Det Kristne hjem kapitel 79. Fra side 382.     Fra side 493 i den engelske utgave.tilbake

Avkobling og rekreasjon
BETYDNINGEN AV REKREASJON

Ekstreme standpunkter. Enkelte mennesker har en sykelig innbilningskraft. For dem blir kristendommen en tyrann som styrer dem med jernhånd. De sukker til stadighet over sin synd og elendighet, og klager over innbilte onder. De er blottet for kjærlighet, og ansiktet er som en mørk sky. De blir nedslått av å høre harmløs latter hos unge og eldre. De betrakter all fornøyelse og avkobling som synd, og tror at sinnet alltid må være omgitt av en streng og beksvart atmosfære. Dette er det ene ytterpunkt.

Andre har den grunnfalske forestilling at sinnet alltid må være i helspenn og finner på stadig nye former for fornøyelse og avkobling for å bevare en god helse. De blir etter hvert vant til å leve på kunstige fornøyelser, ellers føler de seg uvel. Slike mennesker er ikke virkelig kristne. De faller i den andre grøften. De sanne prinsipper som kristendommen bygger på, åpner lykkens sanne kilder for oss. Høyden og dybden, lengden og bredden kan ikke måles.

Mental og fysisk rekreasion. Det er alle kristnes plikt og forrett å fornye sinnet og styrke kroppen ved riktig avkobling, dersom de skal bruke sine fysiske og mentale krefter til Guds ære. Vi må ikke benytte fritiden til uvettig og løssluppen munterhet som grenser til det meningsløse. I stedet kan vi benytte den slik at vi hjelper og høyner dem vi er sammen med, og dermed dyktiggjør både dem og oss til å utføre våre plikter som kristne.

Det ble vist meg at sabbatsholdere ofte arbeider for hardt og intenst uten å unne seg forandring eller tid til hvile. Avkobling og fornyelse er av stor betydning for dem som er opptatt med fysisk arbeid, og det er enda mer nødvendig for dem som hovedsakelig er opptatt med åndsarbeid. Det gagner ikke vår frelse, og heller ikke Guds ære, å la sinnet arbeide uavbrutt og overdrevent, selv med åndelige emner.

Når det gjelder spørsmålet om avkobling og fornyelse har omgivelsene som skolen eller hjemmet ligger i mye å si. Vi bør tenke nøye over dette når vi skal avgjøre beliggenheten. De som legger større vekt på fysisk og mental trivsel enn materiell rikdom og samfunnets krav, dets skikk og bruk, bør la barna få gleden av å kunne slappe av ute i naturen.

Avkobling styrker yteevnen. Den tiden vi bruker til kroppsøvelser er ikke bortkastet.. . . . En avbalansert bruk av alle kroppens organer og krefter er en grunnleggende forutserning for at den menneskelige organisme skal fungere på best mulig måte. Når hjernen blir overanstrengt, og alle de andre organene i det levende maskineriet ikke blir benyttet, vil vi miste vårt overskudd, både fysisk og mentalt. Organismen mister sitt sunne preg, sinnet taper sin friskhet og tankekraften blir svekket. Vi blir sykelige og anspente.

Vi må være forsiktige med oss selv og avpasse tiden for arbeid og hvile. Fra tid til annen trenger vi hvile og avkobling for å fornye oss og grunne på Guds ord.. . . Prinsippene for måtehold strekker seg langt videre enn mange tror.

De som studerer, trenger avkobling. De som er opptatt med studier, bør ta tid til avkobling. Sinnet bør ikke til stadighet være belastet med hardt tankearbeid, for da blir det innviklede mentale systemet utslitt. Både kropp og sinn trenger å være i virksomhet.

Det er ingen tvil om at rekreasjon og kroppsarbeid fra tid til annen bør avløse den vanlige rutine med skolearbeid. Det er ikke tale om noen forstyrrelse eller hindring. Å benytte tid og krefter på denne måten lønner seg hundrefold. Sinnet og kroppen blir styrket og fornyet, en uselvisk innstilling blir vekket til live, og lærere og elever blir knyttet nærmere sammen. Rastløs energi vil finne et nyttig avløp, og mange farer vil bli fjernet fra de unges vei.. . . Som vern mot det onde er det langt bedre at sinnet er sysselsatt med noe positivt enn å lage utallige skranker og forbud.

Kontorarbeidere trenger tid til avkobling. Jeg så at de færreste er klar over hva det vil si stadig å være opptatt med slitsomt arbeid, og bære det ansvaret som er forbundet med kontorarbeid. De er stengt inne bak lukkede dører dag etter dag, uke etter uke, mens et stadig press på de mentale krefter helt sikkert undergraver deres helsetiIstand og svekker deres grep på tingene. Disse personene står i fare for å bryte sammen. De er ikke udødelige, og dersom de ikke unner seg avkobling, vil de komme til å slite seg ut litt etter litt, og gå tapt for gjerningen de er kalt til.

Brødrene A, B og C er verdifulle arbeidere i Guds verk, og vi har ikke råd til at de ødelegger helsen ved uavbrutt innendørs arbeid.. . .

De unner seg knapt noen annen avveksling enn den de får når de er syke. De bør koble av fra arbeidet langt oftere og tilbringe en hel dag sammen med familien, som nesten ikke ser noe til dem. Det er kanskje ikke mulig for alle å forlate arbeidet samtidig, men de bør innrette seg slik at en eller to kan ta fri og andre fylle deres plass. Og så kan disse få samme mulighet etterpå.

Det ble vist meg at disse brødrene bør se det som sin kristne plikt å ta vare på den helse og kraft Gud har gitt dem. Han krever ikke at de skal være martyrer for hans sak. De vil ikke få noen lønn for et slikt offer, for Gud vil at de skal leve.

Positiv rekreasjon. Vi kan slappe av og fornye oss på en slik måte at det er til nytte både for sinn og kropp. Et opplyst sinn som har lært å skjelne mellom godt og ondt, vil finne kilder til fornøyelse og atspredelse som er helt harmløse, men samtidig lærerike. Å koble av i frisk luft og grunne på det Gud har gjort i naturen, vil være til stor hjelp for oss.

Jeg tror Gud krever at vi skal benytte alle våre krefter til de bøyeste formål til enhver tid, samtidig som vi prøver å fornye sinnet og styrke kroppen. Når vi samles slik som i dag, (Anmerkning: Sagt til en gruppe på omkring to hundre mennesker som dro på utflukt til Goguac-sjøen i nærheten av Battle Creek, i mai 1870) kan vi gjøre alt til Guds ære. Vi kan og bør koble av fra dagens strev på en slik måte at vi bedre blir i stand til å utføre de plikter som hviler på oss. Og vi vil øve en mer gunstig innflytelse over dem vi er sammen med. Særlig burde det være tilfelle ved slike anledninger som denne. De skulle være til oppmuntring for alle. Vi kan dra hjem igjen med ny styrke i kropp og sinn, rede til å ta fatt på arbeidet igjen med større håp og livsmot.

Gud kaller på de unge. Gud vender seg til alle unge, og sier: "Min sønn, gi meg ditt hjerte. Jeg vil holde det rent; jeg vil tilfredsstille alle dets lengsler med sann lykke." Gud vil gjerne gjøre de unge lykkelige, og det er derfor han ber dem gi sitt hjerte til ham. Bare da kan alle de evner og krefter han har gitt dem, bevare sin sunnhet og livskraft. De har tatt imot livets gave fra Gud. Det er han som får hjertet til å slå, og det er han som styrker alle evner. Harmløs atspredelse vil ikke nedverdige eller avstumpe en eneste av Guds gaver.

neste kapitel