Det Kristne hjem kapitel 71. Fra side 336.     Fra side 434 i den engelske utgave.tilbake

SAMTALE

Stemmen er et talent. - Stemmen er en gave Gud har gitt oss, og vi bør bruke den til å hjelpe, oppmuntre og styrke våre medmennesker. Dersom foreldre elsker Gud, går på hans veier og gjør rett og rettferdighet, vil ikke deres talemåte være preget av sykelig sentimentalitet. Den vil ha en ren og høynende karakter. Kristne foreldre vil alltid velge sine ord med omtanke, uansett om de er hjemme ellet borte. De vil aldri gi etter for simple ord og billige talemåter.

Hvert eneste ord teller. - Alt det en far eller mor sier, påvirker barna i god eller dårlig retning. Dersom foreldre snakker med hissig stemme og viser den ånd som preger denne verdens barn, regner Gud dem som barn av denne verden. Han kan ikke kalle dem sine sønner og døtre.

Et ord talt i rette tid kan være et verdifullt frø i det unge sinnet. Det kan lede små føtter inn på rett vei. Men et eneste feilaktig ord kan lede dem mot undergang.

Englene legger merke til den talemåte som blir praktisert i hjemmet. Derfor bør vi aldri skjenne på barna. Våre ord bør være slik at de stiger opp til himmelen som velluktende røkelse'

Foreldre bør holde atmosfæren i hjemmet ren og fylt med duften av vennlige ord, med øm medfølelse og kjærlighet. Men samtidig må de være bestemte og holde urokkelig fast ved prinsippene. Dersom du viser fasthet overfor barna, kan de kanskje tro at du ikke er glad i dem. Dette er noe du må regne med. Men du må aldri gi etter for fristelsen til å være hard og ubøyelig. Mildhet og rettferdighet må gå hånd i hånd. Vi må aldri vise en vaklende holdning eller gi etter for skiftende innfall.

Talemåten gir uttrykk for karakteren. - Vår talemåte bør først og fremst være preget av vennlighet, renhet og sannhet - det ytre uttrykk for den indre pryd. Hjemmet er det beste sted å lære en slik talemåte.

Vennlige ord er som dugg og milde regnskurer for menneskesinnet. Bibelen sier om Kristus at bans nåde strømmet ut gjennom hans lepper, så han kunne "kvege den trette" med sine ord. Og Herren oppfordrer oss til å "si bare det som er godt, og som tjener til å bygge opp der det trengs, så det kan bli til velsignelse for dem som hører på".

I hjemmet skal man undervise om riktig stemmebruk. - Det er viktig å lære opp familiemedlemmene til å bruke stemmen på riktig måte. Foreldre bør lære barna å snakke så tydelig at hvert eneste ord de sier er lett å forstå. De bør lære dem å lese Bibelen med klar og tydelig uttale, slik at det er til Guds ære. Og de som kneler sammen under familieandakten, bør ikke gjemme hodet i hendene eller dypt nede i stolen når de tiltaler Gud. De bør løfte hodet og tre frem for nådens trone med ærefrykt og frimodighet.

Vår tale bør være ren. Legg vinn på å snakke vennlig og overbevisende, og ikke med et grovt og bydende tonefall. Gi barna undervisning i riktig stemmebruk. Lær dem riktige talevaner, inntil grove og harde ord ikke lenger slipper uforvarende over deres lepper når de møter vanskeligheter.

Riktig stemmebruk har stor helsemessig betydning for dem som går på skole. Lær de unge ordentlig pusteteknikk. Opp dra dem til å lese på en slik måte at de ikke belaster hals og lunger unødig, men også lar musklene i mage og mellomgulv ta del i arbeidet. Å tale fra halsen og la lyden komme bare fra den øvre del av taleorganene, svekker disse organene og nedsetter deres effektivitet. Musklene i mellomgulvet skal gjøre det tyngste arbeidet, og halsen skal bare tjene som en kanal. Mange er døde simpelthen fordi de aldri lærte å bruke stemmen riktig. Å bruke magemusklene riktig under høytlesning og samtale vil vise seg å være et godt middel mot mange hals- og brystsykdommer, og på denne måten bidra til å forlenge livet.

Virkningen av harde og dømmende ord. I et hjem der det faller harde og dømmende ord, vil barna gråte mye. Det følsomme barnesinnet blir etter hvert preget av utilfredshet og disharmoni. Derfor bør alle mødre legge vinn på å utstråle solskinn. Smil så ofte du kan, og barnesinnet vil gjenspeile lyset i ditt ansikt på samme måte som en kunstners arbeid viser de menneskelige trekk. Når Jesus får bo i ditt hjerte, vil Guds eget bilde bli preget inn i det rene og mottagelige barnesinnet.

Ingen skurrende toner. Vi må aldri la strid og uenighet komme inn i hjemmet, men snakke vennlig. Vi må forsøke å være rolige og aldri bli harde i stemmen. Unngå usannferdighet og negativ kritikk. Vi bør forklare barna at vi gjerne vil hjelpe dem å nå himmelen, der alt skal være fredfylt og ingen skurrende toner skal høres. Vær tålmodig i deres prøvelser, som kan synes ubetydelige for oss, men som kanskje er store for dem.

Når foreldre virkelig vender om, vil det komme tydelig til uttrykk i den måten de styrer hjemmet på, ja, i hele deres oppførsel. Deres tanker vil bli forandret og deres ord vil bli av en helt annen karakter enn tidligere.. . .

Det vil ikke lenger bli ført høylydte og sinte diskusjoner i hjemmet. Ordene vil berolige og gjøre godt for dem som hører på.. . . Fjern alle frastøtende trekk fra stemmen.

Vi må kue et oppfarende sinnelag og holde ordene våre i tømme. På dette området kan vi vinne store seire. Dersom vi ikke kan styre vårt sinn og våre ord, er vi slaver under Satan. Vi er behersket av hans makt, og han vil ta oss mer og mer til fange. All strid, alle ubehagelige, utålmodige og gretne ord, er en innrømmelse overfor ham. Det er et offer vi må betale dyrt for, mer enn noe vi kan gi til Gud, for det ødelegger freden og lykken for hele familien. Det bryter ned helsen, og til slutt fører det til at vi går glipp av det evige liv.

Skal våre ord bringe lys eller skygge? Det er viktig å oppdra barna og de unge til å være nøye med hva de sier og gjør. Deres fremferd lyser enten opp veien for andre, eller den kaster skygge, ikke bare i hjemmet, men for alle de kommer i kontakt med.

Menneskelig ulykke er ofte et resultat av at vi bruker talegavene på en feilaktig måte. Guds ord gir ingen rett til å snakke hardt og uforsonlig, slik at vi sårer andres følelser og skaper ulykkelige tilstander i familien. De andre familiemedlemmene mister respekten for den som snakker slik. Dersom han ville legge bånd på sine følelser, kunne han vekke tillit og hengivenhet hos alle.

Snakk vennlig til barna, snakk respektfullt til foreldrene. Foreldre bør ikke si annet enn vennlige ord til barna, og barna bør på sin side vise respekt når de snakker til sine foreldre. Vi bør vie disse ting større oppmerksomhet i det daglige liv i hjemmet. Dersom barna danner riktige vaner som grunnlag for karakteren, vil også Gud lettere kunne lære dem å være lydige mot hans bud.

Sky alle simple uttrykksmåter. Jeg vil råde alle fedre og mødre, brødre og søstre, til å vende seg bort fra alt som er vulgært i tanker, ord og handling. Grove uttrykk, usmakelige vitser og mangel på høflighet og omtanke i hjemmet; kan lett bli en del av deres natur, slik at dere ikke er skikket til å omgås dem som er helliget ved sannheten. Hjemmet er et altfor hellig sted til å bli forgiftet av det som er grovt og sanselig, med beskyldninger og baktalelse. Vi bør bringe alle onde ord til taushet og vise bort alle vanhellige tanker, for han som er det sannferdige vitne, veier hvert eneste ord og vurderer alle handlinger: "Jeg vet om dine gjerninger."

Overfladisk og intetsigende samtale skulle være bannlyst fra familien. Fra et rent hjerte vil det flyte rike skatter av visdom.

Vi bør aldri gi etter for tåpelig samtale i familiekretsen. Til og med de små barna vil ha fordel av å høre sanne og sindige ord. Men dersom foreldrene veksler tomme og tåpelige ord seg imellom, vil barna snart ta etter denne vanen.

På samme måte vil oppriktige, sanne og alvorlige ord spre seg som ringer i vannet, og også føre med seg riktige handlinger.

Skaden ved uoverveide ord. Når dere snakker i en sint tone til barna, hjelper dere ham som hater alt som er sant og rett. Alle barn bør få en virkelig sjanse til å utvikle seg i riktig retning allerede fra de er helt små. Det er i de helt unge år opplæringen av barna bør begynne, ikke på en hard og gretten måte, men i vennlighet og tålmodighet. Og denne opplæringen bør fortsette opp gjennom barne- og ungdomsårene, til de blir modne kvinner og menn.

Alle familier bør søke Herren i opptiktig bønn for å motta hjelp til å utføre det Guds forventer. Alle må overvinne vanen med å snakke på en uoverveid måte, og trangen til å klandre andre. De bør legge vinn på å være vennlige og høflige i hjemmet, og lære seg å vise omsorg og omtanke.

Ingen har oversikt over hvor mye skade utålmodige ord fører med seg innenfor familiekretsen. En utålmodig ytring fører uvilkårlig med seg andre av samme slag. Så følger det hevngjerrige og selvrettferdige ord som legger et tungt og bittert åk på oss, for alle de sårende ordene vil resultere i en ond høst i sinnet.

Harde ord når hjertet gjennom øret, de vekker til live de verste lidenskaper i menneskesinnet og frister menn og kvinner til å bryte Guds bud.. .. Ord er som frø som blir plantet.

Heftige ord er en form for banning. I mange familier har man for vane å snakke på en tankeløs og uforsiktig måte. Uvanen med å erte hverandre og si harde og uoverveide ord, vokser seg sterkere og sterkere jo mer vi gir etter for den. Det blir sagt utallige leie og beklagelige ord som er etter Satans vilje, ikke Guds.. . . Sårende og bitre ord burde være usagt, for i Guds og de hellige englers øyne er det bare en annen måte å sverge på.

Hvordan en far mister barnas tillit. - Din diktatoriske talemåte sårer barna. Når de blir eldre, vil de få en stadig sterkere tilbøyelighet til å kritisere. Din sykelige trang til å finne feil hos andre vil forplante seg til din hustru og dine barn. Du appmuntrer ikke barna til å ha tillit til deg og til å erkjenne sine feil, fordi de vet at du bare vil irettesette dem. Dine ord er ofte som et ødeleggende haglvær sam knekker de spede plantene. Det er umulig å avgjøre hvor mye skade de gjør. For å beskytte seg mot dine harde ord, forsøker barna å bedra deg og føre deg bak lyset. De omgår sannheten for ikke å bli irettesatt og straffet. En hard og kald befaling kan ikke annet enn å skade dem.

Forslag til en forpliktelse. Det ville være fint om alle ektemenn ville underskrive et løfte om å snakke vennlig i hjemmet ag la kjærlighetens lav styre alle ord. Foreldre bør aldri snakke i en hissig og uoverveid tone. Dersom barna gjør noe galt, bør dere irettesette dem, men ordene må være preget av ømhet og kjærlighet. Hver gang dere skjenner på barna, går dere glipp av dyrebare anledninger til å lære dem mildhet ag tålmodighet. La kjærligheten være fremtredende når dere irettesetter dem for noe galt.

Samtale ved bordet. Hvor mange familier finnes det ikke som benytter måltidene til å så tvil og mistenksamhet. De dissekerer sine venners karaktertrekk og serverer dem som en lekker dessert. Et deilig stykke sladder blir sendt rundt, slik at alle kan få komme med sin mening, til og med de små barna. Gud blir vanæret på den måten.

I hjemmet bør det ikke forekomme kritikk og daddelsyke. Hjemmets fred er for hellig til å bli forstyrret av en slik ånd. Men hvor ofte er det ikke nettopp dette man er opptatt med rundt spisebordet. Man koser seg med andres feilag alle slags oppdiktede historier. Dersom Kristus kom i dag, ville han sikkert oppdage at mange familier som kaller seg kristne, fremelsker en uvennlig og kritikksyk atmosfære. Medlemmene i slike familier er ikke rede til å forene seg med den himmelske familie.

Samtalen ved bordet bør være slik at den etterlater en duft av liv i barnas sinn.

Sladder og vås. Det er med gru vi tenker på kannibalen som holder måltid på det varme kjøttet til sitt offer. Men det er ikke sikkert resultatet av denne fryktelige skikken er så mye verre enn den smerte og ødeleggelse vi forårsaker ved å forvrenge andres motiver, svartmale deres rykte og lemleste deres karakter. Lær barna og de unge hvordan Gud ser pa disse ting: "Død og liv er i tungens vold.

Sladder og tomt snakk er et av Satans beste midler til å så stridighet og splid, til å skille venner fra hverandre og til å svekke andres tillit til ektheten av vår kristne tro og bekjennelse.

Når vi sår mistanke, hjelper vi fienden. Det er menneskelig å bruke skarpe ord. De som gir etter for denne. tilbøyeligheten, åpner døren for Satan, og han er mer enn villig til å minne dem om andres feil og nederlag. De dveler ved deres feil, legger merke til deres mangler og benytter ord som tjener til å bryte ned tilliten til dem som gjør sitt beste for å oppfylle sin plikt som Guds medarbeIdere. Mistillitens frø blir ofte sådd av personer som mener at de ikke er blitt anerkjent i den grad de virkelig fortjener.

Gud ber alle troende om å holde opp med å finne feil og komme med forhastede og uvennlige uttalelser. Foreldre bør bruke milde og vennlige ord når de snakker med barna. På den måten kan de samarbeide med englene i å trekke dem nærmere Kristus. Det må skje store forandringer i mange hjem. Hvorfor ikke begynne nå? La det bli slutt på all knurr og klage, alle sårende ord og alle skjenneprekener. De som har for vane å benytte harde og sårende ord, stenger himmelens engler ute og åpner døren for de onde englene.

Foreldrene bør lære tålmodighet og selvbeherskelse. Når foreldre føler seg gretne og irritable, bør de legge bånd på seg, slik at de ikke begår den store synd å forgifte hele familien med denne farlige holdningen. I slike øyeblikk bør de sette dobbelt vakt over seg selv, og høytidelig bestemme seg for ikke å såre andre med sine ord, men bare. benytte vennlige og oppmuntrende ord. De bør minne seg selv om ikke å knuse barnas lykke ved å benytte et eneste grettent ord.

Gjennom slik selvkontroll blir vi etter hvert sterkere. Nervesystemet vil ikke lenger være så overfølsom. Vi blir styrket når vi holder fast på riktige prinsipper. Vissheten om at vi trofast skjøtter vår plikt, gir også nye krefter. Guds engler ser med glede og tilfredshet på våre anstrengelser og hjelper oss.

Jeg oppfordrer alle fedre og mødre å snakke mildt og vennlig til barna sine. "Glem ikke hvor følsomme dere selve er, og hvor stor uvilje dere har mot å bli klandret. Barna er ikke så forskjellige fra dere. Utsett dem ikke for det dere selv ikke vil tåle. Dersom dere ikke tåler å bli fordømt eller klandret hvordan kan dere så vente at barna skal tåle det bedre? De er jo mindre og svakere. La glade og oppmuntrende ord spre solskin i familien. Når dere anstrenger dere for å vise selvbeherskelse, omtanke og fIid, vil det gi frukt i hundrefold.

Tid for taushet. AlIe mennesker vil møte prøvelser i livet. Ingen er fritatt, selv ikke de mest oppriktige. Tålmodigheten til den mest tålmodige vil bli satt på prøve. Den ene av ektefelIene kan komme til å si ting som lett frister til et hastig og ubetenksomt svar. Men det er langt bedre at den som blir tiltalt på denne måten, tier stille. Taushet er alltid trygt. Ofte er taushet den kraftigste irettesettelse til den som har syndet med sine ord.

Når de [barna og de unge] mister selvbeherskelsen og blir hissige, er det ofte best å tie stille. Det er som regel hensiktsløst å irettesette dem elIer forsøke å argumentere med dem. Angeren vil snart melde seg. Tausheten er ofte mer veltalende og virkningsfulI enn alle de ord vi kan finne på.

Når andre er utålmodige og gretne, og når de klager på grunn av at selvet ikke er kuet, kan vi begynne å synge Sions sanger. Da Kristus arbeidet i tømmermannsverkstedet ble han fra tid til annen stilt overfor mennesker som forsøkte å rokke hans tålmodighet. I slike situasjoner kunne han begynne å synge noen av de mange vakre salmene, og før de riktig var klar over hva de gjorde, begynte de å synge med. Den Hellige Ånd var til stede og påvirket dem.

Kampen med å beherske tungen. Gjennom selvbeherskelse og ved å være de rette eksempler på karakterdannelse venter Gud at alle foreldre skal sende ut klare stråler av lys til den lilIe flokken de har fått ansvarer for. De må ikke gi etter for fjas og tomt, intetsigende snakk. Gud kjenner alle livets hemmeligheter.

Enkelte må føre en stadig kamp for å bevare selvbeherskelsen. Dag etter dag kjemper de med seg selv i bønn til Gud mot harde ord og uforsonlige trekk. Deres indre kamper blir kanskje ikke verdsatt av noe menneske. De får ikke høre noen ros fra andre fordi de holdt tilbake ord som trengte seg frem i deres sinn. Verden vil aldri få kjennskap til disse seirene. Og om så var, ville den bare ha forakt til overs for den som kjempet og vant. Men i himmelens bøker er de omtalt som seiervinnere. Det er en som legger merke til enhver hemmelig kamp og seier, og han sier: "Den langmodige er bedre enn en veldig helt, og den som styrer sitt sinn, er bedre enn den som inntar en by.

Dersom du bestemmer deg for ikke å være ubehagelig og irritabel, vil Herren lede deg på rett vei. Han vil hjelpe deg til å benytte taleevnen på en så kristeligsinnet måte at tålmodighetens, trøstens og kjærlighetens dyder får plass i hjemmet."

neste kapitel