NÅR FORELDRENE BLIR GAMLE

(282)"Hedre din far og din mor." - Barnas plikt til å hedre sine foreldre varer hele livet. Dersom foreldrene er gamle og svake, bør barna vise dem den hengivenhet og oppmerksomhet de da behøver. Selv om det krever selvfornektelse, bør de likevel være slik overfor foreldrene at de kan fjerne all uro og engstelse fra deres sinn og tanker. . . . rett

(282)Barna bør læres opp til å være vennlige og omsorgsfulle mot sine foreldre. De bør selv ta seg av dem, for de gamle liker ikke å bli stelt av andre. Vi må benytte alle anledninger til å så vennlighetens frø. rett

(282)Vi vil alltid stå i gjeld til våre foreldre. Vår kjærlighet til dem, og deres kjærlighet til oss, er ikke bestemt av år eller avstander, og vi kan heller aldri fraskrive oss ansvaret for dem. rett

(282)Barna bør alltid huske at de gamle foreldrene ikke har så mange kilder til glede og hygge. Og det er ikke noe som bedrøver dem mer enn at barna ikke bryr seg om dem. Finnes det noen verre synd enn å bringe sorg over en gammel, hjelpeløs far eller mor? rett

(282) Gjør veien lettere. - Når barna er kommet opp i voksen alder, mener enkelte at de har oppfylt sine forpliktelser overfor foreldrene hvis de har skaffet dem et sted å bo. De gir dem mat og husly, men ikke kjærlighet og omsorg. Når foreldrene blir gamle og lengter etter at barna skal gi uttrykk for kjærlighet og forståelse, blir de frarøvet den oppmerksomhet de fortjener. rett

(282)Barna skulle aldri unnlate å vise foreldrene kjærlighet og respekt. Så lenge foreldrene lever, bør barna være glade for å ære dem og ta seg av dem. De bør fylle de årene foreldrene har igjen å leve, med så mye glede og solskinn som mulig. De bør gjøre veien mot graven jevnere, så den ikke blir så tung å gå. Det finnes ikke noen bedre anbefaling enn at et barn har hedret sine foreldre, og barna kan heller ikke få noen bedre omtale i himmelens bøker enn at de har elsket og æret sin far og mor. rett

(283) Utakknemlighet overfor foreldrene. - Er det mulig at barn kan glemme sine forpliktelser overfor foreldrene så fullstendig at de ikke er villige til å gjøre det de kan for å fjerne alle årsaker til sorg og skuffelse hos dem, og til å passe på dem med utrettelig omsorg og kjærlighet? Føler de ikke noen glede over å kunne gjøre foreldrenes siste levedager til de beste? Hvordan kan en sønn eller datter gå med på å overlate en far eller mor til fremmede mennesker for at de skal ta seg av dem? Selv om moren ikke er en troende, og selv om hun kan være plagsom, fritar det ikke barna for det ansvar Gud har lagt på dem når det gjelder foreldrene. rett

(283)Noen foreldre er skyld i barnas mangel på respekt. Dersom foreldrene overser barnas mangel på respekt mens de er små, og tillater dem å snakke på en gretten og uhøflig måte, vil det få triste følger i senere år. Dersom de ikke krever absolutt lydighet av sine barn, legger de heller ikke et skikkelig karaktergrunnlag i barnesinnet. Barna blir opplært til å vanære sine foreldre når de blir gamle, og bringe dem sorg når de nærmer seg graven, dersom ikke Kristi nåde får lov til å forandre dem, snu karakterutviklingen i riktig retning. rett

(283) Gjengjeld ikke urett. - En datter sa om sin mor: "Jeg følte alltid motvilje mot min mor, og det samme gjorde hun mot meg." Disse ordene er skrevet i himmelens bøker og vil bli åpenbart på dommens dag, da alle skal få igjen etter sine gjerninger. rett

(283)Dersom barna mener at de ble behandlet altfor strengt i oppveksten, vil det likevel ikke hjelpe dem til å vokse i nåde og kunnskap om Kristus eller til å gjenspeile hans bilde, om de fremelsker en hatets og gjengjeldelsens ånd mot foreldrene når de er blitt gamle og svake. Er ikke foreldrenes hjelpeløshet i seg selv en bønn om barnas kjærlighet? Skal ikke behovene hos en gammel far eller mor lokke frem det edleste og fineste i menneskehjertet? Og skal ikke barna, ved Kristi nåde, behandle sine foreldre med omtanke og respekt? rett

(284)La ikke hjertet bli hardt som diamant overfor far og mor! Hvordan kan en datter som bærer Kristi navn, føle uvilje mot sin mor, særlig om moren er syk eller gammel? Vennlighetens og kjærlighetens gode frukter må få modnes i barnehjertene og komme til syne i forholdet til foreldrene. rett

(284) Bær over med skrøpeligheter. - Hvor fryktelig er det ikke å se at et barn vender seg bort fra en mor som er blitt gammel og skrøpelig og ikke er så klar i tankene. Hvor ømme og tålmodige bør ikke barna være mot en slik mor! De bør snakke mildt og vennlig og ikke gjøre henne opphisset på noen måte. En sann kristen vil aldri være uvennlig. Han vil ikke under noen omstendighet forsømme sin far og mor, men rette seg etter påbudet: "Hedre din far og din mor." Gud har sagt: "For de grå hår skal du reise deg og ære den gamle, og du skal frykte din Gud; jeg er Herren." rett

(284)Det finnes mange skrøpelige foreldre som ikke er i stand til å stelle seg selv. Jeg vil oppfordre alle barn til å fylle deres siste dager med glede, fred og kjærlighet. På sin vei mot graven må de for alt i verden bare få høre vennlige, kjærlige, overbærende og tilgivende ord. Dere ønsker Guds kjærlighet, barmhjertighet og nåde, og at han skal være hos dere under sykdom. Skal dere ikke behandle andre på samme måte som dere selv ønsker å bli behandlet?

Guds plan for de gamle. - Gang på gang bør vi understreke hvor viktig det er å ta seg av eldre trosfeller som ikke har noe hjem. Hva kan vi gjøre for dem? Herren har gjentatte ganger gitt meg lys over dette spørsmålet. Den beste løsningen er ikke å opprette institusjoner som skal ta seg av de eldre, slik at de kan være sammen. Vi bør ikke sende dem hjemmefra for at andre skal ta seg av dem. De enkelte familiemedlemmer bør ta seg av sine egne pårørende. Dersom dette ikke lar seg gjøre, må det bli menighetens sak, og vi bør betrakte det både som en plikt og en forrett. Alle som har Kristi Ånd, vil behandle de svake og gamle med særlig respekt og omsorg. rett

(285) En forrett som gir glede og tilfredsstillelse. - Tanken på at man som barn har vært til glede og trøst for sine foreldre, er en tanke som gir tilfredsstillelse gjennom hele livet. Og den vil særlig fylle oss med glede når vi mest har behov for kjærlighet og medfølelse. Når hjertet er fylt med kjærlighet, vil vi se det som en dyrebar forrett å gjøre veien mot graven lettere og lysere for våre foreldre. Vi vil glede oss over å fylle deres siste dager med trøst og glede og fred. Å gjøre noe annet, å frarøve de hjelpeløse gamle mennesker den vennlige omtanke og hjelp de har krav på av sønner og døtre, vil fylle vårt sinn med sorg og selvbebreidelse, og våre dager med samvittighetsnag, dersom vårt hjerte ikke er blitt hardt og kaldt som stein. rett

neste kapitel