Det Kristne hjem kapitel 73. Fra side 352.     Fra side 455 i den engelske utgave.tilbake

Vennskap og omgangsformer
VÅRE SOSIALE BEHOV

Gud vil dekke våre sosiale behov. Den måten Gud ønsket å lære opp sitt utvalgte folk, viser klart at et liv i avhengighet av Gud, er et fullverdig liv. Han vil fylle alle de behov han har lagt ned i oss, og han vil utvikle alle de evner hau har gitt oss.

Han som er opphavet til alt vakkert, og som selv elsker det rene og vakre, har lagt alt til rette for å tilfredsstille denne trangen hos sine barn. Han har også sørget for å dekke deres behov for selskapelighet, den vennskapelige og gagnlige tilknytning mellom mennesker, som bidrar så mye til å vekke vennlige følelser og gjøre livet lysere og lettere.

Innflytelsen fra andre. Alle vil finne venner eller stifte bekjentskaper. Og den innflytelsen venner øver på hverandre til godt og ondt, står i nøyaktig forhold til styrken i vennskapet. Alle mennesker har forbindelser som påvirker dem, og som de selv har innflytelse over.

Guds ord legger vekt på den innflytelse som skyldes omgang med andre mennesker, selv når det gjelder voksne kvinner og menn. Og hvor mye større er ikke denne makten over et sinn som er under utvikling, over barna og de unge. Den omgangskrets de velger, de vaner de danner, de prinsipper de legger til grunn for livet sitt, avgjør om de skal være til nytte her i verden, og besegler deres evige skjebne.. . .

Det er ikke til å unngå at de unge vil få en viss omgangskrets, og de vil nødvendigvis bli påvirket av den. Det finnes usynlige lenker som binder mennesker sammen, slik at hjerte finner hjerte. Krefter i menneskesinnet griper fatt i andres ideer, følelser og innstilling. Slike forbindelser kan være til velsignelse eller til forbannelse. De unge kan hjelpe og styrke hverandre, forbedre sin fremferd og innstilling, og utvide sine kunnskaper. Eller de kan tillate seg å øve en nedbrytende innflytelse ved å være skjødesløse og utro.

Det er mye riktig i ordtaket: "Si meg hvem du omgås, og jeg skal si deg hvem du er." De unge innser ikke hvor lett deres karakter og omdømme blir påvirket av den omgangskrets de velger.

Vi søker ofte selskap med dem som har samme smak, samme vaner og atferdsmønster som vi selv. Den som foretrekker å være sammen med de lastefulle og uvitende fremfor de rettskafne og forstandige, gir til kjenne at hans egen karakter er mangelfull. Til å begynne med kan han kanskje ha helt forskjellig smak og vaner fra dem han omgås, men etter hvert som han ferdes sammen med denne gruppe mennesker, blir hans tanker og følelser gradvis forandret. Etter hvert gir han opp sanne og rette prinsipper, og umerkelig, men uunngåelig, synker han ned på kameratenes nivå. På samme måte som en elv river med seg noe av jordsmonnet, vil de unges prinsipper og vaner bli farget av det selskap de søker.

De naturlige tilbøyeligheter trekker nedover. Dersom vi kan overtale de unge til å være sammen med dem som er rene, omtenksomme og elskverdige, ville det ha en gagnlig virkning. Hvis vi velger omgangsfeller som frykter Gud, vil deres innflytelse lede til sannhet, plikttroskap og hellighet. Et sant kristenliv er en kraft til det gode. Men de som omgås kvinner og menn med tvilsom moral, med dårlige prinsipper og slett fremferd, vil snart følge i samme spor. Tilbøyelighetene i det naturlige hjertet leder alltid nedover. Den som ferdes sammen med tvileren, blir snart en tviler. De som velger venner blant dem med slette karaktertrekk, vil komme til å utvikle de samme trekk. Å vandre i de ugudeliges råd er det første steg mot å stå på synderes vei og sitt i spotteres sete.

Hos verdslig ungdom blir gjerne interessen for selskap og fornøyelser den altoppslukende lidenskap. Å være opptatt av klær og gå på besøk, å gi etter for appetitt og lidenskap og å virvle rundt i malstrømmen av selskapelige utsvevelser, synes å være det store mål i livet. De blir ulykkelige og usikre dersom de blir overlatt til seg selv. Deres høyeste ønske er å bli smigret og å gjøre inntrykk på andre. Og når denne sykelige trangen ikke blir tilfredsstilt, synes livet helt uutholdelig.

De om er opptatt av selskapelighet, gir ofte etter for dette karaktertrekk til det blir en altoverskyggende lidenskap.. . . De kan ikke holde ut å lese i Bibelen eller meditere over himmelske ting. Dersom det ikke er noe spennende å foreta seg, føler de seg ille til mote. De har ikke evnen til å være lykkelige, men bygger sin lykkefølelse på samværet med andre som er like tankeløse og skjødesløse som dem selv. De mentale krefter som de kunne benytte til edle formål, sløser de bort i dårskap.

Velsignelsen ved kristen selskapelighet. Virkelig kristen selskapelighet er et altfor ukjent begrep blant Guds folk.. . . De som lukker seg inne i seg selv og er uvillige til å være med å hjelpe andre ved sitt vennskap, går glipp av mange velsignelser. Ved gjensidig kontakt blir sinnet renset og foredlet. Når vi er sammen med andre, knytter vi vennskapsbånd og stifter bekjentskaper. Hjerte blir knyttet til hjerte, og det oppstår en atmosfære av kjærlighet som himmelen ser på med glede og tilfredshet.

Mer enn andre bør de som har smakt Kristi kjærlighet, prøve å utvikle sine sosiale egenskaper, slik at de kan vinne andre for Frelseren. De må ikke gjemme Kristus i sitt hjerte, stenge ham inne som en ettersøkt skatt, noe som bare de selv skal ha del i. De bør heller ikke begrense Kristi kjærlighet til dem som føyer seg etter deres krav. De som er elever, bør lære å ligne Kristus i det å vise vennlig interesse og en omgjengelig holdning mot dem som har mest behov for det, selv om de ikke hører til den omgangskrets de har valgt. Til enhver tid og på alle steder viste Jesus en dyp interesse for andre mennesker, og han omgav seg med en livsglad og tillitsfull fromhet.

neste kapitel