Det Kristne hjem kapitel 62. Fra side 297.     Fra side 381 i den engelske utgave.tilbake

ØKONOMISK SANS I HVERDAGSLIVET

"Ta vare på det som blir til overs" - Kristus gav engang sine disipler en lekse i sparsomhet som er verd å legge merke til. Han utførte et mirakel for å mette flere tusen sultne mennesker. Da alle hadde spist seg mette, lot han ikke det som var til overs, gå tapt. Han som var i stand til å gi mat til den store mengden når det var nødvendig, bad disiplene om å samle sammen restene, slik at ingenting skulle gå tapt.

Denne lærdommen er like nyttig for oss som for dem som levde på Kristi tid. Guds Sønn har omsorg for alt det vi trenger i det daglige liv. Han glemte ikke stykkene som var til overs etter det store måltidet, selv om han kunne sørge for et lignende måltid når som helst han måtte ønske.

Denne undervisningen gjelder på alle livsområder. I alle ting må vi vise økonomisk sans. Vi må ta vare på det som blir til overs, slik at ikke noe går tapt. Av og til ser det ut som om kristentroen ikke rører bjertet, og blir begrenset til tomme fraser. Den får ikke gjennomsyre det praktiske liv. Våre kristne plikter må være forbundet med forsiktighet og omtanke i alt vi gjør.

Lær selvfornektelse av Kristus. - For å bli kjent med de skuffelser, prøvelser og sorger som menneskene står overfor, steg Kristus ned til de største dybder av smerte og ydmykelse. Han har gått den veien han ber sine etterfølgere om å gå på. "Den som vil følge etter meg, må fornekte seg selv, ta sitt kors opp hver dag og følge meg." Men det er ikke alltid at de som kaller seg kristne, er villige til å fornekte seg selv, slik Frelseren gjorde. De er ikke villige til å begrense sine ønsker og krav, slik at de kan ha mer å gi til Herren. Enkelte skylder på at familien har kostbare vaner, og at det koster mye å oppfylle ønskene. Men dette viser bare at de trenger å lære økonomisk sans slik den kom til uttrykk i Jesu liv. . . .

Alle mennesker blir fristet til å gi etter for sine selviske og overdådige ønsker. Men la oss aldri glemme at livets og herlighetens herre kom til denne jord for å lære menneskene hva det vil si å fornekte seg selv.

De som ikke bare lever for seg selv, vil ikke bruke alle pengene til mer eller mindre kunstige behov for å innrette seg mest mulig behagelig. De vil alltid ha klart for seg at de er Kristi etterfølgere, og at det er andre som trenger mat og klær.

Vi bør spare for å kunne støtte Guds sak. - Mye kunne sies til de unge om den forretten de har til å støtte Guds sak ved å lære seg sparsomhet og selvfornektelse. Mange tror at de må unne seg denne eller hin fornøyelse, og for å være i stand til det, oppdrar de seg selv til å leve fra hånd til munn.

Gud ønsker at vi skal forbedre oss på dette området. Vi synder mot oss selv når vi er tilfredse med å ha nok til mat og drikke og klær. Men Gud har satt høyere mål for oss. Dersom vi er villige til å gi avkall på våre selviske behov og vie alle våre evner og krefter til arbeidet for å fremme Guds sak, vil himmelske vesener samarbeide med oss, og gjøre oss til en velsignelse for menneskeheten.

Selv om de unge er fattige, kan de ved flid og sparsomhet likevel legge til side noe for å gi til Guds verk.

Når vi blir fristet til å bruke penger unødig. - Når dere blir fristet til å bruke penger på unødvendige ting, bør dere huske hvilken selvfornektelse og selvoppofrelse Kristus utholdt for å frelse den falne menneskehet. Vi må lære våre barn hva selvbeherskelse og selvfornektelse er. Grunnen til at så mange predikanter føler at de har det hardt på det økonomiske område, er at de ikke binder opp om sin smak sin appetitt og sine tilbøyeligheter. Grunnen til at så mange går konkurs, og tilegner seg penger på en uærlig måte, er at de forsøker å tilfredsstille barnas og hustruens overdådige behov. Hvor omhyggelig burde ikke alle foreldre være med å lære barna økonomisk sans gjennom ord og eksempel!

Jeg ønsker at jeg kunne få alle til å forstå hvilken alvorlig synd det er å sløse bort Herrens penger på innbilte behov.

Selv om de summene det dreier seg om, kan synes ubetydelige ved første øyekast, vil de likevel starte en kjedereaksjon som får konsekvenser inn i evigheten. Når retten blir satt og bøkene blir åpnet, vil vi få se tapskontoen. Vi vil få se alt det gode vi kunne ha utrettet for de små og store summene vi brukte til rent selviske formål.

Ta vare på småpengene. - Dere må ikke sløse bort småpengene ved å kjøpe unødvendige ting. Dere tror kanskje at disse småsummene ikke betyr noe, men noen øre her og noen der vil til slutt utgjøre et betydelig beløp. Hvis det var mulig, ville vi oppfordre dere til å tilgodese Guds verk med de midlene som blir brukt unødig, til unødvendige klær og til andre selviske behov. Rundt oss finnes det grenseløs fattigdom på alle kanter, og Gud har gjort det til vår plikt å lindre menneskenes nød så langt det er mulig.

Gud ønsker at hans folk skal være omtenksomme og hjelpsomme. Han vil at de skal vise økonomisk sans på alle områder, og ikke la noe bli sløst bort.

De beløpene vi daglig bruker til unødvendige ting, fordi vi innbiller oss at det bare dreier seg om småpenger, utgjør etter hvert store summer. Dersom vi multipliserer dem med antall dager i et år, vil tallet synes nesten utrolig. Og det øker for hvert år.

Ikke måle oss med naboene. - Det er galt av oss å late som vi er velstående. Vi bør ikke gjøre oss selv til noe annet enn det vi er - Frelserens ydmyke disipler. Det angår ikke oss om våre naboer bygger vakre hjem og innreder dem på en måte som vi ikke har rett til å etterligne. Hvordan tror dere Jesus ser på våre selviske anstrengelser for å føye appetitten, behage våre gjester eller tilfredsstille våre tilbøyeligheter? Det er en snare for oss å forsøke å bli lagt merke til eller tillate barna å gjøre det.

Erfaring fra Ellen Whites barndom. - Allerede da jeg var tolv år gammel, hadde jeg lært hva sparsomhet er. Min søster og jeg lærte oss et yrke, og selv om inntekten var liten, klarte vi likevel å spare litt til misjonen. Vi sparte litt hele tiden inntil vi hadde et pent beløp. Og da vi ble kjent med budskapet om Herrens snare komme, og hørte at behovet for midler var stort, følte vi det som vår forrett å overlate sparepengene til far for at han kunne investere dem i traktater og andre skrifter for å bringe budskapet til dem som var i mørket. . . .

For de pengene min søster og jeg tjente, skaffet vi oss klær. Vi overlot disse pengene til mor og bad henne benytte dem slik at det ble noe til overs til Guds sak. På den måten oppmuntret hun oss til å vise misjonsånd.

Sparsomhet er et prinsipp. - Dersom vi skal være med på å fylle behovet for midler til Guds sak og lindre nød og lidelse blant våre medmennesker, kan vi ikke være likegyldige og slepphendte i behandlingen av penger. Vi må alltid være nøye med å holde utgiftene innenfor rammen av det vi tjener. Sparsomhet må være et prinsipp for oss. Vi må føle oss forpliktet til å spare, slik at vi kan ha noe å gi.

neste kapitel