Det Kristne hjem kapitel 75. Fra side 362.     Fra side 466 i den engelske utgave.tilbake

FORELDRENE MÅ VEILEDE I VALG AV VENNER

Det onde tar overhånd. De dårlige innflytelsene som omgir våre barn, tar nesten makten fra oss. De nedverdiger barnas sinn og leder dem i fortapelsen. Det unge sinnet er naturlig disponert for dårskap. Allerede i ung alder, før deres karakter er formet og deres dømmekraft modnet, vil de ofte vise at de foretrekker forbindelser som har en skadelig innflytelse på dem.

Dersom min røst kunne nå frem til alle foreldre, ville jeg advare dem mot å gi etter for barnas ønsker når det gjelder valg av venner og omgangskrets. Foreldrene tenker ikke nok over at de unge blir mye lettere påvirket av de nedbrytende innflytelsene enn av de guddommelige og høynende. Derfor bør de søke sin omgangskrets blant dem som er best i stand til å hjelpe dem å vokse i nåde og bli grunnfestet i sannheten, slik den er åpenbart i Guds ord.

De unge må få vokse opp under de mest gunstige forhold vi kan tenke oss. Den omgangskrets de ferdes i, de prinsipper de godtar og de vaner de danner, vil avgjøre om de skal bli til nytte her og nå, og hvordan fremtiden skal arte seg. Evige interesser står på spilI.

Faren ved ubegrenset frihet. Det er mange foreldre som ikke tar hånd om sine sønner og døtre på den rette måten. De bør ikke få lov til å komme og gå når de selv finner det for godt, uten at dere vet om det og har gitt deres samtykke. Den ubegrensede frihet som ofte blir gitt barna i vår tid, har vist seg å føre til ødeleggelse for tusener. Det er mange som blir overlatt til seg selv og tilbringer natten på gaten. Foreldrene bryr seg ikke om å vite hvem barna ferdes sammen med. Altfor ofte finner de seg venner som bare drar dem nedover.

Under mørkets dekke samler guttene seg i gjenger, og lærer sine første lekser i kortspill, røking og drikking. Sønner av kristne foreldre besøker restauranter for å meske seg med usunn mat og føye sin egen lyst. På den måten kommer de innenfor fiendens enemerker. Selve atmosfæren på slike steder utstråler blasfemi og moralsk forfall. Ingen kan oppholde seg på slike steder uten å ta skade av det. Det er i slikt miljø at løfterik ungdom blir til drankere og forbrytere.

Vi må stadig være på vakt mot det ondes spede begynnelse. Foreldre må ikke tillate barna å drive i gatene om kveldene for å delta i fornøyelser sammen med andre unge, dersom de ikke vet hvem de er sammen med. Hvis denne regelen blir håndhevet med fasthet, vil lydighet bli en vane, og trangen til å gå sine egne veier vil gradvis avta.

Foreldre må velge barnas omgangskrets. Foreldre bør huske at daglig omgang med dem som har en slapp moral og en vulgær opptreden, vil ha en skadelig innflytelse på barna. Dersom de ikke velger riktig selskap for sine barn, og dersom de tillater dem å være sammen med slike som har en tvilsom moral, gir de stilltiende sitt samtykke til at barna begynner i en skole der de lærer fordervelige ting i teori og praksis. Kanskje innbiller de seg at barna er sterke nok til å motstå fristelse. Men hvordan kan de være sikre på det? Det er langt lettere å gi etter for ond påvirkning enn å motstå den. Før de er klar over det, kan barna være sterkt farget av den ånd som preger deres omgangsfeller. Det fører bare til nedverdigelse og undergang,

De farer som de unge står overfor, blir sterkt forstørret når de blir kastet inn i en stor gruppe jevnaldrende med forskjellige karaktertrekk og livsvaner. Under slike forhold er mange foreldre tilbøyelige til å slappe av, fremfor å fordoble sine anstrengelser for å beskytte og kontrollere barna.

Far og mor bør stå sammen i bønn for å bære det alvorlige ansvaret med å lede barna på rett vei. Uansett hva de ellers forsømmer, bør de aldri la barna få lov til å gå på syndens stier. Mange foreldre tillater barna å gå dit de ønsker og more seg som de selv vil sammen med dårlige kamerater. I dommen vil slike foreldre få vite at deres barn har gått glipp av himmelen fordi det ikke ble lagt noen restriksjoner på dem i hjemmet.

Hvor tilbringer de kveldene? Enhver sønn og datter må la foreldrene få vite hvor de har vært, om de en kveld kommer sent hjem. De bør vite hvem barna er sammen med, og i hvilke hjem de tilbringer kveldene. Noen barn fører sine foreldre bak lyset med falske opplysninger for å unngå at deres tvilsomme livsførsel kommer for dagen.

Ugresset florerer på udyrket mark. Foreldrene overlater ofte barna til selv å velge fornøyelser, omgangskrets og beskjeftigelse. Og følgene blir det man kan vente seg. La et jorde ligge udyrket, og det vil vokse opp torner og tistler. Man vil knapt se at en vakker blomst eller en nyttig plante trenger seg opp gjennom det tette villnisset.

Det verdiløse krattet vokser alltid opp uten noe stell eller omtanke, mens planter som blir verdsatt for sin nytteverdi eller skjønnhet, krever grundig stell og ettersyn. På samme måte er det med de unge. Det kreves samvittighetsfullt arbeid for å danne riktige vaner og sunne prinsipper. Og vi må vise flid og utholdenhet for å kunne fullføre oppgaven med å forandre feilaktige vaner.

Lær barna å stole på foreldrenes dømmekraft. Foreldre bør vokte barnas vaner og prinsipper som om det var deres eget øyeeple. La dem ikke ha samkvem med noen som dere ikke kjenner tilstrekkelig. Tillat dem ikke å være fortrolige med noen før dere er sikre på at det ikke vil skade dem. Barna bør lære å stole på foreldrenes erfaring og dømmekraft. Minn dem om at de voksne har en klarere forståelse av menneskenaturen enn de selv har, og at de ikke må overse foreldrenes avgjørelser.

Vennlighet og fasthet. Foreldre bør ikke la seg forlede av barnas tilbøyeligheter, men følge pliktens klare vei som Gud har merket opp. De bør på en vennlig måte sette grenser for barnas livsutfoldelse, holde dem i tømme med fasthet og bestemthet, og under inderlig bønn bør de lede deres skritt fra verden mot himmelen. Barna bør ikke bli overlatt til å drive i den retningen de er tilbøyelige til, og gå på veier som fører hit og dit, slik at de kommer bort fra den rette sti. Ingen er i så stor fare som dem som ikke oppfatter noen fare, og som ikke vil ta imot råd og tilrettevisning.

Beskytt barna mot alle nedbrytende innflytelser. Mens de er små, er de langt mer mottagelige for inntrykk enn senere, enten av moralsk verdighet, renhet og et behagelig vesen, eller av selviskhet, urenhet og ulydighet. Når de først er kommet i vane med å klage, å være stolte, forfengelige og urene, vil arrene i karakteren være like varige som livet selv.

Det er på grunn av den mangelfulle opplæringen i hjemmet at de unge er så uvillige til å underkaste seg sann myndighet. Jeg er selv mor, og jeg vet hva jeg snakker om når jeg sier at barna og de unge ikke bare er tryggere, men også lykkeligere når de blir holdt i tømme på en sunn og forstandig måte, enn når de følger sine egne tilbøyeligheter.

Foreldreautoriteten må ikke svekkes. Mange foreldre begår en stor feil ved å gi barna for stor frihet. Av og til har de så stor tiltro til dem at de ikke ser deres feil. Det er ikke riktig å la barna dra langt bort på besøk uten at de er sammen med foreldre eller andre foresatte, uansett hva det måtte koste. Det har en negativ innflytelse på dem. De vil lett føle at de er betydningsfulle og har spesielle privilegier. Dersom man ikke føyer seg etter dem, føler de seg forurettet. De sammenligner seg med barn som kan komme og gå som de vil, som har stor frihet og mange rettigheter, mens de selv bare har få.

Og moren oppfyller ofte deres ønsker, for at barna ikke skal synes at hun er urettferdig. Men til slutt vil det vise seg å være til stor skade for dem. Når barna går ut for å besøke andre og ikke har foreldrene i nærheten som kan rette på deres feilgrep, vil de ofte motta inntrykk som det kan ta måneder å fjerne.

Imøtegå uforstandige råd. Mange hevder at dersom man holder barna hjemme, vil de aldri lære hvordan de skal oppføre seg blant andre mennesker. Da kan vi imidlertid fortelle dem at vi ikke er så bekymret for den siden av saken, men at vi er mer opptatt av å føre dem til Mesteren for å få hans velsignelse, på samme måte som mødrene på Jesu tid kom med sine barn til ham. Vi bør minne våre rådgivere om at barna er Herrens arv, og at vi ønsker å bære vårt ansvar med troskap....

Våre barn må oppdras slik at de ikke blir revet med av verdslig iunflytelse, men alltid kan svare et klart og utvetydig nei når de blir fristet til å synde. Vi må si til våre venner og naboer at vi ønsker å se vår familie iunenfor portene i det nye Jerusalem.

Store prøver venter våre unge. Barna bør bli oppdratt og undervist med tanke på at de skal møte vanskeligheter, fristelser og farer. De bør være forberedt til å møte livet, til å ha selvkontroll og til å overviune vanskeligheter. Dersom de ikke med vitende og vilje kaster seg ut i farer og unødig utsetter seg for fristelser, og dersom de prøver å unngå nedbrytende innflytelser og dårlige kamerater, vil de få styrke fra Gud til å stå fast med uplettet moral når de blir tvunget til å være i dårlig selskap. Unge mennesker som er blitt riktig oppdratt, og som har satt sin lit til Gud, vil ha moralsk styrke til å stå fast selv i den hardeste prøve.

neste kapitel