Vekkelser i nyere tid

(331)Overalt der man trofast har forkynt Guds Ord, har man sett bevis på gode frukter av guddommelig opprinnelse. Guds ånd virket med i budskapet som Hans tjenere forkynte, og Ordet hadde kraft. Mennesker følte at deres samvittighet våknet. «Det Sanne Lyset, som gir lys til hvert menneske», skinte i hver hemmelig krok i deres sinn, og skjulte ting kom for dagen. De opplevde kraften som er i Guds Ord, og ble overbevist om synd, om rettferdighet og om den kommende dommen. De forsto mer av Gud og Hans rettferdighet, og med sin urenhet og skyld fryktet de for å stå fram for Ham som gransker alt. I fortvilelse ropte de: ”Hvem skal fri meg fra denne dødens kropp?” Da de fikk øye på Golgatas kors med dets ufattelige offer for menneskenes synd, ble de klar over at ikke noe annet enn Kristi fortjeneste kunne sone for dem. Dette er det eneste som kan forlike mennesker med Gud. I tro og ydmykhet tok de imot Guds Lam som bærer verdens synd. Ved Jesu blod fikk de tilgivelse for «de syndene som var begått.» rett

(331)Kjennetegn på sann vekkelse
Disse menneskene bar frukt som svarte til omvendelsen. De trodde og ble døpt og begynte å leve et nytt liv som nye skapninger i Kristus Jesus. De fulgte ikke lenger sine tidligere lyster, men i troen på Guds Sønn fulgte de i Hans fotspor, gjenspeilte Hans karakter og renset seg, likesom Han er ren. Nå satte de pris på det de før hadde avskydd, og avskydde det de før satte pris på. De som var stolte og hovmodige, ble milde og ydmyke. De forfengelige og overmodige ble alvorlige og stillferdige. Spotteren ble ærbødig, drankeren ble edru og den umoralske levde et rent liv. Verdslig snobberi forsvant. De kristne fulgte oppfordringen fra apostelen Peter: «La ikke deres skjønnhet være i det ytre, ved hårfletninger, ved at dere henger på dere gull eller tar på fine klær, men la skjønnheten heller være hjertets skjulte menneske, med den uforgjengelige skjønnheten som hører til den milde og stille ånd, som er meget dyrebar framfor Gud.» 1 Pet 3,3-4. rett

(331)Vekkelsene førte til ydmykhet og dyp selvransakelse. Et typisk trekk var den alvorlige og inntrengende appellen til de uomvendte og byrden for dem som var kjøpt med Kristi blod. Man ba og kjempet med Gud for at mennesker skulle bli frelst. Resultatet av slike vekkelser så man når nye mennesker fant gleden ved å bli aktet verdige til å tåle kritikk og harde påkjenninger for Kristi skyld uten å vike unna selvfornektelse og offer. Folk så hvordan det skjedde en forandring med dem som bekjente Jesu navn. Deres innflytelse var til gavn for omgivelsene. De samlet med Kristus og sådde i Ånden for å høste et evig liv. rett

(332)Man kunne si om dem: «Dere ble gjort sorgfulle til omvendelse.... For den sorg som er etter Guds vilje, virker omvendelse til frelse, og det vil en ikke angre på. Men verdens sorg virker død. For se hva nettopp dette førte til, at dere ble sorgfulle etter Guds vilje. Det ble skapt et stort alvor hos dere, ja forsvar, ja harme, ja frykt, ja lengsel, ja iver, ja straff! I alle ting beviste dere at dere selv var rene i denne saken.» 2 Kor 7,9-11. rett

(332)Dette skjer når Guds ånd får virke. Sann omvendelse vil forandre livet. Dersom synderen gir pant tilbake, erstatter det han har stjålet, bekjenner sine synder og elsker Gud og sin neste, kan han være sikker på at han har fått fred med Gud. Slik virket vekkelsene i tidligere tider. Resultatene viste at Gud brukte dem som et middel til å frelse mennesker og til å øve en positiv innflytelse på samtiden. rett

(332)Kjennetegn på falsk vekkelse
Mange av vekkelsene i nyere tid er helt forskjellige fra den åpenbaringen av Guds nåde som i tidligere tider kjennetegnet det arbeidet Hans tjenere utførte. Riktignok blir interessen vakt i vide kretser. Mange gir til kjenne at de er blitt omvendt, og det er stor tilstrømning til de ulike kirkesamfunnene. Likevel kan man ikke ut ifra resultatene være overbevist om at det har skjedd en tilsvarende åndelig vekst. Lyset som flammer opp for en tid, dør snart ut, og mørket blir enda tettere enn før. rett

(332)Populære vekkelser får ofte gjennombrudd fordi de appellerer til fantasien, pirrer følelsene og tilfredsstiller trangen til det som er nytt og spennende. De som blir vunnet på denne måten, har ikke særlig lyst til å høre Bibelens budskap, og de har liten interesse av profetenes og apostlenes vitnesbyrd. Dersom et møte ikke er sensasjonspreget, blir de ikke tiltrukket til det. En forkynnelse som taler til sunn fornuft, vekker ingen gjenklang. De tydelige advarslene i Guds Ord som gjelder deres evige liv, bryr de seg ikke om. rett

(332)For den som virkelig er omvendt, vil forholdet til Gud og de evige ting være det viktigste i livet. Men hvordan er det med sann gudsfrykt i de populære kirkesamfunnene i vår tid? De nyomvendte gir ikke avkall på sin stolthet og kjærlighet til verden. De er like uvillige til å fornekte seg selv og ta korset opp og følge den milde og ydmyke Jesus som de var før de ble omvendt. Fritenkere og skeptikere spotter kristendommen fordi mange som kaller seg kristne, ikke kjenner dens prinsipper. Mange trossamfunn er så å si uten kraft og gudsfrykt. Fester, underholdning, praktfulle boliger og pynt og stas har hindret folk i å tenke på Gud. Eiendom og verdslige sysler opptar sinnet, og det som hører evigheten til, får liten oppmerksomhet. rett

(333)Falsk etterligning
Til tross for den utbredte mangelen på tro og fromhet, finnes det oppriktige kristne i disse kirkene. Før Guds straffedommer til sist rammer jorden, vil det blant Guds folk skje en slik gjenoppvekkelse av ekte gudsfrykt som man ikke har vært vitne til siden apostlenes tid. Gud vil gi sitt folk sin Ånd og kraft. Da vil mange forlate de kirkene der kjærlighet til verden har fortrengt kjærligheten til Gud og Hans Ord. Mange, både forkynnere og legfolk, vil med glede ta imot det budskapet som Gud sender i denne tiden for å berede folk for Kristi gjenkomst. Men Satan vil forsøke å motvirke dette, og før tiden er inne for en slik bevegelse, vil han prøve å forhindre den ved å introdusere en etterligning. I de kirkesamfunnene som han har makt til å forføre, lar han det se ut som om Guds spesielle velsignelser blir utøst. Ting vil skje som blir oppfattet som stor åndelig interesse. Mange vil fryde seg over at Gud utfører store ting, mens det er en annen ånd som er i virksomhet. I religiøs forkledning vil Satan prøve å utvide sin innflytelse i kristenheten. rett

(333)I mange av de vekkelsene som har funnet sted de siste 50 årene, har de samme kreftene vært i virksomhet i større eller mindre grad, og de vil også prege de enda mer omfattende bevegelsene i framtiden. Følelsene kommer i kok, og sannhet og løgn blir blandet sammen slik at man blir ført på villspor. Men ingen behøver å bli bedratt. I lyset fra Guds Ord er det ikke vanskelig å gjøre seg opp en mening om disse bevegelsene. Når mennesker setter Bibelen til side og vender seg bort fra de klare, prøvende sannhetene som krever at man fornekter seg selv og gir opp tingene i verden, kan vi være sikre på at Gud ikke vil velsigne. Kristus selv ga oss denne målestokken: «På fruktene deres skal dere kjenne dem.» Matt 7,16. Dette viser tydelig at disse bevegelsene ikke er av Guds ånd. rett

(333)Lydighet framfor alt
Gud har åpenbart seg selv i sitt Ord. For alle som tar imot sannheten som finnes der, er den et vern mot Satans bedrag. Fordi folk har tilsidesatt Bibelens sannhet, er døren blitt åpnet for de onder som nå er så utbredt i religiøse kretser. Man har i stor utstrekning glemt innholdet og betydningen av Guds lov. En feilaktig oppfatning av lovens innhold og krav og dens evigvarende gyldighet har ført til uriktige meninger om omvendelse og helliggjørelse. Resultatet er at standarden for gudsfrykt i menigheten er senket. Her er forklaringen på at vekkelsene i vår tid mangler Guds ånd og kraft. rett

(334)I de forskjellige kirkesamfunnene finnes det gudfryktige personer som innrømmer og beklager dette forholdet. I omtalen av de farene som truer kristenheten i vår tid, sier professor i teologi Edward A. Park: «Det er farlig når man forsømmer å forkynne Guds lov fra prekestolen. Før i tiden var prekestolen et ekko av samvittighetens stemme. Våre mest framtredende forkynnere talte med myndighet fordi de fulgte Mesterens eksempel og framhevet loven, dens påbud og advarsler. De pekte på de to store grunnsetningene – at loven åpenbarer Guds fullkommenhet, og at de som ikke bryr seg om loven, heller ikke bryr seg om evangeliet. For både loven og evangeliet er et speil som gjengir Guds karakter. Denne forsømmelsen fører til at folk undervurderer syndens ondskap, omfang og gru. Overtredelsen er like syndig som budet er rettferdig. rett

(334)I sammenheng med de farene som alt er nevnt, er også muligheten for å undervurdere Guds rettferdighet. I dagens forkynnelse er det en tendens til å skille Guds rettferdighet fra Hans kjærlighet og redusere kjærligheten til bare å bli en følelsessak, i stedet for å opphøye den til et prinsipp. Det nye teologiske fokuset spalter det som Gud har føyd sammen. Er Guds lov god eller ond? Den er god. Altså er rettferdigheten god, for den gjør det mulig å håndheve loven. Når det blir en vane å undervurdere Guds lov og rettferdighet og omfanget og skadevirkningen av ulydighet, er det lett også å undervurdere nåden som har skaffet soning for synd.» Slik mister folk sansen for evangeliets verdi og betydning, og snart er de klar til å forkaste selve Bibelen. rett

(334)Mange forkynnere påstår at Kristus avskaffet loven ved sin død, og at man derfor er fri for dens krav. Noen framstiller den som et trelldomsåk, og de setter den friheten som evangeliet gir, opp som kontrast til kravene i loven. Men slik oppfattet ikke profetene og apostlene Guds hellige lov. David sa: «Og jeg kan vandre fritt, for jeg søker Dine befalinger.» Sal 119,45. Apostelen Jakob skriver etter at Kristus er død og henviser til Tibudsloven som «den kongelige Loven» og «den fullkomne Lov, frihetens Lov.» Jak 2,8; 1,25. Og et halvt århundre etter korsfestelsen uttalte Johannes en velsignelse over dem «som følger Hans bud, slik at de kan ha rett til Livets tre og komme inn gjennom portene til Byen.» Åp 22,14. rett

(334)Det finnes ikke noe grunnlag for påstanden om at Kristus opphevet Guds lov ved sin død. Hvis det hadde vært mulig å forandre eller oppheve loven, ville Kristus ikke ha behøvd å dø for å frelse mennesker fra syndens straff. Kristi død opphevet ikke loven, men viser tvert imot at den er uforanderlig. Guds Sønn kom for å «opphøye Loven og la den få ære.» Jes 42,21. Han sa: «Tro ikke at Jeg er kommet for å oppheve Loven eller profetene... Før himmel og jord forgår, skal ikke den minste bokstav eller en eneste tøddel av Loven forgå, før alt er oppfylt.» Matt 5,17-18. Han sa om seg selv: «Å gjøre Din vilje, Min Gud, er Min lyst, og Din Lov er i Mitt indre.» Sal 40,9. rett

(335)Av natur er Guds lov uforanderlig. Den åpenbarer Lovgiverens vilje og karakter. Gud er kjærlighet, og Hans lov er kjærlighet. De to store prinsippene i loven er kjærlighet til Gud og kjærlighet til vår neste. Kjærligheten er «Lovens oppfyllelse.» Rom 13,10. Guds natur er rettferdighet og sannhet, og slik er loven Hans også. Salmisten sier: «Din Lov er Sannhet.» «Alle Dine bud er rettferdighet.» Sal 119,142.172. Og apostelen Paulus slår fast: «Loven er hellig, og budet er hellig og rettferdig og godt.» Rom 7,12. En slik lov som er uttrykk for Guds sinn og vilje, må bestå like lenge som dens opphav. rett

(335)Lovens plass i guds plan
Omvendelse og helliggjørelse har til hensikt å forsone mennesker med Gud ved å bringe dem i samsvar med prinsippene i Hans lov. I begynnelsen ble mennesket skapt i Guds bilde. Adam var i fullkommen harmoni med Guds lov og Hans natur, og rettferdighetens prinsipper var skrevet i hans sinn. Men synd skilte ham fra Skaperen, og han gjenspeilte ikke lenger Guds bilde. Han kom i konflikt med prinsippene i Guds lov. «For kjødets sinnelag er fiendskap mot Gud, for det bøyer seg ikke inn under Guds Lov og har heller ikke evne til det.» Rom 8, 7. «For så har Gud elsket verden at Han ga sin Sønn, den eneste» for at menneskene skulle bli forsont med Gud. Ved Kristi fortjeneste kan mennesket igjen komme i harmoni med Skaperen. Hjertet må bli fornyet ved Guds nåde, det må få et nytt liv fra Ham. Denne forandringen er den nye fødsel, og uten den, sier Jesus, kan ingen «se Guds rike.» Joh 3, 16. 1-5. rett

(335)Overbevisning om synd er det første skrittet mot forsoning med Gud. «Synd er lovbrudd.» «Ved Loven kommer erkjennelse av synd.» 1 Joh 3,4; Rom 3,20. For å kunne innse sin skyld, må synderen prøve sin karakter med Guds store norm for rettferdighet. Den er et speil som åpenbarer fullkommenheten i en rettferdig karakter og setter mennesket i stand til å se manglene i sin egen. Loven viser en person at han er en synder, men den gir ikke noe botemiddel. Den lover liv til den som vil tjene Gud, men erklærer at overtrederens skjebne er døden. Bare Kristi evangelium kan fri ham fra syndeskyld og straff. Han må vende om til Gud, for det er Hans lov han har overtrådt, og han må tro på Kristus som er Hans sonoffer. Slik får han tilgivelse for sine tidligere synder og får del i guddommelig natur. Han hører Gud til og har fått barnekårets ånd som gjør at han roper: «Abba, Far!» rett

(335)Er han nå fri til å overtre Guds lov? Paulus sier: «Setter vi da Loven ut av kraft ved troen? Langt ifra! Tvert imot stadfester vi Loven.» «Vi som døde fra synden, hvordan kan vi fortsette å leve i den?» Og Johannes skriver: «For dette er Guds kjærlighet, at vi holder Hans bud. Og Hans bud er ikke tunge å bære.» Rom 3,31; 6,2; 1 Joh 5,3. I den nye fødsel kommer hjertet i harmoni med Gud fordi det blir brakt i samsvar med Hans lov. Når denne gjennomgripende forandringen har skjedd med synderen, har han gått over fra død til liv, fra synd til hellighet, fra overtredelse og opprør til lydighet og troskap. Det gamle livet borte fra Gud er forbi, og det nye livet i forsoning, tro og kjærlighet har begynt. «Lovens rettferdige krav skulle bli oppfylt i oss, vi som ikke vandrer etter kjødet, men etter Ånden.» Rom 8,4. Fra dypet av hjertet vil han utbryte: «Å, hvor jeg elsker Din Lov! Hele dagen grunner jeg på den.» Sal 119,97. rett

(336)«Herrens Lov er fullkommen, den styrker sjelen.» Sal 19,8. Uten loven har mennesker ikke noe riktig begrep om Guds renhet og hellighet eller om sin egen skyld og urenhet. De har ingen virkelig syndsbevissthet og føler ikke behov for å omvende seg. Fordi de ikke innser at de som lovbrytere er fortapt, ser de heller ikke sitt behov for Kristi soningsblod. De håper å bli frelst uten at det har skjedd en gjennomgripende hjerteforandring eller endret livsførsel. Derfor skjer det mange overfladiske omvendelser, og en stor del av dem som slutter seg til menigheten, har aldri latt seg forene med Kristus. rett

(336)Sann helliggjørelse
Feilaktige teorier om helliggjørelsen som er et resultat av at man har forsømt eller forkastet Guds lov, står også sentralt i vår tids religiøse bevegelser. Disse ubibelske læresetningene har farlige konsekvenser. Fordi så mange godtar dem, er det dobbelt nødvendig å ha en klar forståelse av hva Bibelen lærer om dette. rett

(336)Sann helliggjørelse er bibelsk lære. Apostelen Paulus skriver til menigheten i Tessalonika: «For dette er Guds vilje, deres helliggjørelse.» Og han ber: «Må fredens Gud Selv hellige dere helt igjennom!» 1 Tess 4,3; 5,23. Bibelen lærer klart hva helliggjørelse er og hvordan man kan oppnå den. Frelseren ba for disiplene: «Hellige dem i Din Sannhet! Ditt Ord er Sannhet.» Joh 17,17. Og Paulus sier at de troende skal bli «helliget ved Den Hellige Ånd.» Rom 15,16. Hva er Åndens oppgave? Jesus sa til disiplene: «Men når Han, Sannhetens Ånd kommer, skal Han veilede dere til hele Sannheten.» Joh 16,13. Salmisten skriver: «Din Lov er Sannhet.» Sal 119,142. rett

(336)Ved hjelp av Ånden og Guds Ord får mennesker se rettferdighetens store prinsipper som finnes i Hans lov. Og fordi Guds lov er »hellig, rettferdig og god», et uttrykk for Hans fullkommenhet, vil en karakter som blir dannet ved lydighet mot denne loven, også være hellig. Kristus er det fullkomne eksempel på en slik karakter. Han sier: «Jeg har holdt Min fars bud.» «Jeg gjør alltid det som behager Ham.» Joh 15,10; 8,29. Kristi etterfølgere skal bli lik Ham slik at de ved Guds nåde danner en karakter som er i samsvar med prinsippene i Hans hellige lov. Dette er bibelsk helliggjørelse. Dette kan bare skje ved tro på Kristus og ved Åndens kraft som den troende har fått del i. Paulus sier til de troende: «Arbeid på deres egen frelse med frykt og beven! For det er Gud som virker i dere både å ville og å virke for Hans gode vilje.» Fil 2,12-13. En kristen vil bli fristet til å synde, men han kjemper stadig imot. Til dette trenger han Kristi hjelp. Menneskelig svakhet blir forenet med guddommelig kraft, og i tro kan vi si: «Men Gud være takk, som gir oss seier ved vår Herre Jesus Kristus.» 1 Kor 15,57. rett

(337)Bibelen viser klart at helliggjørelsen skjer gradvis. Når synderen vender om og får fred med Gud ved Kristi forsoning, har kristenlivet bare begynt. Nå skal han søke å nå fram «til manns modenhet» inntil han har nådd «til det mål av vekst som rommer Kristi fylde.» Ef 4,13. Apostelen Paulus skriver: «Men ett gjør jeg: Jeg glemmer det som er bak, og strekker meg ut etter det som ligger foran. Jeg jager mot målet, mot den seierspris som Gud fra det høye kalte oss til i Kristus Jesus.» Fil 3,13-14. Også Peter viser oss veien til bibelsk helliggjørelse: «Men nettopp derfor skal dere også med all iver la deres tro vise seg i et ærbart liv, og det ærbare liv i kunnskap, kunnskapen i avhold, og avholdenheten i utholdenhet, og utholdenheten i gudsfrykt, og gudsfrykten i broderomsorg og broderomsorgen i kjærlighet. ... For hvis dere gjør alt dette, skal dere aldri noensinne snuble,» 2 Pet 1,5-10. De som opplever bibelsk helliggjørelse, er ydmyke. Likesom Moses har de fått se Guds hellige og fryktinngytende storhet, og de ser sin egen uverdighet som en kontrast til den evige Guds renhet og fullkommenhet. rett

(337)Profeten Daniel var et eksempel på sann helliggjørelse. Gjennom et langt liv var han loyal og hederlig i sin tjeneste for sin Herre. Han var «høyt elsket» i himmelen. Dan 9,23; 10,11.18. Men i stedet for å gjøre krav på å være ren og hellig, identifiserte denne respekterte profeten seg med de største synderne i Israel og ba til Gud for sitt folk: «For det er ikke på grunn av vår egen rettferdighet vi kommer fram med våre bønner om nåde for Ditt ansikt, men på grunn av Din store barmhjertighet.» «Vi har syndet, vi har vært ugudelige.» Videre sier han at han talte og ba og bekjente sin egen og sitt folk Israels synd. Og da Guds Sønn senere kom for å undervise Daniel, virket det slik på ham: «For min livskraft ble helt ødelagt, og jeg hadde ingen styrke igjen.» Dan 9,18.15.20; 10,8. rett

(337)Da Job hørte Herrens stemme gjennom stormen, sa han: «Derfor lar jeg alt fare og angrer i støv og aske.» Job 42,6. Da Jesaja så Herrens herlighet og hørte serafene som ropte: «Hellig, hellig, hellig er hærskarenes Herre,» utbrøt han: «Ve meg, jeg er fortapt!» Jes 6,3.5. Etter at Paulus hadde vært rykket opp i den tredje himmel og hadde hørt ting som et menneske ikke har lov til å uttale, omtalte han seg selv som «den aller minste av alle de hellige.» 2 Kor 12,2-4; Ef 3,8. Den elskede Johannes som lente seg mot Jesu bryst og så Hans herlighet, falt ned foran engelen som om han var død. Åp 1,17. rett

(338)De som lever i skyggen av korset, opphøyer ikke seg selv og gjør ikke krav på å være syndfrie. De vet at deres synd var årsak til den dødskval som knuste Guds Sønns hjerte, og tanken på dette gjør dem ydmyke. De som lever nærmest Jesus, ser klarest hvor syndig og skrøpelig menneskenaturen er, og deres eneste håp er en korsfestet og oppstanden Frelsers fortjeneste. rett

(338)Misforstått helliggjørelse
Den formen for helliggjørelse som nå vinner fram i religiøse kretser, fører til selvforherligelse og til ringeakt for Guds lov, noe som er helt fremmed for bibelsk kristendom. Dens talsmenn hevder at helliggjørelsen skjer i et øyeblikk, og at de ved tro alene oppnår fullkommen hellighet. «Bare tro», sier de, «så vil du bli velsignet.» Noen ytterligere innsats fra den troende later ikke til å være nødvendig. Samtidig avviser de Guds lovs autoritet og påstår at de ikke er forpliktet til å holde den. Men er det mulig for et menneske å være hellig og i samsvar med Guds vilje og karakter uten å komme i harmoni med de prinsippene som er uttrykk for Hans natur, og som viser hva Han ønsker? rett

(338)Ønsket om en lett kristendom som hverken krever anstrengelse, selvfornektelse eller forsakelse av verdslighet, har gjort læren om tro og tro alene populær. Men hva sier Guds Ord? Apostelen Jakob skriver: «Hva gagner det, mine søsken, om noen sier at han har tro, men ikke har gjerninger? Kan troen frelse ham?.... Men vil du vite, du tankeløse menneske, at troen uten gjerninger er død? Ble ikke vår far Abraham rettferdiggjort av gjerninger da han ofret sin sønn Isak på alteret? Ser du ikke at troen virker sammen med gjerningene hans, og at troen ble gjort fullkommen ut fra gjerningene?.... Dere ser da at mennesket blir rettferdiggjort av gjerninger, og ikke bare av tro.» Jak 2,14-24. rett

(338)Guds Ord taler imot denne besnærende læren om tro uten gjerninger. Å gjøre krav på velvilje hos Gud uten å oppfylle betingelsene for å få del i Hans nåde, er ikke tro, men anmasselse, for sann tro bygger på løftene og betingelsene i Bibelen. rett

(338)Ingen må bedra seg selv ved å tro at de kan bli hellige når de med vilje overtrer et av Guds bud. Bevisst synd lukker munnen på Ånden og skiller mennesket fra Gud. «Synd er lovbrudd», og «hver den som synder, har hverken sett Ham eller kjent Ham.» 1 Joh 3,6. Enda Johannes utførlig beskriver kjærligheten i brevene sine, nøler han ikke med å avsløre den sanne karakteren hos dem som gir seg ut for å være helliggjort, mens de stadig overtrer Guds lov. «Den som sier: «Jeg har lært Ham å kjenne», og ikke holder Hans bud, er en løgner, og Sannheten er ikke i ham. Men den som holder Hans Ord, i ham er i Sannhet Guds kjærlighet blitt gjort fullkommen. Ved dette vet vi at vi er i Ham.» 1 Joh 2,4-5. Her er prøven på enhvert menneskes bekjennelse. Vi kan ikke regne en person som helliggjort uten at han holder mål med Guds norm for hellighet i himmelen og på jorden. Hvis mennesker ikke tar moralloven alvorlig, hvis de reduserer og forringer Guds bud og bryter bare ett av de minste av disse budene og lærer andre å gjøre det samme, blir de ikke anerkjent i himmelen, og vi kan vite at det de påstår, er grunnløst. rett

(339)Å påberope seg syndfrihet er i seg selv et bevis på at den som kommer med en slik påstand, langtfra er hellig. En slik person har ikke noen virkelig forståelse av Guds uendelige renhet og hellighet og hva som må skje for at et menneske skal være i harmoni med Hans karakter. Det er fordi han ikke har noen klar oppfatning av Jesu renhet og godhet og av syndens heslighet og gru at han anser seg selv som hellig. Jo større avstanden er mellom ham og Kristus, og jo mer mangelfulle begreper han har om Guds natur og Hans krav, desto mer rettferdig tar han seg ut i egne øyne. rett

(339)Sunn livsstil – et moralsk ansvar
Bibelsk helliggjørelse omfatter hele mennesket – ånd, sjel og legeme. Paulus hadde dette ønsket for de troende i Tessalonika: «Og må deres ånd, sjel og kropp helt og fullt bli bevart ulastelig ved vår Herre Jesu Kristi gjenkomst!» 1 Tess 5,23. Til de kristne i Rom skrev han: «Jeg oppmuntrer dere derfor, søsken, ved Guds barmhjertighet, at dere framstiller deres kropper som et levende offer, hellig og velbehagelig for Gud.» Rom 12,1. rett

(339)I det gamle Israel undersøkte man omhyggelig hvert offerdyr. Dersom det ble oppdaget noen feil på dyret, ble det vraket, for Gud hadde påbudt at offerdyret skulle være «uten lyte». På samme måte blir de troende pålagt å framstille seg «som et levende offer, hellig og velbehagelig for Gud.» For å oppnå det, må de bevare sine evner og krefter i best mulig stand. Enhver handling som svekker de fysiske eller mentale kreftene, reduserer evnen til å tjene Skaperen. Vil Gud nøye seg med noe mindre enn vårt beste? Kristus sa: «Du skal elske Herren din Gud av hele ditt hjerte.» De som virkelig elsker Gud helt og fullt, vil gjerne gi Ham sin beste tjeneste, og hele tiden vil de prøve å bringe alle evner og krefter i samsvar med de lovene som kan styrke deres muligheter til å gjøre Hans vilje. De vil ikke gi etter for appetitten eller lidenskaper som svekker eller vanhelliger det offeret som de byr sin himmelske Far. rett

(339)Peter skriver: «Avstå fra de kjødelige lyster som fører krig mot sjelen.» 1 Pet 2,11. Enhver syndig tilfredsstillelse bidrar til å sløve tankevirksomheten og svekke den mentale og åndelige fatteevnen, så Guds Ord eller Hans ånd bare gjør lite inntrykk. Paulus skriver til menigheten i Korint: «La oss rense oss fra all urenhet på kropp og ånd, og fullføre vår helliggjørelse i frykt for Gud». 2 Kor 7,1. Sammen med Åndens frukt som er «kjærlighet, glede, fred, tålmodighet, vennlighet, godhet, trofasthet, saktmodighet (ydmykhet)», regner han også «avholdenhet (selvtukt).» Gal 5,22-23. rett

(339)Tross disse inspirerte uttalelsene er det mange kristendomsbekjennere som svekker sine krefter i jakten etter penger eller i tilbedelse av moten. Mange forringer sitt gudgitte menneskeverd ved fråtseri, drukkenskap og forbudte fornøyelser. I stedet for å tale imot slike onder, fremmer kirken dem altfor ofte ved å appellere til menneskers appetitt, ønske om vinning og lysten til fornøyelser. Slik skaffer kirken seg den inntekten som ellers ikke kommer inn fordi kjærligheten til Kristus er så svak. Hvis Jesus kom inn i kirkene i dag og så de festene og den vanhellige trafikken som foregår i kristendommens navn, ville Han ikke jage disse menneskene ut av Guds hus slik som Han drev pengevekslerne ut av templet? rett

(340)Apostelen Jakob sier at visdommen ovenfra er «for det første ren» (Jak 3,17). Tenk om han hadde møtt slike som nevner Jesu dyrebare navn med lepper og ånde som er forurenset av tobakk, som er helt gjennomtrengt av den motbydelige lukten, som forurenser luften og tvinger sine medmennesker til å puste inn giften. Hvis han var blitt kjent med denne skikken som i den grad er i strid med evangeliets renhet, ville han da ikke ha stemplet den som «jordisk, sanselig, djevelsk?» Tobakksslaver som gjør krav på å være helliggjorte, snakker om håpet om himmelen. Men Guds Ord sier klart at «det skal aldri noensinne komme noe inn i den (Det nye Jerusalem) som gjør den uren.» Åp 21,27. rett

(340)«Eller vet dere ikke at kroppen deres er et tempel for Den Hellige Ånd, som er i dere, som dere har fra Gud, og at dere ikke tilhører dere selv? For dere ble kjøpt for en høy pris. Gi derfor Gud ære i deres kropp og i deres ånd, for begge hører Gud til.» 1 Kor 6,19-20. Den som betrakter kroppen som et tempel for Den hellige ånd, vil ikke være slave av en skadelig vane. Hans evner og krefter tilhører Kristus som har kjøpt ham med sitt eget blod. Det han eier, tilhører Herren. Hvordan skulle han være skyldfri hvis han ødelegger det som er betrodd ham? Bekjennende kristne bruker hvert år store beløp på unyttige og skadelige nytelsesmidler, mens mennesker omkring dem går til grunne av mangel på Livets Ord. Gud blir bedratt for tiende og offergaver, mens de ofrer mer på lystens alter enn de gir for å hjelpe de fattige og fremme forkynnelsen av evangeliet. Hvis alle som bekjenner seg til å følge Kristus virkelig var helliggjorte, ville de bringe pengene til Herrens skattkammer i stedet for å bruke dem til unødvendige og til og med skadelige nytelsesmidler. På den måten ville de kristne være et eksempel på måtehold, selvfornektelse og offervilje. Da ville de være verdens lys. rett

(340)Verden har gitt seg over til nytelseslyst. «Kjødets lyst, øynenes lyst og stoltheten i livet» (1 Joh 2,16) har fått makten over de fleste. Men Kristi etterfølgere har et større kall. «Derfor: Kom ut fra dem og vær atskilt, sier Herren. Rør ikke det som er urent, så skal Jeg ta imot dere.» 2 Kor 6,17. I lyset fra Guds Ord har vi rett til å hevde at helliggjørelsen ikke er ekte med mindre den får et menneske til fullstendig å forkaste verdens syndige vaner og nytelser. rett

(340)Mot stadig større lys
De som følger oppfordringen, har fått dette løftet fra Gud: «Og Jeg vil være Far for dere, og dere skal være Mine sønner og døtre, sier Herren Den Allmektige.» v.18. Enhver kristen har rett og plikt til å få rike erfaringer i det som hører Gud til. Jesus sa: «Jeg er Verdens Lys. Den som følger Meg skal ikke vandre i mørket, men ha livets lys.» Joh 8,12. «Men de rettferdiges sti er som det strålende lys, som skinner klarere og klarere til høylys dag.» Ordsp 4,18. Hvert skritt i tro og lydighet fører oss nærmere Verdens Lys, og «i Ham finnes det ikke noe mørke.» De klare strålene fra Rettferdighetens Sol skinner på Guds tjenere, og de skal gjenspeile Hans lys. Likesom stjernene forteller om et stort lys på himmelen som får dem til å skinne, skal de kristne vise at det finnes en Gud på universets trone som fortjener lovprisning, og som er verd å etterligne. Åndens egenskaper og renheten og helligheten i Hans natur skal prege Hans vitner. rett

(341)I sitt brev til menigheten i Kolossæ nevner Paulus de rike velsignelsene som Guds barn skal få: «Vi ber om at dere må bli fylt med kunnskap om Hans vilje i all visdom og åndelig forstand, at dere kan vandre verdig for Herren og fullt ut være til behag for Ham, at dere bærer frukt i all god gjerning og vokser i erkjennelse av Gud, ved at dere blir styrket med all kraft etter Hans herlighets makt, til all tålmodighet og langmodighet med glede.» Kol 1,9-11. rett

(341)Paulus gir uttrykk for sitt ønske om at de troende i Efesos måtte forstå hvilken stor forrett man har som en kristen. På en tydelig måte skildrer han den forunderlige kraften og innsikten Guds sønner og døtre kan få. Herren vil styrke dem «med kraft ved Sin Ånd i det indre menneske», så de «er rotfestet og grunnfestet i kjærlighet», og «skal være i stand til å fatte, sammen med alle de hellige, hvor stor bredden og lengden og dybden og høyden er, og å kjenne Kristi kjærlighet, som overgår all kunnskap.» Men det aller største de kan oppleve, er å «bli fylt med hele Guds fylde.» Ef 3,16-19. rett

(341)Dette viser hvor høyt vi kan nå når vi tror på vår himmelske Fars løfter og oppfyller Hans krav. Ved Kristi fortjeneste har vi adgang til tronen til Ham som har uendelig makt. «Han som ikke sparte Sin Egen Sønn, men ga Ham for oss alle, hvordan skal Han kunne annet enn å gi oss alle ting med Ham?» Rom 8,32. Gud ga sin Ånd til sin Sønn uten mål, og vi kan også få del i dens fylde. Jesus sier: «Hvis da dere som er onde, vet hvordan dere skal gi gode gaver til barna deres, hvor mye mer skal da deres Himmelske Far gi Den Hellige Ånd til dem som ber Ham!» Luk 11,13. «Dersom dere ber om noe i Mitt navn, vil Jeg gjøre det.» (eng. KJV.) «Be, og dere skal få, så gleden deres kan være fullkommen.» Joh 14,14; 16,24. rett

(341)Den største gleden
En kristen skal kjennetegnes ved ydmykhet, men han bør likevel ikke gå rundt og være nedtrykt og føle seg mindreverdig. Hver enkelt har rett til å leve på en måte som Gud kan anerkjenne og velsigne. Vår himmelske Far vil ikke at vi stadig skal leve Frukten av omvendelsen kommer sjeldent til syne fordi kristenheten er så likegyldig overfor rettferdighetens store prinsipper som er framholdt i Guds lov.i mørke og føle oss fordømt. Å gå med bøyd hode og bare tenke på seg selv er ikke noe bevis på sann ydmykhet. Vi kan gå til Jesus og bli renset og stå for loven uten skam og samvittighetsnag. «Derfor er det da ingen fordømmelse for dem som er i Kristus Jesus, de som ikke vandrer etter kjødet, men etter Ånden.» Rom 8,1. rett

(342)Ved Jesus blir Adams falne etterkommere «Guds barn.» «For både Han som helliggjør og de som blir helliggjort, er alle av Én. Derfor skammer Han Seg ikke over å kalle dem søsken.» Heb 2,11. Den kristnes liv bør være preget av tro, seier og glede i Gud. «For alt det som er født av Gud, seirer over verden. Og dette er den seier som har seiret over verden, vår tro.» 1 Joh 5,4. Med rette sa Guds tjener Nehemja: «Gleden i Herren er deres styrke.» Neh 8,10. Og Paulus skriver: «Gled dere i Herren alltid! Igjen vil jeg si: Gled dere!» «Gled dere alltid, be uten opphold, takk under alle forhold! For dette er Guds vilje for dere i Kristus Jesus.» Fil 4,4; 1 Tess 5,16-18. rett

(242)Tro og lydighet
Dette er fruktene av bibelsk omvendelse og helliggjørelse. Når disse fruktene kommer til syne så sjelden, er det fordi kristenheten er så likegyldig overfor rettferdighetens store prinsipper som er framholdt i Guds lov. Derfor ser vi så lite av den dyptgripende og varige virkningen av Guds ånd som preget vekkelsene i tidligere tider. rett

(342)Vi blir forvandlet ved det vårt sinn er opptatt av. Når folk forsømmer de hellige budene som åpenbarer Guds fullkomne og hellige karakter og i stedet blir opptatt med menneskelige tanker og teorier, er det ikke rart at levende gudsfrykt avtar i kristenheten. Herren sier: «Meg har de forlatt, kilden med det levende vann, og de har hogd seg ut brønner, sprukne brønner som ikke holder vann.» Jer 2,13. rett

(342)«Salig er den mann som ikke vandrer etter ugudeliges råd, og som ikke står på synderes vei eller sitter på spotteres sete, men som har sin lyst i Herrens Lov og grunner på Hans Lov dag og natt. Han skal være lik et tre plantet ved strømmer av vann, som gir sin frukt i sin tid, og som har blader som ikke visner. Og alt han gjør, skal lykkes.» Sal 1,1-3. Bare hvis Guds lov igjen får sin rette plass, kan det skje en gjenopplivelse av den opprinnelige troen og gudsfrykten blant dem som bekjenner seg til å være Hans folk. «Så sier Herren: Still dere på veiene og se etter, spør etter de gamle stiene, spør hvor den gode veien er og vandre på den! Da skal dere finne hvile for deres sjeler.» Jer 6,16. rett

neste kapitel