Det Kristne hjem kapitel 69. Fra side 326.     Fra side 421 i den engelske utgave.tilbake

Trivselsfaktorer i hjemmet
HØFLIGHET OG VENNLIGHET

Høflighet gjør livet lettere. - Det prinsippet som blir innskjerpet med påbudet: "Elsk hverandre inderlig som søsken", er en forutsetning for lykke og trivsel i familien. Kristen høflighet og omtanke burde prege atmosfæren i alle hjem. Det koster ingenting, men har makt til å mildne et sinn som ellers ville bli forherdet og ugjestmildt. Ved å fremelske en usvikelig høflighet, en villighet til alltid å gjøre mot andre det vi vil at de skal gjøre mot oss, kan vi bli spart for halvparten av livets plager.

Høflighet begynner i hjemmet. - Dersom vi ønsker at barna våre skal være vennlige, høflige og kjærlige, må vi selv sette det rette eksempel.

Foreldre bør vise høflighet mot hverandre selv i de minste ting. Det burde være en uskreven lov om å vise alminnelig høflighet i hjemmet. Vi må aldri bruke harde, grove ord. Vår tale må ikke bære preg av bitterhet.

Alle kan ha et tilfreds ansiktsuttrykk, en vennlig stemme og en taktfull fremferd. Det ligger en utrolig makt i slike ting. Barna føler seg tiltrukket av en glad og oppmuntrende holdning. Vær vennlige og høflige mot dem, så vil de opptre på samme måte mot dere og mot hverandre.

Dersom foreldrene viser høflighet og selvbeherskelse i hjemmet, har det kanskje mer å si for barnets karakter enn bare ord.

Gjensidig vennlighet gjør hjemmet til et paradis. - Ved å tale vennlig til barna og rose dem når de forsøker å gjøre det som er rett, kan foreldrene oppmuntre dem i deres anstrengelser og gjøre dem lykkelige. Familiekretsen blir på den måten omgitt av en varm atmosfære som vil drive bort alle skyer, så solen får skinne. Gjensidig vennlighet og overbærenhet vil gjøre hjemmet til et paradis og trekke hellige engler inn i familiekretsen. Men de vil flykte fra et hjem som er preget av uvennlige ord, grettenhet og strid. Når vi viser uvennlighet, når vi klager og blir sinte, lukker vi Jesus ute.

Den høflige tonen som bør prege dagliglivet, og hengivenheten som skulle herske i forholdet mellom familiemedlemmene, avhenger ikke av ytre omstendigheter.

Når alt det vi sier og gjør, bærer preg av vennlighet og oppriktig omtanke, og vi samtidig viser flid, orden og økonomisk sans, kan selv en hytte bli det lykkeligste hjem. Skaperen ser med tilfredshet på et slikt hjem.

Det er mange som burde være mindre engasjert i verden omkring, og i stedet ofre seg mer for medlemmene i sin egen familie. Det burde vises mindre overfladisk høflighet overfor tilfeldige gjester, og mer av den høflighet som har sin rot i ekte kjærlighet og sympati, overfor ens nærmeste.

Sann høflighet. - Det er stort behov for å utvikle ekte dannelse i hjemmet. Dette vil vitne for sannheten på en mektig måte. Et ufint språk og en slett oppførsel er uten unntak et tegn på at hjertet er urent og fordervet. Sannhet av himmelsk opprinnelse vil aldri nedverdige mennesker eller gjøre dem simple og grove. Sannheten har en mild og høynende innflytelse. Når den får ta de unges hjerte i eie, blir de ærbødige og høflige. Sann kristen dannelse kommer bare til syne der Den Hellige Ånd får virke på menneskesinnet. Den består ikke i påtatte manerer, i bukking og skraping. Det er slik verdens høflighet arter seg, men dette har ikke noe til felles med kristen dannelse. Sann dannelse og høflighet kan bare oppnås gjennom et praktisk og erfaringsmessig kjennskap til Kristi evangelium. Sann høflighet gir seg utslag i et vennlig og vinnende forhold til alle mennesker, høye og lave, rike og fattige.

Det grunnleggende trekk ved sann høflighet er at man tar hensyn til hverandre. Den viktigste og mest varige utdannelsen er den som utvider medfølelsen og fremelsker en altomfattende vennlighet. Dersom den såkalte dannelse ikke gjør de unge ærbødige overfor foreldrene, og ikke får dem til å verdsette deres gode trekk og bære over med deres svakheter, er den feilslått. Virkelig dannelse gjør oss hjelpsomme og hensynsfulle overfor unge og eldre, særlig overfor dem som ikke er så heldig stilt. Den gjør oss vennlige og høflige overfor alle mennesker.

Kristen høflighet er den gylne spennen som binder familiemedlemmene sammen med kjærlighetens bånd, og den blir sterkere og nærere for hver dag.

La den gylne regel være lov i familien. - De mest verdifulle regler for sosialt og familiært samkvem finner vi i Bibelen. Der finner vi ikke bare den beste og reneste målestokk for moral, men også de mest verdifulle normer for høflighet. Jesu bergpreken inneholder råd av uvurderlig betydning for både unge og eldre. Vi burde studere dem langt oftere i familiekretsen, og la den dyrebare undervisning komme til uttrykk i det daglige liv.

Både den gylne regel: "Alt dere vil at menneskene skal gjøre mot dere, skal også dete gjøre mot dem" - og apostelen Paulus' påbud: "Sett de andre høyere enn dere selv" bør være lov i familien. De som daglig fremelsker Kristi Ånd, vil være høflige i hjemmet og vise sann godhet selv i de minste ting. De vil alltid søke å glede og hjelpe dem de omgås. De vil glemme selvet for å ta hensyn til andre. Dette er frukten på det kristne treet."

Den gylne regel danner mønster for sann høflighet. Aller best kom dette prinsippet til syne i Jesu liv og karakter. Hvilke stråler av mildhet og skjønnhet vår frelsers daglige liv sendte ut! Hans nærvær åndet av ømhet og fred. Den samme ånd vil komme til syne hos hans barn. De mennesker som Kristus får bo hos, vil være omgitt av en guddommelig atmosfære. Deres rene, hvite klær sender ut duften fra Herrens hage. Deres ansikt gjenspeiler lyset fra ham, og opplyser stien for trette føtter som ofte snubler.

Det beste som er skrevet om skikk og bruk, er den dyrebare undervisning vår frelser gav oss, som er utdypet av apostelen Paulus og inspirert av Den Hellige Ånd. Disse ordene burde skrives med uutslettelig skrift i alle menneskers hukommelse, både ung og gammel:

"Som jeg har elsket dere, skal dere elske hverandre." "Kjærligheten er tålmodig, kjærligheten er velvillig, den misunner ikke, den skryter ikke, er ikke hovmodig. Den gjør ikke noe usømmelig, den søker ikke sitt eget, blir ikke oppbrakt og gjemmer ikke på det onde. Den gleder seg ikke over urett, men har sin glede i sannheten. Kjærligheten utholder alt, tror alt, håper alt, tåler alt.

Bibelen pålegger oss å være høflige, og den gir mange eksempler på den uselviske ånd, elskverdigheten og det vinnende vesen som kjennetegnet sann høflighet. Dette er gjenskinn fra Kristi karakter. All sann vennlighet og høflighet, selv blant dem som ikke bekjenner hans navn, kommer egentlig fra ham. Og han ønsker at disse egenskaper skal komme helt og fullt til syne i hans etterfølgeres liv. Det er hans hensikt at menneskene gjennom oss skal få se skjønnheten i hans karakter.

Kristendommen vil alltid gjøre et menneske taktfullt og høflig. Kristus var høflig, selv overfor sine forfølgere, og hans sanne etterfølgere vil være preget av den samme ånd. Legg merke til hvordan Paulus opptrådte da han ble stilt ansikt til ansikt med datidens herskere. Hans tale til Agrippa er et eksempel på sann høflighet, like så mye som på overbevisende veltalenhet. Evangeliet oppmuntrer oss ikke til å vise en rent ytre og formell høflighet, som vi ser rundt omkring oss, men en høflighet som springer ut fra et mildt og medfølende hjerte.

Vi er ikke opptatt av det verden kaller høflighet, men av den høflighet som alle kan ta med seg til de evige boliger.

Sann høflighet et utslag av kjærlighet. - Den mest omhyggelige utvikling av ytre manerer er ikke tilstrekkelig for å stenge ute all grettenhet, alle harde og dømmende ord og all upassende tale. Så lenge selvet får sitte i høysetet, er sann dannelse utelukket. Kjærligheten må få bo i hjertet.

En helstøpt kristen handler ut fra en inderlig kjærlighet til Mesteren. Hengivenheten til Kristus er selve roten i hans liv, og gjennom den strømmer en uselvisk interesse for hans trosfeller.

Av alt det vi kan søke etter, fremelske og utvikle, finnes der ikke noe som er så verdifullt i Guds øyne som et rent hjerte og en holdning som er gjennomtrengt av fred og takknemlighet.

Dersom Guds kjærlighet og sannhet får fylle hjertet, vil det komme til syne i alle ord og handlinger. . . . Godgjørenhetens ånd må bo i hjertet. Kjærligheten vil komme til syne i elskverdighet og tekkelighet. Den preger ansiktstrekkene, demper stemmen og foredler hele mennesket. Kjærligheten bringer oss i samfunn med Gud, for den er en himmelsk egenskap.

Vi kan ikke lære sann høflighet ved bare å følge skikk og bruk. Det er riktig å oppføre seg tekkelig under alle livets forhold. Dersom det ikke stridet mot sanne prinsipper, bør vi alltid ta hensyn til andre og føye oss ettet alminnelig godtatte vaner. Men den høfligheten som er av Gud, krever ikke at vi skal ofre prinsippene på sedvanens alter. Den bryr seg ikke om stand eller sosial anseelse. Den lærer selvaktelse og respekt for menneskeverd hos alle medlemmet av den menneskelige familie.

Kjærligheten kommer til syne i ansiktsuttrykk, ord og handlinger. - Fremfor alt hør foreldre omgi sine barn med en gledens atmosfære som er preget av høflighet og kjærlighet. Englene liker å ferdes i et hjem der kjærligheten kommer til uttrykk i blikk, ord og handlinger. Alle foreldre bør la kjærlighetens solskinn få trenge inn i hjertet og fylle det med glad takknemlighet. Da vil det prege atmosfæren i hjemmet. Vis en vennlig og overbærende holdning, og fremelsk den samme ånd hos barna, slik at alle de egenskaper som kan lyse opp i hjemmet, får utvikle seg i fullt monn. Den atmosfæren som på denne måten blir skapt, er av like stor betydning for barna som frisk luft og solskinn er for plantelivet. Den fremmer helse og styrke i kropp og sinn.

Hensynsfull omgangsform, gladlynt samtale og vennlige handlinger vil binde barna til foreldrene med hengivenhetens gylne bånd. Dette spiller en større rolle når det gjelder å gjøre hjemmet tiltrekkende enn den mest utsøkte utsmykning man kan få for penger.

Ulike personlighetstyper må leve sammen. - Det er Guds vilje at mennesker med forskjellig temperament skal ferdes sammen. Derfor bør alle medlemmer i familien betrakte andres følelser som hellige, og respektere deres rettigheter. På denne måten lærer vi å vise hensyn og gjensidig overbærenhet. Fordommer blir mildnet og harde karaktertrekk blir slettet ut. Det oppstår etter hvert forståelse og harmoni. Alle parter har nytte av å leve sammen med mennesker av forskjellig temperament.

Ingenting kan erstatte sann høflighet. - De som kaller seg Kristi etterfølgere, og samtidig er harde og uvennlige og uhøflige i ord og handlinger, viser at de ikke har lært av Jesus. Et skrytende, overlegent og dømmesykt menneske er ikke en kristen, for en kristen vil være lik Kristus. Mange som kaller seg kristne, er så blottet for mildhet, vennlighet og høflighet, at selv deres gode sider blir kalt onde. Vi har ingen grunn til å tvile på deres oppriktighet, og vi må ikke mistenkeliggjøre deres rettskaffenhet. Men et oppriktig og helstøpt vesen kan ikke gjøre opp for mangelen på vennlighet og høflighet. Den kristne bør vise både medfølelse og fasthet. Han bør være høflig, ømhjertet og omtenksom, men også helstøpt og ærlig.

Hver gang vi forsømmer å være høflige og vise omtanke overfor vår bror, og når vi unnlater å si oppmuntrende ord i familiekretsen - foreldrene til barna og barna til foreldrene - danner vi vaner som gjør karakteren ulik Kristi karakter. Men dersom disse små ting får skje, vil de vokse og bli store. De fyller livet med en skjønn duft som stiger opp til Gud som hellig røkelse.

Mange lengter etter medmenneskelighet. - Mange lengter intenst etter vennlighet og sympati. . . . Vi bør glemme oss selv, og alltid lete etter anledninger til å vise takknemlighet for all den godhet som er blitt vist mot oss av andre. Vi bør utnytte alle muligheter til å oppmuntre andre, mildne deres sorger og befri dem for deres byrder, gjennom vennlige handlinger og små beviser på kjærlighet og omtanke.

Denne form for vennlighet og oppmerksomhet som begynner i hjemmet og etter hvert strekker seg utenfor familiekretsen, utgjør til sammen livets sum av lykke. Når disse ting blir forsømt, fører det til bitterhet og sorg.

Medmenneskelig kontakt. - Det er gjennom sosiale forbindelser at kristendommen når ut til verden. Alle som har opplevd Kristi kjærlighet, og som har fått sitt hjerte opplyst av Gud, er forpliktet til å spre lyset over den mørke stien for dem som ikke kjenner en bedre vei.

På tusen forskjellige måter kan vi vise andre oppmerksomhet i form av vennlige ord og blikk, som vil reflektere tilbake på oss selv. Det er mange tankeløse kristne som ved å forsømme andre, viser at de ikke har samfunn med Kristus. Det er umulig å ha samfunn med Kristus og likevel være uvennlige og glemme andres rettigheter.

Vi bør alle være vitner for Kristus, og vi bør bruke vår innflytelse til å vinne andre for Kristus, når disse egenskaper er helliget til Gud. La verden se at vi ikke er selvopptatte, men at vi ønsker at andre skal få del i vår forrett og glede. La dem få se at kristendommen ikke gjør oss ufølsomme og dømmesyke. Alle som hevder å ha funnet Kristus, bør prøve å hjelpe sine medmennesker på samme måte som han gjorde. Vi må aldri gi verden det falske inntrykk at de kristne er sørgmodige og ulykkelige mennesker.

Dersom vi alltid er høflige og vennlige i hjemmet, vil vi bære med oss den samme vinnende holdningen også utenfor hjemmet. Dersom vi viser overbærenhet, tålmodighet og ydmykhet i hjemmet, kan vi også være lys i verden.

neste kapitel