Det Kristne hjem kapitel 80. Fra side 386 .     Fra side 498 i den engelske utgave.tilbake

FRITIDSSYSLER

Bytt det syndige ut med det harmløse. Vi kan ikke vente at de unge skal være like rolige og alvorstunge som de eldre, at barna skal være like sindige som foreldrene. Det er på sin plass å fordømme syndige fornøyelser på det sterkeste. Men samtidig bør alle som har med barn å gjøre, prøve å tilrettelegge harmløse gleder som ikke vil skjemme eller nedbryte moralen hos de unge. Det er galt å kneble de unge med strenge regler og restriksjoner som får dem til å føle seg undertrykt, slik at de bryter ut og kaster seg inn i dårskap og ødeleggelse. Med fasthet, vennlighet og hensynsfullhet bør vi lede deres tanker og følelser inn i riktige baner. I disse bestrebelsene bør vi være så vennlige, så kloke og kjærlige, at barna forstår at vi vil deres beste.

Det finnes forskjellige former for underholdning, for eksempel sjakk og kortspill, som vi ikke kan godta fordi himmelen fordømmer dem. Slik underholdning åpner døren for en mengde ondskap. Den har en uheldig virkning fordi den virker eggende og skaper en forkjærlighet for den slags som fører til hasardspill og utsvevelse. Kristne mennesker bør ta avstand fra slike spill og erstatte dem med noe som er harmløst.

Samtidig som vi forsøker å holde barna borte fra verdslige fornøyelser som har en tendens til å ødelegge og lede på villspor, bør vi sørge for å gi dem atspredelse som er harmløs. Vi bør lede dem på gledens stier der vi ikke utsetter dem for fare. Ingen barn behøver å ha en trist og nedslående erfaring. Guds bud og løfter viser at det er tilfelle. Visdommens veier "er fagre veier, og alle dens stier fører tillykke".

Samtidig som vi bør sky det falske og kunstige, og vende oss bort fra veddeløp, kortspill, lotterier, boksekamper, alkohol og tobakk, må vi sørge for fritidssysler som har en ren og høynende virkning.

Betydningen av kroppsøving. Kroppsøving har en viktig funksjan i mange skaler. Men dersom det ikke blir holdt oppsyn, har mange lett for å overdrive. I gymnastikktimene er det mange som forsøker å foreta kraftprestasjoner, og påfører seg selv livsvarige skader.

Uansett hvor riktige kroppsøvelsene blir gjennamført, kan de ikke erstatte aktivitet i frisk luft. Skolene våre bør legge forholdene bedre til rette for fysisk arbeid og avkobling utendørs.

Tanker om ballspill. Jeg har ikke noe imot enkle former for ballspill. Men selv om det er hamløst, kan det vel overdrives.

Jeg viker tilbake for det som oftest er resultatet av denne form for underholdning, nemlig en sløsing med midler som skulle vært brukt til å bringe sannhetens lys til mennesker som går til grunne uten Kristus. Disse fornøyelser og pengeutlegg tjener bare til å tilfredsstille selvet. Steg for steg fører de til selvopphøyelse. Når man lærer seg slike spill, som bare tar sikte på fornøyelse, leder det etter hvert til en mani som er til hinder for dannelsen av en kristen karakter.

Måten det praktiseres på ved våre skoler, bærer ikke himmelens preg. Det styrker ikke forstandsevnene; det forfiner og renser ikke karakteren. Mange former for ballspill er ledetråder som fører inn i verdens skikk og bruk og får oss til å ta del i det som er vanlig blant mennesker. De som er opptatt med slike ting, blir ofte så oppslukt og fortryllet at det i himmelen sies om dem at de elsker fornøyelse høyere enn de elsker Gud. I stedet for at deres forstand skulle bli styrket, slik at de kunne gjøre et bedre skolearbeid, og som kristne bli i stand til å utføre sine plikter, fører slike spill til at hjernen blir fylt med tanker som leder sinnet bort fra studiene.. . .

Mener vi å ære Gud i slike spill? Jeg vet at det ikke er tilfelle. Vi mister stadig Guds veier og hensikter av syne. Intelligente mennesker bruker tid og krefter på ting som trenger Guds åpenbarte vilje i bakgrunnen. Mens prøvetiden ennå varer, erstatter de Guds planer med menneskelige spekulasjoner og påfunn, og Satan står ved deres side for å fylle dem med sin ånd.. . .

Himmelens Gud protesterer mot den mani som blir lokket frem og lett får overtaket under slike fengende spill.

Hvilke farer er forbundet med idrett? Elevene trenger kraftig og allsidig mosjon. Det finnes knapt noe onde vi har grunn til å frykte mer enn latskap og mangel på målbevissthet. Likevel må det sies at tendensen i de fleste idrettsgrener gir grunn til bekymring hos dem som er opptatt av de unges trivsel. Lærerne er ofte bekymret når de ser hvilken virkning disse idrettsøvelsene har, både når det gjelder elevenes innsats i skolearbeidet og deres fremgang senere i livet. Disse konkurransene opptar tiden og avleder sinnet fra studiene. De tjener ikke til å forberede ungdommen for ærlig, praktisk arbeid senere i livet. Deres innflytelse bidrar ikke til å utvikle dannelse, høysinn og mannsmot.

Noen av de mest populære former for underholdning, som for eksempel fotball og boksing, er blitt rene skoler i råskap. De fremelsker de samme trekk som lekene i det gamle Rom. Lysten til å herske, stoltheten over rå makt, den hensynsløse livsforakt, alt sammen øver en nedbrytende innflytelse over ungdommen som er skremmende.

Andre idrettsgrener er kanskje ikke så forrående i seg selv. Men på grunn av at de blir overdrevet, er de ikke mindre forkastelige. De øker dragningen mot fornøyelse og spenning, og fostrer en avsmak for nyttig arbeid og en tilbøyelighet til å sky praktiske oppgaver og ansvar. De bidrar til å svekke sansen for livets jevne virkelighet og rolige gleder. På denne måten blir døren åpnet for utsvevelser og lovløshet, med de fryktelige følger det har.

Da livet var enklere. Før i tiden, da menneskene ennå var under Guds ledelse, var livet preget av enkelhet. Våre forfedre levde i nær kontakt med naturen. Barna tok del i foreldrenes arbeid og var opptatt av alt det vakre og underlige i naturens skattkammer. I freden og stillheten i skogene og på slettene grunnet de på de mektige sannheter som ble ført videre fra slektledd til slektledd. En slik oppdragelse skapte sterke mennesker.

I vår tid er livet blitt kunstig, og menneskene har utartet. Vi kan nok ikke helt og fullt vende tilbake til de enkle vanene i gammel tid. Men vi kan lære mye av det livet de levde, slik at den tiden vi benytter til rekreasjon, kan bli til det navnet antyder - en fornyelse av kropp og sinn.

Familieutflukter. Familier som bor i byer, bør slå seg sammen og dra en tur ut på landet fra tid til annen. De bør dra bort fra alt det som daglig tærer på dem, både fysisk og mentalt, og slå seg ned ved et vann eller i et fredfullt skogholt - der naturen får utfolde all sin skjønnhet. På slike utflukter bør de ta med seg enkel og helsebringende kost, de beste frukter og kornsorter, og holde måltid under et skyggefullt tre eller under åpen himmel. Turen ut fra byen, aktiviteten og de vakre omgivelsene vil vekke appetitten. De kan nyte et måltid som selv konger ville misunne dem.

Ved slike anledninger bør både foreldre og barn glemme slit, bekymringer, forviklinger og alle problemer. Foreldrene bør være sammen med barna, og gjøre alt så hyggelig som mulig for dem. De bør benytte hele dagen til rekreasjon. Mosjon i frisk luft styrker helsen til dem som har innendørs arbeid. Alle som kan, bør føle det som sin plikt å gjennomføre et slikt program. De vil ikke tape noe på det, men tvert imot få rikt utbytte. De kan gå tilbake til sitt daglige arbeid målbevisste og med nytt livsmot. Og de er bedre rustet mot sykdommer.

Søk glede og trivsel i naturen. - Gud ønsker ikke at vi skal gi opp alt det som kan fremme livsgleden. Det eneste han krever at vi skal oppgi, er det som ikke tjener vårt beste, og heller ikke gjør oss tilfredse. Den Gud som skapte de vakre trærne og kledde dem med rikt løvverk, som gav oss de vakre blomstene og alt det tiltrekkende og nyttige vi finner i naturen, ønsker ikke at vi skal være ulykkelige. Han har ikke skapt oss uten evne til å glede oss over det vakre, men vil at vi skal verdsette og nyte det. Det er hans hensikt at vi skal fryde oss over skaperverket og være lykkelige i de skjønne naturomgivelsene han har gitt oss.

Nyttige sammenkomster. Å komme sammen for å styrke fellesskapet kan i aller høyeste grad være både nyttig og lærerikt, dersom de som kommer sammen, er oppglødd av Guds kjærlighet. De kan benytte anledningen til å utveksle tanker og synspunkter om Guds ord, eller samtale om metoder for å fremme hans verk og hjelpe sine medmennesker. Hvis Den Hellige Ånd er en velkommen gjest ved disse sammenkomster, og det ikke blir sagt eller gjort noe som kan bedrøve ham, blir Gud æret, og de som kommer sammen på denne måten, blir styrket og fornyet.

Både den måten slike sammenkomster blir ledet på, og vår egen oppførsel, må være slik at når vi kommer hjem, kan vi vite med oss selv at vi hverken har krenket Gud eller mennesker. Vi har ikke såret eller forurettet noen av dem vi har vært sammen med, og vi har ikke øvd noen nedbrytende innflytelse over dem.

Jesus tok del i harmløs glede. Jesus irettesatte alle former for selvtilfredsstillelse. Likevel hadde han et omgjengelig vesen. Han tok imot gjestfrihet fra alle samfunnslag. Han besøkte både rike og fattige, lærde og ulærde, og forsøkte å løfte deres tanker fra det hverdagslige til det åndelige og evige. Han samtykket ikke i noen form for løssluppenhet, og hans vandel var ren for all lettsindighet. Og likevel følte han seg tiltrukket av harmløs glede, og bifalt selskapelige samvær ved selv å ta del. Et jødisk bryllup var. en inntrykksfull begivenhet, og Menneskesønnen hadde ikke noe imot slike gleder.. . .

I Jesu sinn fikk gleden under bryllupet et større perspektiv. Han så frem til jubelen på den dagen da han skal hente sin brud hjem til sin fars hus, og de gjenløste skal nyte Lammets bryllupsmåltid sammen med gjenløseren.

Jesu eksempel i tale og oppførsel. Da han ved begynnelsen av sitt virke ble invitert til middag hos en fariseer eller toller, tok han imot innbydelsen.. . . Ved slike anledninger var det Jesus som ledet samtalen ved bordet, og han gav mye verdifull kunnskap. Alle som var til stede, lyttet til det han sa, for han hadde helbredet de syke blant dem og trøstet dem som sørget, og han hadde tatt barna deres i armene sine og velsignet dem. Både tollere og syndere følte seg tiltrukket av ham, og når han åpnet munnen for å si noe, var deres oppmerksomhet festet på ham.

Kristus lærte sine disipler hvordan de skulle oppføre seg når de var sammen med mennesker som var religiøse og dem som ikke var det. Ved sitt eget eksempel lærte han dem at de ikke behøvde å være opprådd for noe å si når de var til stede ved en eller annen sammenkomst. Men hans måte å samtale på var helt forskjellig fra det man var vant til under festlige tilstelninger. Hvert eneste ord han sa, var som en livets vellukt for tilhørerne, og de lyttet med taus oppmerksomhet, som om de lengtet etter å høre noe helt spesielt!'

Ellen White tok del i festlig samvær. Etter min lange reise østover, nådde jeg hjem i tide til å tilbringe nyttårsaften i Heraldsburg. Skolehallen var smakfullt pyntet til sabbatsmøtet - med kranser av sypresser, løv, eviggrønne planter og blomster. En stor klokke av grønne planter var hengt over inngangen til salen. På juletreet var det hengt opp mange gaver som skulle brukes til hjelp for de fattige, og til å kjøpe en ny klokke.. . . Ingenting ble sagt eller gjort som behøver å tynge samvittigheten til noen. Enkelte har spurt meg hva jeg synes om dette, om det er i samsvar med vår tro. Jeg vil svare: "Det er i samsvar med min tro.

Vinn de unge gjennom en positiv holdning. Gud ønsker at alle hjem og alle menigheter skal øve en vinnende tiltrekningskraft på de unge, for å dra dem bort fra de forførende gleder i verden og fra samfunnet med dem som har en nedbrytende innflytelse over dem. Vi bør skaffe oss bedre innsikt i hvordan vi skal vinne de unge for Kristus.

neste kapitel