Det Kristne hjem kapitel 68. Fra side 319.     Fra side 410 i den engelske utgave.tilbake

HVILKEN INNFLYTELSE HAR DET VI LESER?

Barnesinnet må ha riktig næring. - Det mottagelige barnesinnet er stadig under utvikling, og det søker kunnskap. Foreldre bør holde seg godt underrettet, slik at de kan gi sine barn den rette føden. I likhet med kroppen, henter også sinnet sin styrke fra den maten det mottar. Det blir utvidet og opphøyet av rene, konstruktive tanker, men det blir begrenset og fornedret av verdslige tanker.

Det er foreldrene som bestemmer om barnesinnet skal bli fylt med opphøyde tanker eller med fordervede følelser. Dere kan ikke holde det levende og aktive barnesinnet i uvirksomhet, og dere kan heller ikke skremme bort det onde. Bare ved å innprente de rette prinsipper kan dere hindre at dårlige tanker trenger seg inn. Dersom foreldre ikke sår sannhetens frø i barnehjertet, vil fienden så ugress. Det er bare gjennom en forstandig opplæring at vi kan hindre de onde påvirkninger i å bryte ned gode vaner. Sannheten vil beskytte sinnet mot de endeløse fristelser vi møter fra dag til dag.

Foreldrene bør forme barnas lesevaner. - Mange unge er ivrige etter å lese. De sluker alt de kommer over. Jeg vil innstendig oppfordre alle foreldre til å lede deres leselyst i riktig retning. Blader som inneholder kjærlighetshistorier, bør aldri forekomme i et kristent hjem. I stedet bør man ha bøker som er nyttige for barnas karakterutvikling, og som lærer dem å elske og frykte Gud og gir dem kunnskap om Kristus. Vi bør oppmuntre barna til å fylle sinnet med verdifull kunnskap, slik at det blir dominert av det rene og gode og ikke gir rom for lave og nedverdigende tanker. Legg bånd på ønsket om å lese det som ikke gir sinnet den rette føden.

Foreldrene bør legge vinn på å holde alt som ikke fører til noe godt, langt borte fra hjemmet. På dette felt har de mye å lære. Til dem som mener at det ikke gjør noe om de leser ukebladfortellinger og romaner, vil jeg si: Den sæd dere sår,vil føre til en høst som dere ikke vil ha noen glede av. Det er ingen åndelig styrke å få i slikt lesestoff. I stedet bryter det ned kjærligheten til den rene sannhet som finnes i Guds ord. Satan bruker slike oppdiktede fortellinger som et middel til å fylle sinnet med uvirkelige og forflatende tanker og til å lamme de kreftene som skulle vært benyttet til flittig granskning av Guds ord. På denne måten frarøver han tusener og atter tusener den kraft og selvbeherskelse de trenger for å mestre livets vanskeligheter.

Barna trenger nyttig og godt lesestoff som kan gi dem avveksling og glede, og ikke bryter ned den moralske finfølelse og utmatter kroppen. Dersom de venner seg til å like romaner og noveller, vil de etter hvert synes at lærerike bøker og blad er dødsens kjedelige. De fleste barn og unge vil gjerne ha noe å lese, og dersom ikke andre velger det ut, vil de gjøre det selv. Det er ikke vanskelig å få tak i nedbrytende lesestoff, og barna vil etter hvert venne seg til å like det. Men dersom de får rent og godt lesestoff, vil de fremelske smaken for det.

Den åndelige smakssansen. - Det er viktig at man er nøye med å oppdra den åndelige smaksevnen. Foreldre bør åpne Bibelen og gjøre barna kjent med innholdet allerede mens de er små, mens sinnet er mottagelig og under utvikling, slik at de kan danne riktige vaner.

Foreldre bør ikke spare seg når det gjelder å forme riktige lesevaner. Dersom tankene har lett for å komme på avveier, bør de bringes under kontroll. Dersom den intellektuelle og moralske smak er blitt forvrengt gjennom lesning av spennende fortellinger fra uvirkelighetens verden, slik at de unge har motvilje mot å anstrenge sinnet, må det kjempes en hard kamp for å overvinne denne holdningen. Hangen til å lese det som er uvirkelig bør overvinnes straks. Vi må innskjerpe strenge regler for å holde sinnet på rett vei.

Si nei til fantasiskildringer. - Hva skal barna våre lese? Dette er et alvorlig spørsmål som krever et alvorlig svar. Det bekymrer meg å legge merke til at familier som helligholder sabbaten, har blader og tidsskrifter som inneholder føljetonger som langtfra etterlater noe godt inntrykk på barnesinnet. Jeg har lagt merke til dem som dyrker smaken for det uvirkelige og oppdiktede. De har hatt forretten av å høre sannheten forkynt, og de er kjent med grunnene for vår tro. Men de er vokst opp til moden alder uten å eie virkelig fromhet og praktisk gudsfrykt.

De som leser fantasiskildringer, ligger under for en last som bryter ned deres åndelighet og fordunkler skjønnheten i Den hellige skrift.

Hvilken makt har skadelige bøker? - Verden blir oversvømt med bøker som heller burde bli tilintetgjort enn spredt omkring. Bøker som handler om sensasjonelle ting, og som blir utgitt og spredt for fortjenestens skyld, bør aldri komme i de unges hender. Det er en satanisk tiltrekningskraft i slik litteratur. . . .

Uvirkelige skildringer er et av Satans midler til å ødelegge menneskesinnet. Det fører til en falsk og usunn spenning, pirrer innbilningskraften, ødelegger sinnet og gjør det uskikket til åndelig aktivitet. Det hemmer bønnelivet og vår kjærlighet til åndelige ting.

Romantiske verker, løsslupne og opprivende fortellinger, er ikke mindre skadelige for leseren. Selv om forfatteren hevder å ville gi oss moralske lærdommer, selv om han vever inn religiøse følelser gjennom hele verket, bør vi likevel holde oss borte fra slikt lesestoff. Det er bare et falskt dekke som skjuler dårskapen, og gir det fullstendig verdiløse innholdet et skinn av betydning.

Vantro skribenter. - En annen fare som vi til stadighet bør være på vakt mot, er fristelsen til å lese gudsfornektende verker. Slike bøker er inspirert av sannhetens fiende, og ingen kan lese dem uten å ta skade på sitt sinn. Riktignok finnes det eksempler på at de som har vært påvirket av dem, til slutt har kommet til fornuft. Men alle som leker med onde innflytelser, går inn på Satans område, og han utnytter det alltid til sin fordel. Når de stiller seg åpne for hans fristelser, kan de ikke lenger skjelne mellom rett og galt, og har heller ikke styrke til å stå i fristelsene. Vantro og tvil fester seg i sinnet med en fortryllende og besettende makt.

Sagn og eventyr. - I barnas utdannelse har myter, eventyr og oppdiktede fortellinger fått en bred plass. Slike bøker blir benyttet i skolen, og de finnes i mange hjem. Hvordan kan kristne foreldre tillate sine barn å lese bøker som i en slik grad er fylt med usannhet?

Når barna spør hvorfor disse fortellinger er så forskjellige fra det foreldrene har lært dem, blir det svart at de ikke er sannferdige. Men dette fjerner ikke de onde følgene av slik lesning. De forestillinger som kommer til uttrykk gjennom disse bøkene, leder barna på villspor. De gir dem et falskt syn på livet og stimulerer sansen for det uvirkelige. . . .

Vi bør aldri gi barna og de unge lesestoff som forvrenger sannheten. I sin utdannelse bør ikke barna bli utsatt for ideer som leder ut i synd.

Bryter ned den mentale kraft. - Grunnen til at det er så få likevektige og harmoniske mennesker i dag, er at foreldrene har forsømt å stimulere de svake karaktertrekk og kue de dårlige. De glemmer så lett at de er hellig forpliktet til å være på vakt når det gjelder barnas tilbøyeligheter, og at de har plikt til å lære barna rette vaner og tankemønstre.

De moralske og intellektuelle evner bør utvikles. La ikke disse edle kreftene bli forkrøplet og forvrengt ved at barna leser fortellingsbøker. Jeg vet om sterke personligheter som er blitt brakt ut av balanse og har fått sinnet nesten lammet på grunn av ukontrollert lesning.

Spennende lesning fører til rastløshet og dagdrømmeri. De som leser løsslupne, opprivende fortellinger, blir etter hvert uskikket til å utføre dagliglivets plikter. De lever i en uvirkelig verden.

Jeg har lagt merke til barn som har fått lov å lese slike fortellinger. Uansett om de er hjemme eller andre steder, er de rastløse og drømmende og ute av stand til å føre en samtale, unntatt om de mest dagligdagse ting. Åndelig tenkning og samtale syntes å være helt fremmede for dem.

Når vi utvikler lysten til å lese sensasjonspregede historier, blir smaken forvrengt, og sinnet er ikke tilfreds med mindre det får tilført denne mindreverdige næringen. Jeg kan ikke finne noen mer dekkende betegnelse på avhengigheten av slik lesning enn mental beruselse. Manglende måtehold når det gjelder lesevaner har samme virkning på hjernen som manglende måtehold i mat og drikke har på kroppen.

Mange la seg til vanen å lese romaner før de ble kjent med sannheten. Når de slutter seg til menigheten, forsøker de å bli kvitt uvanen. Å tilby disse menneskene den slags lesestoff som de har gitt avkall på, er som å gi rusdrikk til en dranker. Ved stadig å gi etter for de fristelser de møter, mister de snart lysten til å fordype seg i verdifull lesning. De har ingen interesse for bibelstudium. Deres moralske styrke blir svekket. Synden synes mindre og mindre avskyelig. Det viser seg en stadig større grad av utroskap og en voksende avsmak for livets praktiske plikter. Etter som sinnet blir forkrøplet, blir det mottagelig for all slags opphissende lesning. På den måten ligger veien åpen for Satan til å få sinnet fullstendig under sitt herredømme.

Hurtig, overfladisk lesning svekker konsentrasjonsevnen. - På grunn av den stadig økende strøm av lesestoff som flommer ut fra trykkpressen, har både unge og eldre lett for å gli inn i vanen med å lese på en hurtig og overfladisk måte, og sinnet mister evnen til vital og sammenhengende tenkning. Verre er det at en stor del av de tidsskrifter og bøker som i likhet med froskene i Egypt oversvømmer landet, er ikke bare middelmådige, åndsforlatte og slette, men de er urene og nedverdigende. Deres virkning begrenser seg ikke til bare å forgifte og ødelegge sinnet, men de degraderer og ødelegger sjelen.

"Jeg har ikke råd til å abonnere på våre egne blad." Det finnes dem som kaller seg trosfeller, og likevel ikke holder våre egne tidsskrifter, samtidig som de kjøper et eller flere verdslige blad. Deres barn er svært interessert i å lese de oppdiktede fortellingene og kjærlighetshistoriene i disse bladene som faren øyensynlig har råd til å betale for, selv om han hevder at han ikke har råd til å betale for våre egne sannhetsfylte tidsskrifter og blad. . . .

Foreldre bør passe på barna og lære dem å utvikle en ren fantasi. De bør også lære dem å sky elskovsskildringene som om det var spedalskhet. Tidsskrifter som handler om moral og andre religiøse emner, bør heller finnes i bokhyllen og på bordet. Da vil barna etter hvert utvikle en smak for høynende lesestoff.

Å lese for å lære. - Når jeg ser den fare som truer de unge gjennom feilaktig lesning, kan jeg ikke la være å gi uttrykk for de sterke advarsler jeg har fått når det gjelder dette ondet.

Skadevirkningene ved å engasjere seg i en tvilsom materie er ikke blitt ofret tilstrekkelig omtanke. Oppmerksomheten blir fanget, og interessen vekket av det emnet man er opptatt av. Ord og uttrykk blir preget inn i hukommelsen. Tanker blir inngitt. Nesten ubevisst blir den som leser, påvirket av forfatterens tenkesett, og sinnet og karakteren mottar dårlige inntrykk. Det er mange som har svak tro og liten selvkontroll, og det er vanskelig for dem å avvise de tanker og inntrykk som slik lesning fører med seg.

Å, om bare de unge ville tenke på den innflytelsen slike spennende historier har på sinnet! Kan dere åpne Guds ord etter slik lesning? Kan dere lese livets ord med interesse? Eller synes dere Bibelen er kjedelig?

Kjærlighetsfortellinger forvirrer og bedrar menneskesinnet, ødelegger dets helse og gjør det umulig å feste tankene ved de alvorlige og viktige sannheter som gjelder deres evige interesser. Dere synder mot deres foreldre når dere gjør så dårlig bruk av den tiden som tilhører dem, og dere synder mot Gud ved å sløse bort den tiden dere skulle gi til ham.

Jeg har et budskap til barna. Dere er nå i ferd med å bestemme deres fremtid, og den karakteren dere bygger opp, er ofte slik at den vil stenge dere ute fra Guds paradis. . . .

Hvor lite oppløftende er det ikke for Jesus, verdens frelser, å se på en familie der barna ikke har noen kjærlighet til Gud og ingen respekt for hans ord, men er opptatt med å lese mindreverdige fortellingsbøker! Den tiden dere bruker på den måten, er ikke bare bortkastet, den ødelegger lysten til å gjøre noe i huset, og den gjør dere uskikket til å bære familieansvar. Dersom dere fortsetter i samme spor, vil dere bli mer og mer innviklet i Satans garn. . . .

Enkelte av de bøkene dere leser, inneholder verdifulle prinsipper, men dere pløyer bare igjennom dem for å få tak i historien. Dersom dere ville ta vare på det som kan hjelpe dere til å danne karakteren, ville lesningen ikke være helt bortkastet. Men når dere kaster dere over bøkene, og sluker side etter side, er det sjelden dere stanser og spør: Hva er hensikten med dette? Leser jeg for å få tak i nyttig kunnskap? Ingen kan bygge opp en rettlinjet karakter ved å benytte tre, høy og halm som grunnvoll.

Sannhetens frø. - Det er en slående likhet mellom udyrket mark og et sinn som ikke er riktig oppdratt. I det unge sinnet sår fienden ugress, og dersom foreldrene ikke stadig er på vakt, vil det vokse opp og bære bitre frukter.

Når vi skal dyrke sinnets jordbunn, må vi vise stadig årvåkenhet og omsorg. Vi må så den til med Bibelens dyrebare sæd. Barna må lære å avvise unytttig og opprivende lesestoff, og heller lese noe fornuftig, noe som gir smak på bibelstudium og historielesning og sunt resonnement. Lesning som tjener til å kaste lys over Den hellige skrift og vekker lysten til selvstudium, er på ingen måte skadelig, men til stor nytte.

De unge vil aldri få et sunt sinn og riktige kristne prinsipper, dersom de ikke verdsetter Guds ord. Denne boken inneholder de mest interessante historiske beretningene. Den viser oss frelsens vei gjennom Kristus og leder oss til et bedre og edlere liv.

neste kapitel