Det Kristne hjem kapitel 70. Fra side 334.     Fra side 430 i den engelske utgave.tilbake

GODT HUMØR

En kristen har grunn til å være glad. - Vi må ikke la hverdagens plager og bekymringer formørke vårt sinn og våre ansiktsuttrykk, for da vil det alltid være noe som plager og irriterer. Livet er for en stor del hva vi gjør det til, og vi vil finne det vi leter etter. Dersom vi er opptatt av det som er sørgelig eller besværlig, og alltid forstørrer små vanskeligheter, vil vi finne nok til å fylle sinnet og våre samtaler. Men dersom vi ser tingene fra den lyse siden, vil vi finne grunner til å være takknemlige og glade. Når vi smiler til andre, vil vi bli møtt med smil. Når vi snakker vennlig og oppmuntrende, vil vi bli tiltalt på samme måten.

Enkelte kristne har et så sørgmodig og nedtrykt utseende at man skulle tro de var fullstendig venneløse. De gir andre et falskt inntrykk av den kristne tro. Det finnes mennesker som har den forestilling at det ligger under den kristnes opphøyde verdighet å gi uttrykk for livsglede. Men dette er en feiltagelse. Himmelen er fylt med glede og dersom vi fyller sinnet med himmelens gleder og lar dem komme til syne i ord og handling så langt det er mulig, ærer vi vår himmelske far i langt større grad enn om vi er sørgmodige og nedtrykte.

Alle har plikt til å være glade i stedet for å ruge over sorger og plager. Det er mange som formørker sin egen og andres tilværelse på denne måten. De ofrer helse og livslykke på grunn av denne sykelige innbilningen. Det finnes mindre behagelige ting i deres omgivelser, og tydeligere enn ord bærer deres ansikt stadig preg av misnøye.

En slik trist og nedtrykt sinnsstemning er til stor skade for helsen. Fordøyelsen kommer i ulage, og de kan ikke gjøre seg nytte av næringsstoffene. Sorg og engstelse kan ikke bøte på et eneste onde. Slike følelser er alltid nedbrytende. Men glede og håp "er til liv for hver den som finner dem, og legedom for hele hans legeme", samtidig som en slik holdning lyser opp veien for andre.

Ellen White var glad selv i motgang. (Anmerkning: I 1867 var James White pasient på "Vårt hjem" i Dansville, på grunn av lammelse. Overlegen ved sykehuset mente at religionen trykket mennesket ned, og oppmuntret sine pasienter til å delta i forskjellige fornøyelser for å bevare livsgleden. En av betjeningen spurte Ellen White om hun ville være med på en dansetilstelning, og på denne måten gravlegge sine sorger. Ordene nedenfor viser hvilket svar hun gav.) - Ser dere meg noen gang sørgmodig og nedtrykt? Har dere hørt meg klage? Jeg har en tro som forbyr meg dette.

Det er en fullstendig misforståelse av det sanne mønster for den kristnes karakter og tjeneste som fører til slike slutninger. Det er mangelen på sann kristen tro som gjør oss triste og nedfor. Oppriktige kristne vil prøve å ligne Kristus, for det å være en kristen betyr å være lik Kristus. Derfor er det viktig at vi har den rette oppfatning av hans liv og vaner, slik at de prinsipper han levde etter, kan få lov å prege også vått liv, vi som ønsker å bli lik ham.

Vår tjeneste må ikke være halvhjertet. Vi må ikke nære en hemmelig kjærlighet til verden og til oss selv. Vi må ikke finne noen glede i løsslupne fornøyelser. Da mister vi vår kristne frimodighet og følger Kristus på avstand. Men en hjerteglad og villig tjeneste for Jesus fører til en lys kristentro. De som følger Kristus mest trofast, er ikke triste. Hos Kristus er det alltid lys, fred og glede. Vi trenger mer av ham og mindre av verdens gleder, mer av ham og mindre av selviskhet.

Vi må være lysets barn. - Det er ikke Guds vilje at vi skal være nedtrykte og utålmodige, og heller ikke at vi skal være lettsindige og overfladiske. Satan ønsker å drive menneskene fra det ene ytterpunkt til det andre. Fordi vi er lysets barn, ønsker Gud at vi skal fremelske en livsglad holdning, og på den måten ære ham som kalte oss fra mørket til sitt underfulle lys.

Hvordan vi skal vinne barnas hengivenhet. - Alle foreldre og lærere burde ha et lyst sinn. Dersom hjertet er nedtrykt, må du ikke la ansiktsuttrykket røpe det. La sollyset fra et vennlig og takknemlig hjerte få lyse opp ansiktet. Tvihold ikke på noen kunstig verdighet, men innrett dere etter barnas behov, slik at de blir glade i dere. Dersom dere ønsker at sannheten skal gjøre inntrykk på dem, må dere vinne deres tiIlit og hengivenher.

Tilfreds mine og behagelig stemme. - Foreldre bør være glade og tilfredse, men ikke overfladiske og tankeløse. De bør være takknemlige overfor. sin himmelske far, og underordne seg hans vilje. Dere har ikke rett til å gi følelsene fritt løp når dere blir irritert. Den kjærlighet som vinner andres tillit må være som dype vann. Den må alltid komme til syne i behandlingen av barna. De er lammene i Guds hjord. Bring dem til Kristus.

Dersom foreldre vil lære barna å være hyggelige og behagelige, må de aldri snakke til dem på en hard og røff måte. Oppdra dere selv til å ha et tiltalende ansiktsuttrykk, og la stemmen være behagelig. Guds engler er alltid i nærheten av de små, og en hard, høyrøstet og gretten stemme virker ikke godt.

En mor bør utvikle en glad og tilfreds holdning. AIle anstrengelser på dette området vil bli rikt belønnet ved barnas fysiske trivsel og moralske innstilling. Familien vil bli lykkeligere, og hennes egen helse vil bli bedre.

Spre skyene og gør byrdene lettere. - Se lyst på livet, og forsøk å spre skyene som truer med å formørke sinnet. Vi må prøve å utvikle sympati for andre mennesker og la glede, vennlighet og kjærlighet få gjennomtrenge hjemmet. Dette vil øke vår interesse for bibellesning og bønn, og vi vil utføre våre plikter, både store og små, med et glad hjerte.

Glede uten lettsindighet. - Vi kan eie en sann kristen verdighet, samtidig som vi er glade og hyggelige i all vår ferd. Den kristne kan være livsglad uten å være lettsindig.

neste kapitel