ikke har en sterk følelse av behovet for å be Gud om råd for hvert eneste steg de tar. Bare de som har en nær forbindelse med Gud, vil se på mennesker slik han gjør. Bare de vil sette pris på det rene og gode, det enkle og fordringsløse. Vi må holde vakt ved vårt hjerte på samme måten som Josef. Fristelsene til å avvike fra sannhet og renhet må vi møte med et avgjort svar. ”Hvorledes skulle jeg da gjøre denne store ondskap å synde mot Gud?" Selv den største fristelse kan ikke unnskylde synd. Uansett hvor hardt vi blir presset, er synden alltid vår egen handling. Vanskelighetene har sine røtter i det ugjenfødte Hjerte.

Vi lever i en farefull tid. Skal ikke vi som vil leve i lydighet mot Guds bud, avlegge all synd og urett og alt som er nedverdigende? Bør ikke alle kvinner som bekjenner seg sannheten, være ytterst nøye med hvordan de oppfører seg, slik at de ikke oppmuntrer til uforsvarlig fortrolighet. De kan lukke mange dører mot fristelse dersom de alltid er tilbakeholdne og anstendige i sin fremferd.

Kvinner må opprettholde en høy moralsk standard. - Det er med sorg i hjertet jeg må bekjenne at kvinnene i våre dager, både gifte og ugifte, altfor ofte unnlater å vise den tilbakeholdenhet de burde ha. De oppfører seg som kurtisaner. De tiltrekker seg oppmerksomhet fra både gifte og ugifte menn, og de som har liten moralsk styrke, faller lett i deres garn. Dersom slike tilstander får råde, vil de undergrave den moralske finfølelse og formørke sinnet, slik at overtredelsene ikke lenger virker så avskyelige.

Ofte vekkes tanker til live som ikke ville ha oppstått dersom kvinnen hadde oppført seg på en sømmelig måte. Selv om det ikke skjuler seg urene og ulovlige hensikter bak hennes måte å være på, har hun likevel oppmuntret menn som allerede er fristet, og som trenger all den hjelp og støtte de kan få fra dem de omgås. Hvis hun er forsiktig og tilbake holden og aldri tar utilbørlige friheter, og dersom hun overser all ulovlig oppmerksomhet og alltid er ren og verdig i tale og fremferd, kan hun hindre synd og ondskap.

Jeg har lenge tenkt å snakke med mine medsøstre og fortelle dem ut fra det Herren har vist meg fra tid til annen, at de gjør mye som er galt på dette området. De er ikke omhyggelige nok med å unngå selv det minste skinn av urenhet og ondskap. De viser ikke forsiktighet i sin måte å være på, slik det sømmer seg for kvinner som gir seg ut for å eie gudsfrykt. Deres ord er ikke så velvalgte og taktfulle som man kunne forvente av kvinner som har tatt imot Guds nåde. De er altfor fortrolige overfor sine kristne brødre. De kretser rundt dem, viser dem stadig oppmerksomhet og synes å søke deres selskap, og de blir lett smigret av mennenes interesse.

Ut fra det lys Gud har gitt meg, er det tydelig at våre søstre burde følge en helt annen kurs. De burde være mer tilbakeholdne og mindre freidige, og legge vinn på å leve i "tukt og ære". Kvinnelige og mannlige trosfeller er altfor muntre og løsslupne i sin tale når de er sammen. Kvinner som kaller seg kristne, ser ikke noe galt i overdreven spøk og latter, vitsing og tøys. Dette passer ikke for en kristen, og det bedrøver Den Hellige Ånd. Det er et tydelig utslag av mangel på sann kristen dannelse. Det bidrar ikke til å gjøre dem sterke i Herren, men forårsaker heller et stort mørke. De viser bort himmelens rene, hellige engler og senker også andre som tar del i deres lettsindighet, ned på et lavt plan. 259 Kvinner spiller ofte fristerens rolle. De finner alltid påskudd til å vekke mennenes oppmerksomhet, gifte så vel som ugifte, og ofte gir de seg ikke før Guds lover blitt overtrådt og de beste evner er sløst bort og ødelagt. . . .

Dersom kvinnene bare ville vise en mer edel livsførsel og samarbeide med Kristus, ville de ikke lenger være til så stor skade ved sin innflytelse. Men med den likegyldighet de ofte viser overfor hjemmets forpliktelser og Guds krav, øver de en nedbrytende innflytelse. Deres egne evner og krefter blir forkrøplet, og det arbeidet de utfører, bærer ikke Guds preg.

Det finnes så mange fremmelige unge piker og freidige damer med en påfallende evne til å innsmigre seg og vekke oppsikt. De søker selskap med unge menn og forsøker å tiltrekke seg oppmerksomhet og forleder både gifte og ugifte menn til ubetenksomhet og flørt. Dersom de ikke holder blikket fast festet på Kristus, vil de bli fanget i Satans garn.

Som Kristi sendebud ber jeg dere som bekjenner dere til å følge sannheten, om øyeblikkelig å vende dere bort fra alt som kan lede til urenhet, og oppgi forbindelser med slike som omgir seg med en uren atmosfære. Sky disse nedverdigende synder med et intenst hat. Fly fra dem som snakker på en slibrig måte og drar sinnet inn på slike tankebaner, for "det hjertet er fullt av, det taler jo munnen.. .

Ikke et eneste øyeblikk bør dere gi plass for urene tanker og forestillinger, for selv dette vil gjøre sinnet urent, på samme måte som skittent vann grumser til bekken som det renner ut i.

En kvinne som går med på at det blir ytret et eneste uanstendig ord når hun er til stede, lever ikke opp til Guds mønster. Og en kvinne som tillater en utilbørlig fortrolighet eller overser en uren antydning, tar ikke vare på den kvinnelige verdighet som Gud har gitt henne.

En hellig sirkel. av renhet. - Våre søstre bør legge vinn på å være ydmyke og beskjedne. De bør ikke være fremfusende, snakkesalige og freidige, men tilbakeholdne og førdringsløse, og velge sine ord med omtanke. Gud gleder seg over at en kvinne er vennlig og høflig, ømhjertet og medfølende, og at hun har et ydmykt og tilgivende sinnelag. Dersom hennes fremferd alltid er preget av slike karaktertrekk, vil hun neppe bli plaget av utilbørlig oppmerksomhet fra menn, hverken i menigheten eller utenfor. Alle vil føle at det er en hellig sirkel av renhet rundt disse gudfryktige kvinner, som beskytter dem mot alt som er ulovlig og upassende.

Enkelte kvinner som gir seg ut for å frykte Gud, viser en ubetenksom frigjorthet som lett fører galt av sted. Men de gudfryktige kvinner som er opptatt av det som gjør livet rent og styrker den moralske finfølelse, vil ikke så lett bli ledet bort fra dydens og rettskaffenherens sti. De har er sterkt forsvar mot Satans spissfindigheter, og vil holde stand mot hans mesterlige forsøk på å forføre dem.

Jeg ber dere som er Kristi etterfølgere med en høy bekjennelse, om å vise en høvisk holdning. Der vil være et vern mot urenbet.

Kontroll over tankelivet. - Dere må kontrollere tankelivet. Dette er ikke alltid like lett, og det krever store anstrengelser. Men Gud forlanger det av dere. Ingen som føler ansvar, kan unndra seg denne plikten. Gud vil kreve dere til ansvar for alle de tanker dere har latt sinnet dvele ved. Dersom dere ikke øyeblikkelig skyver fra dere alle urene tanker, men hengir dere til tomme fantasiforestillinger, er dere i en viss forstand like skyldige overfor Gud som om tankene var ført ut i handling. Den eneste hindring er manglende anledninger. Å bygge luftslott og hengi seg til dagdrømmer er nedbrytende og ytterst farlige vaner. Når de først har fått lov til å gro fast, er det nesten umulig å bryte dem og lede tankene inn i rene, hellige og høynende baner.

Vær på vakt mot smiger. - Det gjør meg vondt å se at mennesker blir rost, smigret og forkjælt. Gud har vist meg at mange av dem som blir gjenstand for slik oppmerksomhet, ikke er verdige til å ta hans navn på sine lepper. Likevel blir de hevet opp i skyene av andre dødelige mennesker som har en begrenset forstand og dømmer ut fra det ytre.

Mine medsøstre, dere bør aldri forgude og smigre svake og feilende menn, hverken unge eller eldre, gifte eller ugifte. Dere kjenner ikke deres svakheter. Kanskje kan nettopp den oppmerksomheten dere viser dem og den overstrømmende måten dere roser dem på, føre til deres undergang. Jeg er skremt over den kortsynthet og den slående mangel på visdom som mange viser på dette felt.

De menn som gjør Guds vilje og har latt Kristus få ta hjertet i eie, vil ikke senke den moralske standard, men heller søke å høyne den. De vil ikke finne noen glede i å bli smigret og forkjælt av kvinner.

Alle menn, både gifte og ugifte, bør si: "La meg være, for jeg vil ikke at mitt rykte skal bli svertet på noen måte. Et godt navn har langt større verdi for meg enn sølv og gull, og jeg vil bevare det plettfritt. Dersom andre mennesker klandrer meg, skal det ikke være fordi jeg har gitt dem grunn til det. Det skal skyldes de grunner som førte til at Kristus ble baktalt og angrepet - hans rene og hellige karakter som de hatet fordi den var en stadig irettesettelse til dem.

Når predikanter opptrer ukorrekt. - Selv den minste antydning som kan lede til synd eller utilbørlig frihet overfor deg, bør du avvise som en fornærmelse, uansett hvor den kommer fra. Et kyss på kinnet på et upassende sted og tidspunkt bør få deg til å avvise Satans utsending med avsky. Hvis det gjelder en mann i betrodd stilling, en som har med hellige ting å gjøre, er synden ti ganger større. Det bør få enhver gudfryktig kvinne til å vike tilbake med forferdelse, ikke bare på grunn av den synden han ville lokke henne til å begå, men også på grunn av den slyngelaktige og hyklerske holdningen hos en som folket ser opp til og ærer som Guds tjener.

Dersom en predikant ikke er herre over sine lavere lyster og ikke følger apostelens eksempel, men vanærer sitt kall og sin tro ved selv den minste syndige antydning, bør ikke våre gudfryktige søstre for et øyeblikk innbille seg at synd og forbrytelse mister noe av sin avskyelige syndighet ved at han våger å gi etter. At menn i ansvarsfulle stillinger viser at de er fortrolige med synden, reduserer ikke på noen måte skylden eller syndens forferdelige avskyelighet. Den bør fortone seg akkurat like avskyelig som tidligere, og de som har et rent og edelt sinn, bør vende seg bort fra dem som gir etter for synd, på samme måte som de ville flykte fra en giftig slange.

Dersom våre søstre hadde opphøyde tanker og et rent hjerte, ville de møte alle forføreriske og nedbrytende forslag, selv fra predikantens side, med et så avgjort avslag at det aldri ville bli gjentatt.

Vær trofast mot ekteskapsløftet. - Hvor omhyggelig bør ikke enhver ektemann være med å overholde sitt ekteskapsløfte! Han må ha rene karaktertrekk og oppføre seg på en varsom måte, slik at han ikke vekker til live tanker og følelser hos unge piker eller gifte kvinner, som ikke lar seg forene med det hellige mønster vi finner i Guds lov.

Kristus lærte oss hvor langt Guds bud strekker seg helt inn til hjertets innerste tanker og hensikter. Det er her de fleste forbrytelser skjer. Følelsene og fantasien er ikke så rene og hellige som Gud krever, og uansett hva mennesker er kalt til og hvor begavet de er, vil Gud tilregne dem deres urett. I hans øyne er de langt mer skyldige enn de som er mindre begavet, som har hatt mindre lys og mindre makt og innflytelse.

Jeg har fått i oppdrag å si til de gifte menn at det er deres hustru, mor til deres barn, som har krav på deres respekt og hengivenhet. Det er dem dere er skyldige å vise oppmerksomhet, og dere må sette alt inn på å gjøre dem lykkelige.

Jeg har fått se familier der maunen ikke har vist den tilbakeholdenhet og opphøyde mandighet som bør prege en Kristi disippel. Han har forsømt å vise sin hustru den vennlighet og ømhet som hun har krav på. Men det er henne han overfor Gud og engler har lovt å elske og ære inntil døden skiller dem.

Piken han har ansatt til å ta seg av arbeidet i huset, har ofte oppført seg på en fri og fremmelig måte mot ham. Hun har stelt hans hår og vist ham hengivenhet og oppmerksomhet, og han har følt seg smigret. I forholdet til sin kone er han ikke lenger så kjærlig og oppmerksom som han en gang var. Vi kan være helt sikre på at Satan har en finger med i spillet her. Hushjelpen skal respekteres og behandles med vennlighet og omtanke. Men han må ikke gå lenger. Hans oppførsel bør alltid være slik at den ikke oppmuntrer til fortrolighet.

Vern om privatlivets fred. - Hvor ofte er ikke menneskelivet blitt tungt og bittert fordi de murer som skal beskytte den enkelte families privatliv, og som skal verne om renhet og hellighet, er brutt ned. En tredje person vinner hustruens fortrolighet og blir innvidd i interne familieforhold. Dette er Satans kløktige påfunn for å skape avstand mellom ektefellene og gjøre dem fremmede for hverandre. Om det bare kunne bli slutt på dette! Hvor mange vanskeligheter ville vi ikke være spart for da. De feil dere legger merke til hos den andre, bør dere gjemme i deres eget hjerte. Gå til Gud med deres problemer. Han kan gi dere riktig veiledning og sikker trøst som er fri for all bitterhet.

Når en kvinne åpner seg for en fremmed mann og forteller om vanskelighetene i hjemmet, og klager på ektemannen, øver hun vold mot det løftet hun en gang har gitt. Hun bringer sin mann i vanry og bryter ned all beskyttelse for ekteskapets hellighet. Hun åpner døren på vidt gap og lar Satan komme inn med alle sine lumske fristelser. Det er akkurat slik Satan ønsker det.

Dersom en kvinne kommer til en kristen bror for å fortelle om sine sorger, skuffelser og prøvelser, bør han råde henne til om nødvendig å betro seg til en medsøster. Da vil det ikke oppstå situasjoner som kan skade Guds sak.

Hvordan skal vi unngå å komme på avveier. - Jeg taler til trosfeller. Hvis dere holder dere nær til Jesus og prøver å være til pryd for det dere står for ved å føre et velordnet liv og en gudfryktig samtale, vil dere bli spart for å begi dere inn på farlige og forbudte stier. Dersom dere vil våke og be og alltid oppføre dere som om dere var i Guds umiddelbare nærhet, vil dere få kraft til å motstå fristelser og leve rent og stå uten flekk eller lyte til livets slutt.

Hvis dere holder fast ved den første tillit inntil enden, vil Gud gjøre deres trinn faste. Det verk som nåden har begynt, vil bli kronet med herlighet i Guds rike. Åndens frukter er kjærlighet, glede, fred, overbærenhet, vennlighet, godhet, trofasthet, tålsomhet og selvbeherskelse. Slike ting rammes ikke av loven. Dersom Krisrus får leve sitt liv i oss, vil vi korsfeste den syndige natur med dens lyster og lidenskaper.

neste kapitel