Det Kristne hjem kapitel 82. Fra side 398.     Fra side 512 i den engelske utgave.tilbake

HVORDAN VELGER DEN KRISTNE SIN REKREASJON?

Rekreasjon i motsetning til fornøyelse. Det er forskjell på rekreasjon og fornøyelse. Ordet rekreasjon betyr egentlig gjenskapeIse - styrke, oppbygging. Vi kommer bort fra det vi vanligvis er opptatt med og blir fornyet i kropp og sinn, slik at vi kan vende tilbake til livets oppgaver med ny giv.

På den annen side søker man gjerne fornøyelse for fornøyelsens egen skyld, og dette blir ofte drevet til ytterligheter. Det legger beslag på den kraften vi trenger for å gjøre nyttig arbeid, og blir en hindring for virkelig fremgang i livet.

Måten Kristi etterfølgete drivet rekreasjon på er helt annerledes enn verdslige menneskers forlystelse og underholdning. I stedet for bønn, i stedet for at Kristi navn blir nevnt og det blir snakket om hellige ting, vil det fra de ugudelige høres støyende lattet og tomt snakk. Hensikten er å ha det moro. Deres fornøyelser begynner i dumhet og ender i tomhet.

Det et et stort behov for måtehold når det gjelder atspredelse, som på alle andre områder i livet. Og vi bør tenke nøye over hvodan disse atspredelsene bør være. Alle unge bør spørre seg selv om hvilken innflytelse fornøyelsene har på deres fysikk, mentalitet og moral. Kan mitt sinn bli så fortryllet og forblindet at jeg glemmer Gud? Vil jeg slutte å sette hans ære høyest?'

Hvordan avgjøre hva vi kan ta del i? Vi må aldri tape av syne at Jesus er kilden til all sann glede. Han gleder seg ikke over menneskenes elendighet, men vil gjerne se dem lykkelige.

Kristne mennesket har mange kilder til lykke, og de kan med ufeilbarlig nøyaktighet avgjøre hvilke atsptedelset som er riktige og lovlige. De kan glede seg over atspredelser som ikke forvirrer sinnet og nedverdiger sjelen, som ikke fører til skuffelset og bryter ned selvrespekten, eller hemmer detes brukbarhet. Dersom de tar Jesus med, og bevarer en bønnens ånd, er de fullstendig sikre.

Alle de fornøyelser du i tro kan be om Guds velsignelse over, er ikke skadelige. Men alt som får deg til å glemme å be, i lønnkammeret eller på bønnemøtene, er ikke trygt å ta del i. Det har farlige virkninger.

Fornøyelser som gjør oss uskikket til å bære ansvar. Vi tilhører en gruppe mennesker som har den forrett å opphøye Gud på jorden gjennom vårt daglige liv. Vi lever ikke bare for vår egen fornøyelses skyld, for å glede oss selv. Vi skal være til gagn for menneskeheten og til nytte for samfunnet. Dersom våre tanker beveger seg på det samme lave plan som mange av dem som bare søker tomhet og tåpelighet, hvordan kan vi da være til velsignelse for våre medmennesker? Vi kan ikke i uvitenhet ta del i fornøyelser som gjør oss uskikket til å utføre vanlige plikter.

Vi må ikke utsette oss for fare ved å tilfredsstille selviske ønsker, og vi bør sky alle fornøyelser som fortryller og forvirrer sinnet så de dagligdagse plikter synes tomme og uinteressante. Ved å ta del i slike fornøyelser blir sinnet fastlåst i feil retning, og Satan forvrenger vårt tankeliv i en slik grad at det gale synes å være rett. Da vil det virke utålelig for oss å underkaste oss våre foreldre og lytte til deres råd, slik Jesus gjorde det.

Forkastelige selskapsformer. Det er mye som kan være riktig i seg selv, men som lett blir en snare for de uoppmerksomme når Satan får forvrenge og fordreie det.

Den måten mennesker vanligvis kommer sammen for å underholde seg på, er en hindring for sinnets og karakterens vekst. Lettsindige fornøyelser, tendensen til ødselhet, jaget etter tidsfordriv som altfor ofte fører til utsvevelser – alt dette former livet og fører oss inn i det onde. I stedet for å tillate slik underholdning, kan foreldre og lærere i stor grad legge forholdene til rette for sunn og styrkende atspredelse.

Det har vært noen spesielle selskapelige sammenkomster i -, lystige lag som har vært til vanære for våre institusjoner og for menigheten. De oppmuntrer til stolthet og forfengelighet når det gjelder påkledning og utseende, nytelsessyke, lystighet og spøk. Satan er der som en æret gjest. Han får lett herredømme over dem som er til stede ved slike samvær.

Jeg fikk se en slik sammenkomst, hvor de som bekjente seg til å tro på sannheten, var samlet. En av dem som var tilstede, satt og spilte, og sangene som ble sunget, fikk englene til å gråte. Det var munterhet og rå latter, og stemningen var høy. Men gleden var av det slag som bare Satan er i stand til å skape. Alle som elsker Gud, bør skamme seg over en slik tåpelig begeistring. Den leder til vanhellige tanker og handlinger. Jeg har grunn til å tro at noen som tok del i samværet, må ha følt en hjerteskjærende anger.

Jeg er blitt vist mange av disse sammenkomstene. Jeg har lagt merke til munterheten, alle kostbare klærne og smykkene. Alle ønsker å bli lagt merke til, og gir etter for lystighet og tåpelig spøk, billig smiger og støyende latter. Øynene funkler, kinnene blusser og samvittigheten sover. Ved å spise og drikke og ha det moro, gjør de sitt beste for å glemme Gud. Det fornøyelige samværet er deres paradis. Og himmelen er vitne til det, den ser og hører alt.

Sammenkomster for fornøyelsens skyld forvirrer troen og gir usikre og blandede motiver. Gud kan ikke godta at hjertet er delt. Han ønsker hele mennesket.

Et fåtall fornøyelser kan forsvares. Mange av de atspredelser som er populære i verden i dag, selv blant dem som kaller seg kristne, fører i samme retning som de hedenske fornøyelser. Det er få av dem som ikke blir Satans bytte. Gjennom det litterære drama har han i århundrer søkt å vekke lidenskapene og forherlige det lastefulle. Satan virker gjennom operaen med dens fascinerende oppvisning og fortryllende musikk, gjennom karneval, dans og kortspill, for å bryte ned den beskyttelse prinsippene gir og åpne døren for sanselig ettergivenhet. Ved alle sammenkomster for underholdningens skyld, der stoltheten blir næret og appetitten blir føyd, der man blir ledet til å glemme Gud og miste de evige interesser av syne, binder Satan menneskesinnet fast med sterke bånd.

En sarm kristen vil ikke ha noe ønske om å gå inn på noe fornøyelsessted eller ta del i noen atspredelse som Gud ikke kan anerkjenne. Vi vil ikke finne ham på teatret, ved biljardbordet eller i bowlinghallen. Han vil heller ikke ta del i den lystige valsen, eller på noen annen måte gi etter for forføreriske fornøyelser som vil drive Kristus ut av sinnet.

Til dem som gjerne vil ta del i disse atspredelser, vil vi si: "Vi kan ikke gi etter for dem og samtidig bære Jesu navn. Gud kan ikke velsigne dem som tilbringer tiden på teatret eller på dans. Ingen virkelig kristen ønsker å møte døden på et slikt sted. Ingen vil heller ønske å bli funnet der når Jesus kommer.

Teatret - et arnested for umoral. Noe av den farligste underholdning er teatret. Det er ofte blitt hevdet at det er en skole i moralsk høyverdighet og dyd. Men det er langt fra tilfelle. Det er et drivhus for umoral. Slette vaner og syndige tilbøyeligheter blir styrket og befestet ved slikt tidsfordriv. Forflatende sanger og utuktige fakter, uttrykk og holdninger forderver fantasien og bryter ned moralen.

Alle unge som har for vane å gå på slike forestillinger, vil etter hvert miste alle rene og sunne prinsipper. Det finnes knapt noen kilde til påvirkning som har større evne til å forgifte fantasien, undergrave religiøse inntrykk og døyve smaken for de rene gleder og livets nøkterne virkelighet enn det som foregår på teatret. Kjærligheten til slike scener vil øke etter hvert som vi gir etter for dem, på samme måten som trangen til berusende midler øker ved stadig bruk. Den eneste sikre kurs er å sky teater, sirkus og alle andre tvilsomme fornøyelsessteder.

Dans - en skole i moralsk forfall. I mange kristne familier er dans og kortspill blitt alminnelig tidsfordriv. Det hevdes at dette er fredelig hjemmehygge som trygt kan foregå under foreldrenes oppsikt. Men forkjærligheten for disse oppeggende fornøyelsene vil øke, og det som ble betraktet som helt harmløst hjemme, vil ikke i lengden bli betraktet som farlig utenfor hjemmet.

Det står ennå tilbake å bevise at det kommer noe godt ut av en slik underholdning. Den styrker ikke kroppen eller gir ro i sinnet. Den ødelegger tvert imot enhver trang til alvorlig tenkning og religiøse møter. Sant nok er det stor forskjell på de mer formelle sammenkomster og de løsslupne festene i danselokalet. Men all slik underholdning fører gradvis ut i utsvevelser og synd.

Davids dans foran arken. At David danset i ærbødig glede for Gud, blir ofte anført av fornøyelsessyke mennesker som et forsvar for moderne dans. Men det er ingen grunn for et slikt argument. I våre dager er dans ofte forbundet med dårskap og natterangel. Både helse og moral blir ofret på fornøyelsens alter. De som har sin plass i dansesalen, vender som regel ikke sine tanker mot Gud i ærbødighet. Bønn og lovsang faller helt utenfor mønsteret i slike samvær.

Dette bør være en avgjørende prøve. Fornøyelser som svekker kjærligheten til hellige ting og minsker vår glede i tjenesten for Gud, er ikke noe for kristne mennesker. Sangen og musikken, den glade lovsangen til Gud da arken ble flyttet, hadde ikke den minste likhet med de utsvevelser som våre dagers dans gjerne fører til. Det ene tilfellet tjente til å ære Gud og opphøye hans hellige navn. Det andre er Satans middel til å få menneskene til å glemme Gud og vanære hans navn.

Kortspill - et forspill til lovløshet. Kortspill burde være forbudt. Både omgivelsene og den virkning selve spillet har, er nedbrytende. Fyrsten over mørkets makter inntar forsetet i spillesalen og overalt ellers der man spiller kort. De onde engler er flittige gjester på slike steder. Det er ingenting ved slike fornøyelser som gagner sinn og kropp. Det finnes ikke noe som styrker forstandsevnene, ingenting som kan fylle sinnet med verdifulle ideer til fremtidig bruk. Samtalen dreier seg om trivielle og nedverdigende ting.. . .

Eksperter i kortspill vil lett nære et ønske om å utnytte sine ferdigheter til egen vinning. Først dreier det seg om ubetydelige beløp, men etter hvert satser man mer og mer, inntil spilletørsten helt tar overhånd, noe som fører til sikker ruin. Hvor mange er ikke blitt ledet ut i syndige handlinger, fattigdom, fengsel og mord på grunn av denne fordervelige praksis. Og likevel er det mange foreldre som ikke ser den fryktelige syndens avgrunn som åpner seg foran våre unge.

Frykten for å være annerledes: Bekjennende kristne med en svak karakter og med en overfladisk kristen erfaring, blir brukt som Satans lokkeduer. De er alltid villige til å ta del i sammenkomster der det er fornøyelse og sport, og med sin innflytelse tiltrekker de andre. Unge menn og kvinner som ærlig har forsøkt å leve som kristne, blir overtalt til å være med på slikt, og de kommer inn i den onde sirkelen. De vender seg ikke lenger til Gud i bønn for å få vite hva Kristus sier om den frukten som skal finnes på kristenlivets tre. De oppdager ikke at disse former for underholdning er Satans gjestebud, som er stelt i stand for å hindre mennesker å ta imot innbydelsen til Lammets bryllupsmåltid og bli iført karakterens hvite klær, som er Kristi rettferdighet. De blir usikre på hva som er riktig å gjøre for en kristen. De ønsker ikke å bli sett på som annerledes, og har en naturlig tilbøyelighet til å følge andres eksempel. På denne måten kommer de inn under innflytelsen av slike som aldri er blitt virkelig berørt av Guds Ånd i hjerte og sinn.

Unngå det første steg mot ettergivenhet. Kanskje ser dere ikke noen virkelig fare i å ta det første steg mot lettsindighet og jag etter fornøyelser. Kanskje tror dere at når dere ønsker å legge om kursen, vil det falle like lett som før dere gav etter for det som er galt. Men dette er en feiltagelse. Ved å velge dårlige omgangsvenner er mange blitt ledet steg for steg bort fra dydens vei, og så langt ned i ulydighetens og utsvevelsens dyp som de tidligere ikke ville tro var mulig for dem å synke.

Betydningen av kristne prinsipper. Dersom dere virkelig tilhører Ktistus, vil dere få anledning til å vitne for ham. Dere vil kanskje bli invitert med til fornøyelsessteder, og da har dere mulighet til å vitne om Gud. Dersom dere er trofaste mot Kristus, vil dere ikke forsøke å finne på unnskyldninger for hvorfor dere ikke kan være til stede. Dere vil ganske enkelt og fordringsløst gjøre det klart at dere er Guds barn, og at de prinsipper dere lever etter, ikke tillater dere så meget som en eneste gang å være på steder der dere ikke kan ta Jesus med.

Guds ønsker å åpenbare sitt rikes prinsipper gjennom sitt folk. For at de i liv og karakter skal opphøye disse prinsipper, ønsker han å skille dem fra verdens vaner, dens skikk og bruk....

Forunderlige scener åpner seg foran oss. I en slik tid skal Guds folk være levende vitner, slik at verden kan se at i en tid da det onde griper om seg på alle kanter, finnes det likevel et folk som setter sin egen vilje til side og søker å gjøre Guds vilje. De har fått Guds lov skrevet i sitt hjerte, og den kommer til uttrykk i deres liv.

Gud venter at de som bærer Kristi navn, skal representere ham. Deres tanker skal være rene, deres ord edle og høynende. Kristi religion skal være innvevd i alt det de sier og gjør.. . . Gud ønsker at hans folk i sitt liv skal vise hvilke fortrinn den kristne tro har fremfor verdslighet, at de arbeider på et høyt og hellig plan.

neste kapitel