Det Kristne hjem kapitel 61. Fra side 290.     Fra side 372 i den engelske utgave.tilbake

PRINSIPPER I FAMILIEØKONOMIEN

Penger kan være både til velsignelse og forbannelse. Penger er ikke nødvendigvis en forbannelse. De kan tvert imot være av det gode, for dersom de blir brukt på den rette måten, kan de være til nytte i arbeidet med å frelse mennesker, og til velsignelse for dem som er dårlig stilt. Men dersom penger blir brukt på en uforsiktig og uklok måte. . . blir de en snare. Den som bruker penger til å tilfredsstille sin stolthet og sine ambisjoner, gjør dem til en forbannelse. Pengene setter stadig vår hengivenhet på prøve. Alle som tjener mer enn de trenger for å dekke de virkelige bebov, bør be om nåde og visdom til å kjenne seg selv og til å vokte sine motiver, ellers vil de innbilte behov ta overhånd, slik at de blir utro husholdere som ødsler med Herrens betrodde midler.

Når vi setter Gud foran alt annet, vil vi også verdsette timelige ting slik vi bør. Dersom vi ærlig og ydmykt ber om kunnskap og evne til å benytte Herrens eiendom på den rette måten, vil vi få visdom fra det høye. Men dersom vi holder fast på våre egne tilbøyeligheter og ønsker og innbiller oss at penger kan gi lykke uavhengig av Gud, blir de en tyrann som styrer oss. Vi setter vår lit til dem og dyrker dem som en gud. Ære, sannhet og rettferdighet blir ofret på deres alter. Kravene i Guds ord blir tilsidesatt, og verdens skikk og bruk, som er innstiftet av kong Mammon, blir enerådende.

Tryggheten ved å eie sitt eget hjem. - Dersom menneskene hadde levd i samsvar med Guds lover, ville forholdene i verden ha vært helt annerledes enn de er i dag, både timelig, åndelig og moralsk. Selviskheten og selvopptattheten ville ikke kommet til syne i samme grad som nå, men hver enkelt ville vært interessert i andres lykke og trivsel. . . . I stedet for at de fattige blir undertrykt og trampet ned av de mektige, og at andre mennesker skal tenke og planlegge for dem, både i timelige og åndelige ting, ville de ha mulighet til å tenke og handle fritt.

Vissheten om å eie sitt eget hjem, ville skape et sterkt ønske om å gjøre tingene på en bedre måte. Det ville utvikle evnen til å planlegge og utføre ting. Barna ville lære sparsomhet og driftighet etter hvert som de vokste opp, og deres forstandsevner ville bli styrket. De ville føle seg som frie, verdige mennesker, ikke som slaver, og de ville kunne vinne tilbake noe av selvrespekten og uavhengigheten.

Vi bør hjelpe våre trosfeller til å forstå at de bør dra bort fra byene og slå seg ned på landet der de kan få et lite jordstykke og skape et hjem for seg og sine barn.

Vær forsiktig med å selge huset. - Enkelte fattige trosfeller skriver til meg og spør om de skal selge sitt hjem for å gi pengene til Guds sak. De skriver at de ønsker å følge oppfordringen om å gi til Guds verk, og at de ønsker å gjøre noe for Mesteren som har gjort alt for dem. Mitt svar er dette: "Kanskje er det ikke deres plikt å selge hjemmet nå. Men søk Gud i bønn, og han vil gi dere visdom til å fotstå hva som er deres plikt."

Gud ber ikke sitt folk om å kvitte seg med hus og hjem. Men dersom de som lever i overflod, ikke hører hans røst og løsriver seg fra verden og ofrer til Guds verk, vil han gå forbi dem og oppfordre dem som er villige, til å gjøre alt for Jesus, endog å selge hjemmet for å skaffe midler til saken.

En prisverdig uavhengighet.-Det finnes en form for uavhengighet som er prisverdig: Ønsket om å bære sin egen byrde og ikke være avhengig av andre. Det er et edelt motiv som ligger til grunn for ønsket om å være selvforsørget. Derfor bør vi utvikle flid og sparsomhet.

Hvordan få budsjettet til å strekke til? - Det er mange som aldri har lært seg til å leve innenfor rammen av inntektene. De forstår ikke å innrette seg etter forholdene. I stedet låner de igjen og igjen, og blir helt nedsyltet i gjeld, og de blir naturligvis motløse og nedtrykte.

Hold regnskap med utgiftene. - I de tilfeller der husmoren har for vane å gi etter for sine egne ønsker, eller mangler skjønn og innsikt, fører .det til en stor belastning på familens økonomi. Likevel innbiller hun seg kanskje at hun gjør sitt beste, fordi hun aldri har lært å begrense sine behov eller barnas krav, og aldri har skaffer seg innsikt i husholdningsspørsmål. Derfor må kanskje en familie ha dobbelt så mye for å klare seg som en annen familie av samme størrelse.

Alle bør lære seg å føre regnskap. Noen forsømmer dette som noe betydningsløst. Men det er galt. Vi bør være nøye med å bokføre alle utgiftene.

Farene ved ødselhet. - Herren har vist meg noe av den elendighet som ødsle vaner fører til, slik at jeg kan minne foreldrene om å lære barna onomisk sans. Lær dem at det er galt å bruke penger unødvendige ting.

Dersom dere har ødsle vaner, bør dere øyeblikelig forandre dem. ElIers vil dere bli bankerott også i evigheten. Det er bedre at barna lærer sparsomhet, flid og nøkternhet enn at de har rike evner.

Vi er fremmede og utlendinger på jorden. La oss ikke bruke penger til å tilfredsstille slike ønsker som Gud vil at vi skal undertrykke. Ved å begrense våre behov, kan vi vitne om vår tro på en verdig måte.

Ødsle foreldre. - Du har ikke forstand på å bruke penger på den rette måten, og du lærer heller ikke å begrense dine behov etter inntektene. . . . Du er ivrig opptatt med å karre til deg penger som du fritt kan bruke slik det faller deg inn. Det du sier og gjør, er til stor skade for barna. De har ikke sans for prinsipper. De glemmer Gud mer og mer, og bryr seg ikke om at de bedrøver ham, og de irriterer seg over alle restriksjonene. Jo lettere vi tjener penger, desto mindre takknemlige er vi.

En familie som lever over evne. - Dere må være forsiktige, så utgiftene ikke overstiger inntektene. Legg bånd på deres behov.

Det er beklagelig at din kone ligner deg når det gjelder å bruke penger på en ubetenksom måte, slik at hun ikke kan hjelpe deg med å holde øye med de små utbetalingene og unngå unødige tap. Dere har mange unødvendige utgifter. Din hustru kler barna på en måte som ikke står i samsvar med de midler dere har til rådighet. Som en naturlig følge av dette, vil de utvikle tomme og forfengelige vaner.

Dere trenger å lære måtehold og økonomisk sans, og forstå hvordan denne likegyldige behandling av penger skader både dere selv, barna og Guds sak. Dette er av stor betydning for utviklingen av en sann kristen karakter. I motsatt fall vil barna for alltid bli preget av følgene av en mangelfull utdannelse. . . .

Jeg mener ikke at dere bør legge dere opp noen formue. Det ville sikkert falle vanskelig for dere. Men jeg vil anbefale dere å bruke pengene på en fornuftig måte, og gjennom deres daglige eksempel lære barna sparsomhet, selvfornektelse og økonomisk sans. De trenger å lære både gjennom ord og eksempel.

En familie som bør lære selvfornektelse. - Min bror og søster det ble vist meg at dere har mye å lære. Dere har levd over evne, og dere har ikke lært å vise økonomisk sans. Når dere tjener mye, er det om å gjøre å bruke pengene fortest mulig. Dere følger smaken og appetitten, i stedet for å vise forsiktighet og klokskap. Fra tid til annen bruker dere store summer til mat som deres trosfeller ikke har råd til. Pengene strømmer i det hele tatt lett ut av lommene deres. . . . Ennå trenger dere å lære mye om selvfornektelse.

Foreldre bør lære seg å leve etter inntekten. Ved sine ord og handlinger bør de fremelske selvfornektelse hos barna. De bør leve enkelt og ikke stille for store krav slik at barna får tid til å utvikle sine forstandsevner og sitt andelige liv.

Ettergivenhet er ikke et uttrykk for kjærlighet. - Barna må ikke læres opp til å tro at foreldrenes kjærlighet må komme til uttrykk ved at de gir etter for deres stolthet, ødselhet og trang til å hevde seg. Dette er ikke tiden til å finne ut hva dere skal bruke pengene til. Bruk heller deres oppfinnsomhet på å økonomisere.

Økonomisk sans er ikke det samme som gjerrighet.- De unge i vår tid har en tendens til å overse betydningen av å være økonomisk, og stemple det som noe trangsynt og smålig. Å ha økonomisk sans er en egenskap som er i samsvar med vidsyn i tanke- og følelsesliv. Ekte gavmildhet er ikke tenkelig uten dette. Ingen bør anse det som under sin verdighet å lære økonomi, og hvordan man best kan utnytte alle rester. .

Den andre ytterlighet.- Gud blir ikke æret når vi forsømmer og misbruker kroppen, slik at vi blir uskikket til hans tjeneste. Å ta vare på kroppen og tilføre den næring som både smaker og bygger opp, er en av husholderens første plikter. Det er langt bedre å nøye seg med mindre kostbare klær enn å spare på maten.

Noen husholdere har for vane å spare inn på familiens måltider for å kunne ha fine selskaper. Dette er forkastelig. Vi burde vise langt større enkelhet når vi har gjester, og la familiens behov komme først.

Kunstige vaner og en ufornuftig økonomi er ofte til hinder i å vise gjestfrihet når det er nødvendig og ville være en velsignelse. Man bør til enhver tid ha så rikelig med mat at man kan ønske en uventet gjest velkommen, uten at det medfører ekstra byrder for husmoren.

Man bør aldri inrette seg slik at man ikke har råd til å servere fullverdig kost. De som studerer, trenger rikelig med næringsrik mat. Men de som har ansvaret for matlagningen, bør ta vare på restene, slik at ikke noe blir kastet.

Økonomisk sans er ikke det samme som gjerrighet, men det betyr å bruke penger med varsomhet, fordi vi har en stor gjerning å utføre.

Husmorens arbeid bør gjøres lettere. - Bror E's familie lever etter de strengeste økonomiske prinsipper. . . . Bror E hadde etter nøye overveielse bestemt seg for ikke å bygge en høvelig tømmerhytte til sin store familie. Han syntes ikke det var riktig å bruke midler til personlige formal når det var så stort behov for penger for å fremme Guds verk. Jeg forsøkte å vise ham at det var nødvendig for barnas helse og moral at han gjorde hjemmet tiltalende og husmorvennlig.

Husmorens rett til å bruke på seg selv. - Dere må hjelpe hverandre. Du må ikke betrakte det som en dyd å holde pengeskrinet låst og nekte å gi hustruen penger.

Du bør gi din hustru en bestemt sum hver uge, og la henne gjøre som hun vil med disse pengene. Du har ikke gitt henne anledning til å oppøve smak og skjønn, fordi du ikke har den riktige forståelse av en hustrus stilling. Din hustru har et harmonisk og fint vesen.

Gi din kone en del av de pengene du tjener. La henne ha dem som sine egne og bruke dem som hun ønsker. Hun bør få lov til å benytte de pengene hun fortjener, slik hennes dømmekraft tilsier. Dersom hun får bruke en bestemt sum som sin egen, uten å bli kritisert, ville det befri hennes sinn fra mange byrder.

Hyggelige og helsevennlige omgivelser. - Bror P har ikke brukt sine midler på en rettferdig måte. Barnas krav og ønsker har betydd mer for ham enn sunn dømmekraft. Han verdsetter ikke de midler han disponerer slik han burde, og han bruker dem ikke på en forsiktig måte til det som er virkelig nødvendig for å gjøre hjemmet hyggelig og sikre familiens helse. Hele familien må forandre holdnmg pa dette området. Det er mange ting de trenger for å lette forholdene og gjøre hjemmet tiltalende. Dersom vi ikke verdsetter orden og system i de forhold som gjelder familien, vil det få mange skadelige følger og lede til store ulemper.

Vi får ikke et rent og hellig hjerte ved å kle oss i sekk, og aske, eller ved å berøve hjemmet alt som er hyggelig, smakfullt eller nyttig.

Gud krever ikke at hans folk skal nekte seg det som er virkelig nødvendig for helse og trivsel, men han oppmuntrer oss heller ikke til å være skjødesløse og overdådige og stille oss selv til skue.

Når skal vi spare og når skal vi bruke? - Dere må lære å forstå når det er riktig å spare og når det er riktig å bruke penger. Vi kan ikke følge Kristus uten å fornekte oss selv og ta opp korset. Vi bør gjøre opp for oss etter hvert, og svare alle våre økonomiske forpliktelser, slik at vi med sikkerhet vet hva vi kan kalle vårt eget.

Dere bør holde regnskap med alt dere bruker på å tilfredsstille selvet, og legge merke til hva dere bruker til å føye smaken og dyrke en forvent appetitt. De penger som blir brukt til unyttige og overflødige ting, bør heller benyttes til å gjøre hjemmet hyggelig og praktisk. Dere må ikke være smålige, men være ærlige overfor dere selv og deres brødre.

Å være gjerrig er å misbruke Guds gaver. Ødselhet er også en form for misbruk. Små utgifter som dere ikke synes er verd å nevne, kan utgjøre store summer i det lange løp.

Gud vil lede dem som overgir seg til ham. - Det er ikke nødvendig å beskrive i detaljer hvordan vi kan vise økonomisk sans i hvert enkelt tilfelle. De som har overgitt seg helt til Gud, og som har hans ord som sin rettesnor, vil vite hvordan de skal forholde seg til livets plikter. De vil lære av Jesus som er saktmodig og ydmyk av hjertet. Og ved å fremelske Kristi ydmykhet, vil de lukke døren mot mange fristelser.

neste kapitel