Det Kristne hjem kapitel 83. Fra side 405.     Fra side 521 i den engelske utgave.tilbake

JAGET ETTER FORLYSTELSE

Det naturlige hjerte søker forlystelse. Det naturlige hjerte trakter etter fornøyelse og tilfredsstillelse av selvet. Og Satan har sørget for at det finnes rike muligheter for dette. Han prøver å fylle menneskenes sinn med trangen til verdslig forlystelse, slik at de ikke får tid til å tenke på det viktigste i livet: Hvordan er det fatt med min sjel? Trangen til fornøyelse sprer seg som en farlig smitte. Når vi først gir etter, går det alltid videre fra det ene til det andre i jaget etter forlystelse.

Verdslige forlysteIser forblinder menneskene. Mange ofrer sitt himmelske vennskap til fordel for jordiske gleder. Men de kilder til glede som de har valgt, vil etter hvert vekke utilfredshet og avsky.

Forlystelsesstedene er aldri tomme. I dag er det et jag etter fornøyelser som er uten sidestykke i verdens historie. Utsvevelser og hensynsløs ødsling rår grunnen overalt. Store menneskemengder er ivrig opptatt med å lete etter en eller annen form for atspredelse. Sinnet blir lystig og lettsindig fordi det ikke er vant til meditasjon og studium. Uvitenhetens sentimentalitet brer seg. Gud krever at hvert menneske skal omdannes, opphøyes og foredles. Men som regel blir de verdifulle målsettinger forsømt til fordel for motepreget fremvisning og overfladiske fornøyelser.

Den spennende underholdningen i vår tid har et fast grep på menneskesinnene, og særlig gjelder dette de unge som har en sterk trang til spenning, noe som trekker store veksler på deres livskraft, ja, i langt større grad enn studier og kroppsarbeid. Det fører ofte til at forstandsevnene blir forkrøplet og den moralske styrke blir nedbrutt.

De unge blir lett revet med av tidens strøm. De som liker fornøyelse for dens egen skyld, åpner døren for utallige fristelser. De hengir seg til selskapelig forlystelse og tankeløs munterhet. De går fra den ene utsvevelsen til den andre, inntil de hverken ønsker eller er i stand til å gjøre nytte for seg. Deres åndelige lengsler kjølner, deres åndelige liv formørkes. Alle sinnets edle egenskaper, alt som forbinder mennesket med den åndelige verden, blir brutt ned.

Mange menighetsmedlemmer hengir seg til fornøyelser.- Mange tar ivrig del i verdslige og moralsk nedbrytende forlystelser som er forbudt i Guds ord. På den måten bryter de forbindelsen med Gud, og går inn i rekkene til de mange fornøyelsessyke mennesker i verden. De synder som førte til at alt liv ble utryddet i vannflommen, og som var grunnen til at byene på sletten ble lagt i aske, er like levende i dag. Dette gjelder ikke bare i de hedenske land, heller ikke bare blant vanlige kristne, men også blant dem som gir seg ut for å vente på Menneskesønnens komme. Dersom Gud viste dere hvordan han ser på disse synder, ville dere bli fylt med skam og frykt.

Ønsket om spenning og underholdning er en fristelse og en snare for Guds folk, særlig for de unge. Satan finner stadig på nye lokkemidler for å trekke menneskesinnet bort fra den alvorlige oppgaven det er å forberede seg for det som skal skje i fremtiden. Han bruker verdslige mennesker som middel til å holde ved like en stadig spenning som skal lokke de uforsiktige til å ta del i verdens forlystelser. Forskjellige oppvisninger, foredrag og en mangfoldighet av underholdningstilbud har til hensikt å vekke kjærlighet til verden. Når vi forener oss ved verden på denne måten, blir troen svekket.

Satan er en dyktig forfører. Vi lever i den dyrebare prøvetiden, og Gud viser ennå sin nåde mot oss. Mange unge oppfører seg som om den dyrebare nådetiden skulle være en eneste stor ferie, som om de var kommet til verden bare for sin egen fornøyelses skyld og for å søke tilfredsstillelse gjennom uopphørlig spenning. Satan har gjort særlige anstrengelser for å få dem til å finne glede i verdslige fornøyelser, og i å rettferdiggjøre seg ved å forsøke å vise at disse fornøyelsene er harmløse, uskyldige og til og med helsefremmende.

Han [Satan] fremstiller hellighetens vei som vanskelig, mens veien som går gjennom verdslig fornøyelse, er overstrødd med blomster. Han beskriver verden og dens gleder i falske og forlokkende farger. Men verdens gleder vil snart ta slutt. Vi må høste det vi har sådd.

Han er en bedrager i alle ordets avskygninger, en dyktig forfører. Han har mange finmaskede garn som ved første øyekast kan virke uskyldige, men som er nøye uttenkt for å fange de unge og ubetenksomme. Forlystelsestrangen forkrøpler utviklingen. - Foreldrene begår en feil når de sender sine barn ut i samfunnet i tidlig alder, fordi de frykter at de skal bli uvitende dersom de ikke får ta del i selskapslivet og ferdes sammen med dem som elsker fornøyelser. Ennå mens barna går på skolen, får de lov til å gå på fester og ha verdslig omgang. Dette er en stor feiltagelse. Barn lærer mye fortere det onde enn det som er godt og nyttig. Sinnet blir fylt med unyttige ting, samtidig som de utvikler en slik trang til underholdning at det er vanskelig for dem å tilegne seg kunnskap selv i de mest alminnelige skolefag. Oppmerksomheten blir delt mellom utdannelse og trangen til fornøyelse. Og fordi forlystelsestrangen dominerer, er de intellektuelle fremskritt små.

I likhet med de gamle israelitter er fomøyelsessyke mennesker opptatt med å ete og drikke og stå opp for å leke. Det er munterhet og svir, lystighet og løssluppenhet. I alt dette er de unge påvirket av forfatterne til de bøkene de må lese til pensum. Det verste av det hele er den permanente virkning dette har på karakteren.

Guds siste budskap blir møtt med likegyldighet. Menneskene som levde før syndfloden gav fullstendig etter for spennende fornøyelser og festligheter da deres prøvetid gikk mot sin avslutning. De som hadde makt og innflytelse, var stadig opptatt med å fengsle menneskesinnet i lystighet og løssluppen glede, slik at den siste advarsel skulle lyde for døve ører.

Ser vi ikke det samme gjentatt i våre dager? Samtidig som Guds tjenere forkynner at alle ting går mot sin avslutning, er verden oppslukt av forlystelser og løssluppen glede. Denne stadige spenningen gjør menneskene likegyldige overfor Gud, og hindrer dem i å bli påvirket av sannheten, det eneste som kan redde dem fra den kommende ødeleggelse.

De som holder sabbaten, vil bli prøvd. Unge sabbatsholdere som har gitt etter for verdens innflytelse, vil bli satt på prøve. Den siste tids farer er over oss, og de unge vil møte prøvelser som de fleste ikke har regnet med. De vil oppleve konfliktsituasjoner som vil avgjøre om deres tro er ekte. De hevder å se frem til Menneskesønnens komme, og likevel har mange av dem vært dårlige forbilder for de vantro.

De har ikke vært villige til å skille seg fra verden, men har tatt del med verden i utflukter (Anmerkning: Dette gjelder ikke familieutflukter sammen med andre trosfeller, men en slags friluftskarneval som var vanlig på den tiden.) og andre fornøyelser, og de unnskylder seg med at de deltar i uskyldig atspredelse. Men det er den slags ettergivenhet som skiller oss fra Gud, og gjør oss til barn av denne verden.. . .

Gud betrakter ikke forlystelsessyke mennesker som sine etterfølgere. Bare de som fornekter seg selv og lever et rent, ydmykt og hellig liv, er Jesu sanne disipler. De kan ikke finne noen glede i det tomme og lettsindige snakk hos dem som elsker verden. En viktig overveielse. - Ingen må tro at underholdning er vesentlig og nødvendig, og at likegyldighet og ringeakt for Den Hellige Ånd mens forlysteIsene varer, er av underordnet betydning. Gud lar seg ikke spotte. Enhver ung mann og kvinne bør overveie dette: Er jeg i dag beredt dersom livet skulle ta slutt? Har jeg opplevd den hjertets beredelse som setter meg i stand til å utføre den gjerning Herren har bestemt for meg?

neste kapitel