Det Kristne hjem kapitel 63. Fra side 301.     Fra side 386 i den engelske utgave.tilbake

LÆR BARNA ØKONOMISK SANS

Enkle vaner i hverdagen. - Foreldre bør oppdra og undervise barna i selvkontroll og selvfornektelse. De bør alltid minne dem om plikten til å lyde Guds ord, og å leve for å tjene Jesus. De må undervise barna om hvor viktig det er å praktisere enkle vaner i det daglige liv, både når det gjelder klær kosthold, hus og innbo.

Allerede mens barna er små, bør de lære å lese og skrive, forstå tall og føre sitt eget regnskap. Litt etter hvett kan de skaffe seg mer kunnskap om disse ting. Men fremfor alt bør de lære at å frykte Gud er begynnelsen til visdom.

Ta hensyn til familiens økonomi. - På grunn av feilaktige forestillinger om hvordan pengene skal brukes, blir de unge utsatt for mange farer. De bør ikke få underhold og penger som om de øste av en uuttømmelig kilde for å tilfredsstille alle innbilte behov. Vi må se på pengene som noe Gud har betrodd oss for at vi skal gjøre hans gjerning og fremme hans verk. De unge må lære å legge bånd på sine ønsker.

Prøv å begrense dine behov, særlig dersom inntektene som skal dekke hjemmets utgifter, er begrensede. Avpass dine behov etter dine foreldres økonomiske evne. Herren legger merke til dine uselviske anstrengelser, og han vil lønne deg. . . . Vær trofast i de små ting. Da vil du ikke stå i fare for å forsømme større forpliktelser. Guds ord sier: "Den som er tro i smått, er også tro i stort.

Hva er pengene verd. - De unge vil ikke verdsette letttjente penger. Noen må skaffe seg penger ved hardt arbeid og forsakelse. Hvor mye tryggere er det ikke at de unge vet nøyaktig hvor pengene de bruker, kommer fra, hva maten og klærne deres koster, og hva som kreves for å sette bo!

Det er mange måter barna kan tjene penger på, slik at de kan være med på å gi takkegaver til Jesus, som gav sitt liv for dem. . . . De bør undervises om at de ikke kan sløse bort de pengene de tjener etter sin egen uerfarne dømmekraft men bruke dem på en fornuftig måte, og også støtte misjonsformal. De bør ikke sla seg til ro med å få penger fra far og mor for å gi til Guds sak, når pengene ikke er deres. De bør spørre seg selv om det er riktig å gi det som ikke koster dem noe.

Det er mulig å hjelpe barna på en uklok måte. De som må tjene penger selv for å kunne gå på skole, vil verdsette utdannelsen mer enn de som får den på andres bekostning for de vet hva .den koster. Vi må ikke støtte opp under våre barn til de blir hjelpeløse og til byrde for andre.

Foreldrene misforstår sine plikter når de uten videre bekoster utdannelse for et ungt menneske som har fysisk styrke til a ta fatt på en utdannelse for å bli predikant eller lege før de har lært hva nyttig, hardt arbeid er.

La barna tjene pengene selv. - Mange av de barn som vokser opp utenfor byene, kan få et lite jordstykke og lære seg hagestell. De kan oppmuntres til å benytte dette som et middel til a skaffe penger å gi til Guds sak. Både gutter og piker kan ta del i slikt arbeid. Dersom de blir undervist på den rette måten, vil det gi dem forståelse av pengenes verdi og lære dem økonomisk sans. Ved siden av å skaffe midler til misionsformål, er det også mulig at barna kan bli i stand til å kjøpe sine egne klær, noe de bør oppmuntres til

Motvirk uforsvarlig pengeforbruk. - Ofte sløser vi bort mange penger på unyttige ting i hjemmer, på snobbete klær slikkerier og andre ting vi ikke trenger. Alle foreldre bør lære sine barn at det er galt å bruke pengene for å tilfredsstille seg selv. . . Oppmuntre dem til å spare på myntene når det er mulig, for a gi dem til misjonen. De vil skaffe seg rike erfaringer gjennom å øve selvfornektelse, og dette vil ofte hindre dem fra å utvikle umåteholdne vaner.

Barna kan lære å vise sin kjærlighet til Kristns ved å nekte seg selv unødvendige småting, som ville være årsak til at mange penger glapp ut av hendene på dem. Dette bør det undervises om i alle familier. Det krever takt og omtanke, men det er den beste opplæring barna kan få. Og dersom alle de små barna ville gi sine gaver til Gud, ville gavene deres ligne bekker som flyter sammen til en stor elv.

Sett en liten sparebøsse på et trygt sted hvor den er lett synlig, der barna kan legge sine gaver til Herren. . . . På denne måten blir de opplært til å tjene Gud.

Lær barna å gi tiende og gaver. - Herren krever tienden som sin egen, men han forteller også hvordan den kan bringes til veie. "Ær Herren med gaver av ditt gods og med førstegrøden av all din avling!" Dette betyr ikke at vi skal bruke pengene på oss selv og gi Gud det som blir til overs, selv om det likevel utgjør en ærlig tiende. Det som tilhører Gud, må legges til side først. De retningslinjer som Den Hellige Ånd gir gjennom apostelen Paulus når det gjelder gaver, er et prinsipp som også gjelder tiendebetalingen. "Hver søndag skal hver enkelt legge til side hjemme hos seg selv så mye som han er i stand til.” Dette gjelder både foreldre og barn.

Feil som velstående fedre ofte gjør. - De forhold som et barn lever under, vil ofte ha større innflytelse enn foreldrenes ekesmpel. Det finnes velstående foreldre som forventer at barna skal være slik de selv var i ungdomsårene, og som skylder på tidsånden dersom dette slår feil. Men de har ingen rett til å stille slike krav til barna, dersom de ikke får vokse opp under lignende forhold som de selv gjorde. Farens miljø har kanskje gjort ham til det han er. Han var fattig da han vokste opp og måtte arbeide og streve. Hans karakter ble formet i fattigdommens harde skole. Han ble tvunget til å være nøktern i sine krav, flittig i sitt arbeid og enkel i sin smak. Han måtte bruke sine evner og krefter i arbeidet, for å skaffe penger til mat og klær. Han måtte være sparsommelig

Mange fedre strever for å skaffe barna gode kår, heller enn å la dem begynne der de selv begynte. Dette er en vanlig feiltagelse. Dersom barna nå til dags måtte lære i samme skole som sine foreldre, ville de bli like nyttige som dem. Fedrene har forandret de forhold barna vokser opp under. Mens fattigdommen var deres egen læremester, blir deres sønner omgitt av overflod. Alle behov blir dekket. Farens karakter ble dannet under nøysomhetens strenge disiplin. Alle ubetydelige goder ble verdsatt. Sønnens vaner og karakter vil ikke bli formet av de forhold som en gang eksisterte, men av den nåværende situasjon - makelighet og livsnytelse. . . . Det er ikke til å unngå at han blir preget av den overdådighet som omgir ham på alle kanter.

Det beste foreldrene-kan gi barna. - Den aller beste arv foreldre kan gi sine barn, er kjennskap til nyttig arbeid og det eksempel som et liv i uselvisk godgjørenhet representerer. Gjennom et slikt liv viser de pengenes sanne verdi, at de bare kan verdsettes i den grad de dekker deres egne behov og er til hjelp for andre, og bidrar til å fremme Guds sak.

neste kapitel