Det Kristne hjem kapitel 72. Fra side 346.     Fra side 445 i den engelske utgave.tilbake

GJESTFRIHET

Engler som gjester. Bibelen legger stor vekt på gjestfrihet. Den ikke bare fremhever gjestfrihet som en plikt, men den gir mange vakre eksempler på gjestfrihetens dyd og hvilke velsignelser den føret med seg. I aller første rekke står Abrahams erfaring.. . .

Disse høflighetshandlinger er så betydningsfulle at Gud har gitt dem plass-i sitt ord. Mer enn tusen år senere ble de nevnt av den inspirerte apostel: "Glem ikke å være gjestfri, for på den måten har noen, uten selv å vite det, hatt engler som gjester."

Den forrett som ble vist Abraham og Lot, kan også vi få del i. Ved å være gjestfrie mot våre medmennesker, kan også vi får engler som gjester. Til og med i vår tid får noen besøk av engler i menneskeskikkeIse. Og de troende som lever i Guds lys, blir alltid fulgt av usynlige engler, og disse hellige vesener er til velsignelse for vårt hjem.

Forsømte anledninger og privilegier. "Han skal være gjestfri." Dette er en av de egenskaper som Den Henige Ånd angir hos dem som skal bære ansvar i menigheten. Og for hele menigheten gjelder rådet: "Vær gjestfrie mot hverandre uten å klage. Tjen hverandre, hver med den nådegave han har fått, som gode forvaltere over Guds mangfoldige nåde."

Disse formaninger er merkelig nok blitt forsømt. Selv blant dem som kaller seg kristne, er det altfor lite gjestfrihet. Heller ikke våre egne trosfeller verdsetter anledningen til å vise gjestfrihet slik de burde, som en forrett og en velsignelse. De er for lite omgjengelige og har ikke særlig lyst til å gjøre plass for to eller tre gjester ved familiebordet uten å skulle gjøre en hel del ekstra.

Dårlige unnskyldninger. - Jeg har hørt mange unnskylde seg for ikke å kunne be trosfeller med hjem. De klager over at de ikke er forberedt e1ler har noe å servere, så andre bør heller ta seg av dem. Men de andre har også unnskyldninger. De vil heller ikke be dem som trenger gjestfrihet. På denne måten blir de besøkendes følelser dypt såret, og de må gå sin vei med ubehagelige inntrykk av brødres og søstres gjestfrihet. Dersom du ikke har brød i huset, så følg det rådet som Guds ord gir. Gå til naboen og si: "Kjære, lån meg tre brød, for en venn som er på reise, er kommet til meg, og jeg har ikke noe å by ham."

Vi har ikke et eneste eksempel på at mangel på brød skulle være en unnskyldning for ikke å ta imot en som trengte det. Da Elias kom til enken i Sarepta, delte hun det li1le hun hadde, med profeten. Han utførte et under, og fordi hun åpnet sitt hjem for denne Guds tjener, ble hun selv underholdt, og både hun og sønnen overlevde. Slik vil det være for mange når vi gjør dette med glede for å ære Gud.

Noen skylder på dårlig helse. De ville gjerne gjøre det om de bare hadde hatt krefter til det. Slike mennesker har i så lang tid lukket seg inne i seg selv, tenkt på sine egne følelser og snakket så mye om sine lidelser, prøver og sorger, at det er blitt selve sannheten for dem. De er ikke i stand til å tenke på noe annet enn seg selv, uansett hvor stort behov andre har for sympati og hjelp.

Det finnes et botemiddel for dem som er plaget av dårlig helse. Dersom du kler den nakne og hjelper den fattige utenfor din stuedør og deler ut ditt brød til de sultne, så "skal ditt lys bryte frem som morgenrøden, og din legedom snart spire frem". Å gjøre godt er et vidunderlig middel mot sykdom. De som er opptatt i Herrens tjeneste, kan vende seg til Gud, og han har lovet å svare. De skal bli lesket midt i tørketiden, og de skal bli lik en vannrik hage, der vannet aldri slipper opp.

Tapte velsignelser fordi vi isolerer oss. Gud misliker den selviske interesse for "meg og min familie". Alle de familier som fremelsker en slik holdning, må omvende seg og følge de rene prinsipper vi finner i Jesu liv. De som lukker seg inne i seg selv og som er uvillige til å ta seg av andre, går glipp av store velsignelser.

Englene venter for å se om vi vil benytte de muligheter som ligger innenfor vår rekkevidde - om vi vil hjelpe og glede andre, slik at de også kan være til velsignelse for oss. Herren har gjort oss forskjellige - noen er fattige, andre er rike, og noen er hardt prøvet, for at alle skal ha mulighet til å utvikle sin karakter. Gud har tillatt at noen er fattige, for at vi kan settes på prøve og få anledning til å utvikle det som bor i oss.

Når gjestfrihetens ånd dør ut, blir hjertet lammet av selviskhet.

Hvem har krav på giestfrihet? Vi må ikke la vår omgang med andre mennesker bli bestemt av verdens skikker, men av Kristi ånd og lærdommene i Guds ord. Israelittene lot den fattige være med når de hadde festligheter. Det samme gjaldt den fremmede og levitten, som både var en tjener for presten i helligdommen og en åndelig lærer og misjonær. De ble betraktet som folkets gjester, og de skulle nyte godt av deres gjestfrihet under alle sosiale og religiøse tilstelninger, og bli tatt hånd om under sykdom og andre vanskelige forhold. Det er slike vi bør ønske velkommen i vårt hjem. Hvor mye ville ikke dette bety for oppofrende tjenere på utsatte poster i Herrens verk, den hardt prøvede og slitte husmoren, eller de svake og gamle som ofte ikke har sitt eget hjem, men lever i trange kår og møter mange skuffelser. "Når du skal ha gjester," sa Jesus, "enten til middag eller kvelds, skal du ikke be venner og brødre og slektninger og rike naboer. For de kommer til å be deg igjen, og dermed får du gjengjeld. Nei, når du skal holde selskap, så innby fattige og vanføre, lamme og blinde. Da blir du glad, for de kan ikke by deg noe igjen, men du skal få igjen for det når de rettferdige oppstår.

Slike gjester vil ikke være til så mye bryderi. Det er ikke uødvendig med all slags underholdning. Dere behøver ikke å utfolde noen prakt. Varmen i en ekte velkomst, en plass foran peisilden eller ved bordet, velsignelsen ved å kunne be sammen, vil for mange være som å få et glimt av selve himmelen.

Vår omsorg må få strømme ut over selvets trange grenser og hjemmets egne vegger. Det ligger store muligheter og venter på dem som vil bruke sitt hjem til glede for andre. Sosial innflytelse er en forunderlig makt. Dersom vi vil, kan vi bruke den som et middel til å hjelpe dem som omgir oss.

En tilflukt for de unge. Vårt hjem bør være et tilfluktssted for dem som er spesielt utsatt. Det er mange som står ved veiskillet. All innflytelse og hvert inntrykk er med på å avgjøre de valg som former deres skjebne for tid og evighet. Det onde øver sin tiltrekning. Dets tilholdssteder er lyse og tiltrekkende og ønsker alle velkommen. Rundt omkring oss er det mange unge som ikke har noe virkelig hjem, og mange som ikke har noen som hjelper dem og løfter dem opp. Gradvis driver de inn i det onde. De går til grunne rett utenfor døren vår.

Disse unge behøver en hånd som møter dem med sympati. Vennlige ord og litt oppmerksomhet kan drive bort fristelsens tunge skyer som samler seg i sinnet. Det ekte uttrykk for himmelsk sympati har makt til å åpne hjertedøren hos dem som trenger duften av kristeligsinnede ord og den enkle berøring av Kristi kjærlighet. Dersom vi ville vise interesse for de unge, be dem hjem og oppmuntre og hjelpe dem, ville mange vende om, og gå på veien som fører oppover.

Enkelhet i familien. Når det kommer folk på besøk, slik det ofte skjer, må de ikke legge beslag på hele husmorens tid og oppmerksomhet. Barnas timelige og åndelige trivsel må komme i første rekke. Vi bør ikke bruke tiden til å lage store kaker, paier og andre usunne retter. Dette medfører ekstra utgifter som mange ikke kan bære. Men den største skaden ligger i eksemplets makt. Familielivet bør være preget av enkelhet. Gi ikke inntrykk av at dere kan opprettholde en livsstil som i virkeligheten ligger langt over de midler dere rår over. Prøv ikke å få det til å se ut som dere er noe dere ikke er, hverken når det gjelder oppdekning eller oppførsel.

Samtidig som dere bør behandle gjestene på en vennlig måte og få dem til å føle seg hjemme, må dere ikke glemme at dere skal være lærere for barna som Gud har gitt dere. De legger merke til alt dere gjør, og ikke noe må få lede dem på gal vei. Dere skal behandle folk som kommer på besøk på samme måte som dere behandler familien hver dag - med vennlighet, omtanke og høflighet. På denne måten kan alle undervise ved å være et eksempel i gode gjerninger. De vitner om at det er mer vesentlige ting i livet enn mat, drikke og klær.

En fredfylt, avslappet atmosfære. Vi ville være langt lykkeligere og til langt større nytte dersom vårt liv i hjemmet og vår omgang med andre mennesker var preget av Kristi mildhet og enkelhet. I stedet for å streve med å fremheve oss selv og vekke andres beundring eller misunnelse, bør vi legge vinne på å spre livsglede omkring oss, ved å være glade, omsorgsfulle og vennlige.

La gjestene forstå at vi ønsker å leve i samsvar med Kristi vilje. Selv om vi har fått en beskjeden plass i livet, kan de legge merke til vår takknemlige og fornøyde holdning. Atmosfæren i det kristne hjem bør være preget av fred og ro. Et slikt eksempel vil ikke være uten virkning.

Det blir ført regnskap i himmelen. Kristus fører regnskap med alle utgifter vi har ved å ta oss av andre for hans skyld. Han skaffer til veie alt vi trenger for å gjøre dette. De som for Kristi skyld tar seg av sine trosfeller og ber dem med hjem, og som gjør sitt beste for at de skal ha glede av besøket, blir skrevet opp i himmelen som verdige til å motta særskilte velsignelser....

I sitt eget liv har Kristus lært oss gjestfrihet. Da han var omgitt av den sultne menneskemengden ved sjøbredden, sendte han dem ikke hjem, uten å gi dem noe å spise. Han sa til sine disipler: "Dere skal gi dem mat." Og gjennom en skapende handling sørget han for nok mat til å tilfredsstille deres behov. Det var enkel mat han skaffet til veie, fjernt fra all overdådighet. Han som hadde hele himmelens rikdom til sin rådighet, kunne ha gitt folket et rikt måltid. Men han gav dem akkurat det de trengte og som fiskerbefolkningen langs sjøbredden vanligvis levde av.

Dersom menneskene i dag hadde enkle vaner, og levde i samsvar med naturens lover, ville vi ha tilstrekkelig til å dekke alle menneskelige behov. Det ville være færre innbilte behov og større muligheter til å arbeide slik Gud har planlagt....

Fattigdom bør ikke avholde oss fra å vise gjestfrihet. Vi skal dele det vi har. Det finnes dem som strever for å tjene til livets opphold, og som har store vanskeligheter med å få endene til å møtes. Men de elsker Jesus i hans barns skikkelse, og ønsker å vise gjestfrihet mot både troende og ikke troende, og de gjør sitt beste for at de som er gjester, skal ha utbytte av besøket. Gjestene blir ønsket velkommen ved bordet og får delta i familieandakten. Bønnestunden vil gjøre et dypt inntrykk på dem som er innbudt, og kanskje kan bare et eneste besøk tjene til å frelse et menneske fra fortapelse. Gud fører regnskap, og han sier: "Jeg skal betale.

Benytt anledningene. - Våkn opp, brødre og søstre! Vær ikke engstelige for å gjøre det som er godt. "La oss ikke bli trette av å gjøre det gode. Når tiden er inne, skal vi høste, bare vi ikke gir opp." Vent ikke til andre peker på pliktene. Lukk opp øynene og se hvem som er rundt dere. Bli kjent med de hjelpeløse, de plagede, de trengende. Forsøk ikke å unngå dem eller glemme deres behov. Hvem oppfyller kravene Jakob nevner om å ha en ren tro som ikke er merket av selviskhet og ondskap? Hvem ønsker å gjøre alt de kan for å være med å fremme frelsens plan?

neste kapitel