Den Store Striden kapitel 28. Fra side 343.     Fra side 479 i den engelske utgave.tilbake

Den undersøkende dommen

(343)Den undersøkende dommen«Jeg så på dette helt til det ble satt troner fram, og Den gamle av dager satte Seg. Hans klær var hvite som snø, håret på Hans hode var som ren ull. Hans trone var som flammene av ild, hjulene på den var brennende ild. En strøm av ild flommet fram og kom ut foran Ham. Tusen ganger tusen gjorde tjeneste for Ham. Ti tusen ganger ti tusen sto framfor Ham. Retten ble satt, og bøker ble åpnet.» Dan 7, 9-10. rett

(343)Slik fikk profeten Daniel se den store, høytidelige dagen da hele jordens dommer skal vurdere menneskers liv og karakter og «lønne enhver etter hans gjerninger.» Den gamle av dager er Gud selv. Salmisten sier: «Før fjellene ble til, ja, før Du hadde dannet jorden og verden, fra evighet til evighet, er Du Gud.» Sal 90,2. Han som er kilden til alt liv og opphavet til all lov, leder rettergangen. Og hellige engler som teller «tusen ganger tusen» og «ti tusen ganger titusen», er til stede ved denne domstolen. rett

(343)«Jeg så i de nattlige synene, og se, En som var som Menneskesønnen kom med Himmelens skyer! Han kom bort til Den gamle av dager, og de førte Ham fram til Ham. Så ble det gitt Ham herredømme og ære og rike, så alle folk og folkestammer med alle tungemål skulle tjene Ham. Hans herredømme er et evig herredømme, som ikke forgår, og Hans rike er det som ikke skal ødelegges.» Dan 7,13-14. rett

(343)Dette er ikke Kristi gjenkomst til jorden. Han kommer til Den gamle av dager i himmelen for å ta imot herredømme og ære og et rike som vil bli Hans når Han slutter sin tjeneste som mellommann. Det var dette komme, ikke Hans gjenkomst til jorden, som skulle inntreffe i 1844 ved slutten av de 2300 dagene. Fulgt av himmelens engler går vår store øversteprest inn i Det aller helligste der Han trer fram for Gud for å utføre den siste delen av sin tjeneste for menneskene – enhver får sin sak undersøkt, og Jesus går god for alle som nyter godt av Hans forsoning. rett

(343)I den symbolske offertjenesten var det bare de som hadde kommet fram for Gud med bekjennelse og anger, og som gjennom syndofferblodet hadde fått syndene sine overført til helligdommen, som kunne nyte godt av tjenesten på forsoningsdagen. Slik er det også i den undersøkende domshandling på den endelige, store forsoningsdagen. Bare de som har hørt Herren til, får sin sak behandlet. Dommen over de ugudelige er en sak for seg og skal foregå senere. Apostelen sier om dommen at den «skal begynne med Guds hus. Men hvis den begynner med oss først, hva blir da avslutningen for dem som er ulydige mot Guds evangelium?» 1 Pet 4,17. rett

(344)«Bøker ble åpnet»
Domskjennelsen vil bli avsagt på grunnlag av bøkene i himmelen der alle menneskers navn og handlinger er nedskrevet. Profeten Daniel sier: «Retten ble satt, og bøker ble åpnet.» Johannes skildrer den samme begivenheten og føyer til: «Og en annen bok ble åpnet, som er Livets Bok. Og de døde ble dømt etter det som var skrevet i bøkene, etter sine gjerninger.» Åp 20,12. rett

(344)Livets Bok inneholder navnene på hvert eneste menneske som har begynt å tjene Gud. Jesus sa til sine disipler: «Gled dere heller over at deres navn er skrevet opp i Himmelen.» Luk 10,20. Paulus skriver om sine trofaste medarbeidere «som har sine navn i Livets Bok.» Fil 4,3. Daniel forutser «en trengselstid som det aldri har vært fra noe folkeslag ble til, og helt til den tiden», og erklærer at «på den tiden skal ditt folk bli utfridd, hver den som blir funnet innskrevet i Boken.» Og Johannes sier at «bare de som er innskrevet i Livets Bok hos Lammet», får adgang til Guds by. Dan 12,1; Åp 21,27. rett

(344)Profeten sier om Gud: «Så ble en Minnebok skrevet for Hans åsyn, for dem som frykter Herren og som grunner på Hans navn.» Mal 3,16. Ord uttalt i tro og gjerninger gjort i kjærlighet, er skrevet i himmelen. Nehemja hentyder til dette når han sier: «Husk på meg, min Gud, for dette, og utslett ikke mine barmhjertighetsgjerninger som jeg har gjort for min Guds hus, og for tjenestene som hører til der.» Neh 13,14. rett

(344)Alle rettferdige handlinger blir foreviget i Guds minnebok. Hver fristelse som har blitt motstått og alt vondt som har blitt overvunnet, samt hvert eneste medfølende ord som har blitt uttrykt, er trofast nedskrevet der. Det samme skjer med hver oppofrende handling og hver lidelse og sorg man har tålt for Kristi skyld. Salmisten sier: «Du teller hvor ofte jeg flakker omkring. Tøm mine tårer i Din flaske, er de ikke alle opptalt i Din Bok?» Sal 56,9. rett

(344)Det blir også holdt regnskap med menneskers synder. «For Gud skal føre hver gjerning fram for dommen, sammen med alt det skjulte, enten det er godt eller ondt.» Jesus sa: «Hvert unyttig ord menneskene taler, skal de avlegge regnskap for på dommens dag. For etter dine ord skal du bli kjent rettferdig, og etter dine ord skal du bli fordømt.» Fork 12,14; Matt 12,36-37. Skjulte planer og motiver finnes i den ufeilbare boken, for Gud «skal (både) føre mørkets skjulte ting fram i lyset og åpenbare hjertenes råd.» 1 Kor 4,5. «Se, det står skrevet for Mitt ansikt: Jeg vil ikke tie, men Jeg skal betale det tilbake, ja, betale det tilbake like i fanget på dem, deres misgjerninger sammen med deres fedres misgjerninger, sier Herren». Jes 65,6-7. rett

(345)Gud har oversikt over hvert menneskes handlinger, og de blir stående som uttrykk for enten troskap eller utroskap. Ved hvert navn er det skrevet med pinlig nøyaktighet hvert usant ord, hver selvisk handling, hver forsømt plikt, hver skjult synd og hvert listig forsøk på å føre andre bak lyset. Advarsler og irettesettelser fra Gud som man har neglisjert, tid man har sløst bort, muligheter man ikke har benyttet, god eller dårlig innflytelse med dens vidtrekkende følger - alt blir skrevet ned. rett

(345)Guds lov er den standarden som menneskers liv og karakter blir prøvd med i dommen. Vismannen sier: «Frykt Gud og hold Hans bud, dette gjelder alle mennesker. For Gud skal føre hver gjerning fram for dommen.» Fork 12,13-14. Slik formaner apostelen Jakob sine trosfeller: «Tal da slik, og gjør slik, som de som skal bli dømt etter frihetens Lov.» Jak 2,12. De som i dommen «er holdt verdige», får del i de rettferdiges oppstandelse. Jesus sa: «Men de som er holdt verdige til å få del i den kommende verden og i oppstandelsen fra de døde.... er lik englene og er Guds barn, siden de er oppstandelsens barn». Luk 20,35-36. Videre sier Han at «de som har gjort godt skal komme fram til livets oppstandelse.» Joh 5,29. De rettferdige som er døde, skal ikke oppstå før etter frikjennelsen i dommen som finner dem verdige til «livets oppstandelse». Derfor møter de ikke fram personlig når deres livsregnskap blir gjennomgått og deres sak blir avgjort. rett

(345)Jesus er deres talsmann og fører deres sak hos Gud. «Og hvis noen synder, har vi en Talsmann hos Faderen, Jesus Kristus, Den Rettferdige.» 1 Joh 2,1. «For Kristus gikk ikke inn i en Helligdom som er gjort med hender, som er et bilde av Den sanne Helligdom, men inn i selve Himmelen, for nå å åpenbares for Guds åsyn for vår skyld.» «Derfor har Han også makt til fullkomment å frelse dem som kommer til Gud ved Ham, ettersom Han alltid lever for å gå i forbønn for dem.» Heb 9,24; 7,25. rett

(345)Når bøkene blir åpnet i dommen, ser Gud livsløpet til alle som har trodd på Jesus. Vår talsmann legger først livsregnskapet fram for de første som levde på jorden, og så fortsetter Han med de etterfølgende slektsledd og ender opp med dem som lever på jorden i dag. Hvert navn blir nevnt, hver enkelt sak omhyggelig vurdert. Noen navn blir godkjent, andre forkastet. Hvis noen har synder som ikke er angret og tilgitt, blir navnet slettet av Livets Bok, og det gode de har gjort, blir fjernet fra Guds minnebok. «Herren sa til Moses: Hver den som har syndet mot Meg, vil Jeg stryke ut av Min Bok.» 2 Mos 32,33. Profeten Esekiel sier om en rettferdig person som vender seg bort fra sin rette ferd og gjør urett, at «all den rettferdigheten han har gjort, (ikke)skal bli husket.» Esek 18,24. rett

(346)Kristus – vår forsvarer
Alle som virkelig har angret sin synd og i tro tilegnet seg Kristi blod som deres sonoffer, har fått skrevet «tilgitt» ved siden av navnene deres i himmelens bøker. De har tatt imot Kristi rettferdighet, og deres karakter er i samsvar med Guds lov. Derfor vil syndene deres bli strøket, og de blir funnet verdige til å få evig liv. Herren sier ved profeten Jesaja: «Jeg, ja, Jeg er Han som sletter ut dine overtredelser for Min Egen skyld. Dine synder skal Jeg ikke minnes mer.» Jes 43,25. Jesus sa: «Den som seirer, han skal bli kledd i hvite klær, og Jeg skal slett ikke stryke navnet hans ut av Livets Bok. Men Jeg skal bekjenne hans navn for Min Far og for Hans engler.» «Derfor, den som bekjenner Meg for mennesker, ham skal også Jeg bekjenne for Min Far som er i Himmelen. Men den som fornekter Meg for mennesker, ham skal også Jeg fornekte for Min Far som er i Himmelen.» Åp 3,5; Matt 10,32-33. rett

(346)Selv den dypeste interesse mange legger for dagen når det gjelder viktige avgjørelser ved jordiske domstoler, blekner i sammenligning med det engasjementet som preger de himmelske vesener når navnene i Livets Bok legges fram for hele jordens Dommer. Talsmannen ber om at alle som har seiret ved tro på Hans blod, får tilgivelse for sine synder, at de må få Eden-hjemmet tilbake og bli kronet som Hans medarvinger til menneskenes første kongedømme. Mi 4,18. rett

(346)Ved sine forsøk på å bedra og friste menneskeslekten hadde Satan regnet med å ødelegge Guds plan med å skape mennesket. Men nå ber Kristus om at denne planen må bli gjennomført som om mennesket aldri hadde syndet. Han ber om at Hans folk ikke bare må bli fullstendig tilgitt og rettferdiggjort, men få del i Hans herlighet og en plass på Hans trone. rett

(346)Mens Jesus går i forbønn for dem som har tatt imot Hans nåde, anklager Satan dem for å være syndere. Den store bedrageren har forsøkt å få dem til å tvile. Han har forsøkt å svekke deres tillit til Gud, skille dem fra Hans kjærlighet og få dem til å overtre Hans lov. Nå peker han på deres livs rulleblad, deres karaktermangler, hvordan de ikke har lignet Kristus, og dermed har vanæret deres Frelser, og på alle syndene han har fristet dem til å begå. På bakgrunn av dette gjør han krav på dem som sine undersåtter. rett

(346)Jesus unnskylder ikke syndene deres, men viser til deres anger og tro. Han krever tilgivelse for dem, idet Han løfter de sårede hendene opp for Faderen og englene og sier: «Jeg vet hvem de er. Jeg har tegnet dem i mine hender.» «Offer for Gud er en sønderbrutt ånd, et sønderbrutt og angrende hjerte - Gud, det vil Du ikke forakte.» Sal 51,19. Til ham som anklager Hans folk, sier Han: «Herren refse deg, Satan! Herren refse deg, Han som har utvalgt Jerusalem. Er ikke denne mannen en rykende brann som er revet ut fra ilden?» Sak 3,2. rett

(347)Kristus vil kle sine trofaste etterfølgere i sin egen rettferdighet så Han kan stille dem fram for sin Far som en menighet «som ikke har flekk eller rynke eller noe slikt.» Ef 5,27. Navnet deres er skrevet i Livets Bok, og det står om dem: «Og de skal vandre omkring med Meg i hvite klær, for de er verdige til det.» Åp 3,4. rett

(347)Slik blir løftet i den nye pakten fullstendig oppfylt: «For Jeg skal tilgi deres misgjerning, og deres synd skal Jeg ikke minnes mer.» «I de dager og på den tiden, sier Herren, skal de lete etter Israels misgjerning, men den skal ikke finnes mer.» Jer 31,34; 50,20. «På den dagen skal Herrens Spire være vakker og herlig, og landets frukt utsøkt og praktfull for de unnslupne av Israel. Da skal det skje: Den som er igjen i Sion og blir tilbake i Jerusalem, skal kalles hellig, hver den som er oppskrevet blant de levende i Jerusalem.» Jes 4,2-3. rett

(347)Når synden blir utslettet
Granskingen skal avsluttes og synden utslettes før Herrens gjenkomst. Fordi de døde skal bli dømt etter det som står i bøkene, kan synden umulig bli utslettet før deres sak er avgjort. Men apostelen Peter sier tydelig at de troendes synder skal bli strøket ut når «fornyelsens tider skal komme fra Herrens åsyn, og Han skal sende Jesus Kristus.» Apg 3,19-20 (eng. KJV.) Når denne undersøkelsen er slutt, kommer Kristus, og Han har lønnen med for å gjengjelde enhver etter hans gjerning. rett

(347)Etter at øverstepresten i den gammeltestamentlige helligdomstjenesten hadde gjort soning for Israel, kom han ut og velsignet forsamlingen. Slik vil Kristus, når Han avslutter sin tjeneste som mellommann, «vise Seg for andre gang for dem som venter på Ham med iver, uten å bære synd til frelse.» Heb 9,28. rett

(347)På samme måte som presten fjernet synden fra helligdommen og la den på syndebukken, vil Kristus legge denne synden på Satan, han som er syndens opphavsmann. Bukken som bar Israels synder, ble sendt «løs i ørkenen.» 3 Mos 16,22. Slik vil Satan som bærer skylden for de syndene han har fått Guds folk til å begå, bli bundet til denne jorden i 1000 år. Jorden er da øde og ubebodd. Til sist skal han lide syndens fulle straff i ilden som utrydder de ugudelige. Frelsesplanen vil bli fullbyrdet ved at synden fullstendig er utryddet, og alle som har villet avstå fra det onde, er utfridd. rett

(348)En rettferdig dom
På det tidspunktet som var fastsatt for den avgjørende granskingen ved slutten av de 2300 årene i 1844, begynte synden også å bli fjernet. Alle som noen gang har bekjent seg til å tro på Kristus, må gjennom denne grundige granskingen. Både levende og døde blir dømt «etter det som var skrevet i bøkene, etter sine gjerninger.» Synder som ikke er angret og oppgitt, vil ikke bli tilgitt og strøket av bøkene, men vil vitne mot synderen på Guds store dag. Uansett om de onde handlingene har foregått i dagslyset eller nattemørket, står de tydelig og klart for Ham vi skal stå til regnskap for. Engler har vært vitne til hver eneste synd og ført dem inn i de ufeilbare bøkene. Man kan benekte en synd og skjule den for far og mor, ektefelle, barn og medarbeidere. Kanskje ingen uten den skyldige selv har anelse om noe galt, men uretten ligger blottet for de himmelske vesener. rett

(348)Det sorteste nattemørke og ethvert kunstig påfunn for å dekke over synden, kan ikke skjule en eneste tanke for den evige Gud. Han vet om hvert misvisende regnskap og hver urettferdig handling. Han lar seg ikke lure av påtatt fromhet. Han tar ikke feil når Han vurderer menneskers karakter. Folk kan bli bedratt av slike som er korrupte innvendig, men Gud gjennomskuer forkledningen og leser de innerste tankene. rett

(348)Tenk hvor alvorlig dette er! For hver dag som går, blir det skrevet nye ting i de himmelske bøkene. Ord som en gang er uttalt og handlinger som er gjort, kan aldri kalles tilbake. Engler har skrevet ned både godt og ondt. Den mektigste erobreren i verden kan ikke kalle tilbake rapporten fra en eneste dag. Handlingene våre, ordene våre, ja, selv de innerste motivene våre teller med når skjebnen vår skal avgjøres til frelse eller fortapelse. Selv det vi har glemt, vil enten rettferdiggjøre eller fordømme oss. rett

(348)På samme måte som en kunstner kan gjengi ansiktstrekk med usvikelig nøyaktighet, inneholder bøkene i himmelen en tro skildring av karakteren vår. Likevel er mange svært lite opptatt av det livsregnskapet som himmelske vesener skal se. Hvor mange ord ville ikke forbli usagt, og hvor mange handlinger ville være ugjort hvis sløret som skiller den synlige verden fra den usynlige ble fjernet, så man kunne se engelen som noterer hvert ord og hver handling som vi må møte igjen i dommen. rett

(348)Bruken av hvert talent vil ogsål Guds ære og til gagn for verden? Hvordan har vi brukt vår tid, vår penn, vår stemme, våre penger og vår innflytelse? Hva har vi gjort for Kristus ved å hjelpe den fattige, den som sørger, den foreldreløse eller enken? rett

(348)Gud har betrodd oss sitt Hellige Ord. Hvordan har vi forvaltet lyset og sannheten som vi har fått for å gi mennesker visdom som leder til frelse? Hvis man er fornøyd med å bekjenne Kristus, har det ingen verdi – bare den kjærligheten som kommer til uttrykk i handling, er ekte. Det er altså bare kjærlighet som gjør en handling verdifull i Guds øyne. Han godkjenner og lønner alt som blir gjort av kjærlighet, uansett hvor ubetydelig det er etter menneskelig vurdering. rett

(349)Menneskers skjulte selviskhet blir avslørt i himmelens bøker. Der står alt om hvordan de har unnlatt å ta seg av sine medmennesker og hvordan de har glemt Frelserens krav til dem. Der får de se hvor ofte Satan fikk den tiden, de tankene og de kreftene som tilhørte Kristus. Det er en tragisk rapport englene bringer med seg til himmelen. Fornuftige mennesker som bekjenner seg til å følge Kristus, er opptatt med å skaffe seg eiendom og nyte verdslige gleder. Penger, tid og krefter blir ofret på forfengelighet og forlystelser, mens liten tid blir brukt til bønn og bibelstudium, til å søke ydmykhet og til å bekjenne sin synd. rett

(349)Vi bør vite hva som skjer
Satan finner på utallige planer for å oppta oss så vi ikke bruker tid på å sette oss inn i det som vi bør ha kunnskap om. Den store bedrageren hater de sannhetene som åpenbarer Ham som er vårt sonoffer og vår allmektige mellommann. Han vet at alt avhenger av at han kan få lede oppmerksomheten vår bort fra Jesus og Hans sannhet. De som vil ha del i Frelserens tjeneste som mellommann, må ikke la noe forstyrre deres plikt til å fullføre helliggjørelsen i gudsfrykt. I stedet for å bruke de kostbare timene til fornøyelser, til å pleie forfengeligheten eller til å tjene flere penger, bør man bruke dem til alvorlig bønn og bibelstudium. rett

(349)Guds folk bør ha en klar forståelse av helligdommen og det som foregår der. Alle må ha en personlig forståelse av den tjenesten vår store øversteprest utfører. Ellers er det umulig for dem å oppøve den troen som er nødvendig i denne tiden, eller å fylle den plassen Gud har bestemt for dem. Hvert enkelt menneske vil enten få det evige livet eller miste det. Alle har en sak til behandling for Guds domstol. Enhver skal stå ansikt til ansikt med den store Dommeren. Derfor er det så viktig at hver enkelt ofte tenker på den alvorlige kjensgjerningen at retten er satt og bøkene åpnet. Sammen med Daniel skal hvert eneste menneske stå opp til sin lodd ved dagenes ende. rett

(349)Alle som er klar over dette, må fortelle andre om de store sannhetene Gud har gitt dem. Helligdommen i himmelen er midtpunktet i Kristi tjeneste for menneskene. Den angår hver eneste en av oss. Den gir innblikk i frelsesplanen, fører oss ned til tidens slutt og åpenbarer det seierrike utfallet av kampen mellom rettferdighet og synd. Det er uhyre viktig at vi setter oss grundig inn i disse tingene, så vi kan svare dem som spør om grunnen for det håpet vi har. rett

(349)Kristus taler vår sak
Den gjerningen Kristus utfører som menneskers talsmann i helligdommen i himmelen, har like stor betydning for frelsesplanen som Hans død på korset. Hans død var begynnelsen til den gjerningen Han etter oppstandelsen fór opp til himmelen for å fullføre. I tro må vi gå gjennom forhenget «dit Jesus gikk som en forløper for oss.» Heb 6,20. Der reflekteres lyset fra korset. Der kan vi få en klarere innsikt i frelsens hemmelighet. Menneskets frelse har kostet himmelen uendelig mye. Offeret svarer til de strengeste kravene i Guds lov. Jesus har åpnet veien til Faderens trone, og på grunn av Hans tjeneste som mellommann, kan alle som søker Ham i tro, legge fram sine oppriktige ønsker for Gud. rett

(350)«Den som skjuler sine overtredelser, skal det ikke gå godt, men den som bekjenner og vender seg fra dem, skal få barmhjertighet.» Ords 28,13. Hvis de som skjuler og unnskylder sine feil, kunne se hvordan Satan gleder seg over dem, og hvordan han håner Kristus og englene for deres handlemåte, ville de skynde seg å bekjenne sine synder og legge dem vekk. Satan arbeider gjennom menneskers karaktermangler for å få kontroll over hele sinnet, og han vet at det vil lykkes dersom de ikke retter på disse manglene. Derfor prøver han hele tiden å få Kristi etterfølgere til å tro den skjebnesvangre løgnen at det er umulig for dem å seire. rett

(350)Men Jesus går i forbønn for dem i kraft av sårmerkene i hendene sine og sitt brutte legeme, og Han sier til alle som gjerne vil følge Ham: «Min nåde er nok for deg.» 2 Kor 12,9. «Ta Mitt åk på dere og lær av Meg, for Jeg er mild og ydmyk av hjertet, og dere skal finne hvile for sjelene deres. For Mitt åk er gagnlig, og Min byrde er lett.» Matt 11,29-30. Ingen bør derfor mene at det ikke går an å rette på sine feil. Gud vil gi tro og mulighet til å overvinne dem. rett

(350)Nå lever vi i tiden for den store forsoningsdagen. Mens øverstepresten i den gammeltestamentlige offertjenesten gjorde soning for Israel, måtte alle gå i seg selv, bekjenne sin synd og ydmyke seg for Herren slik at de ikke skulle bli utryddet. Slik må alle som gjerne vil at deres navn skal bli stående i Livets Bok, ydmyke seg for Gud i de få dagene som er tilbake av nådetiden, angre sin synd og vende om. Det må skje en dyp, oppriktig selvransakelse. Den overfladiske, sorgløse holdningen hos mange som kaller seg kristne, må bort. Alle som gjerne vil undertrykke de onde tilbøyelighetene som presser på, står overfor en hard kamp. rett

(350)Det må skje en personlig forberedelse. Vi blir ikke frelst gruppevis. Renhet og fromhet hos én person kan ikke oppveie manglene hos en annen. Selv om alle skal fram for Guds domstol, undersøker Han den enkeltes sak så grundig som om dette var det eneste menneske på jorden. Alle må gjennom denne prøven, og de må bli funnet «uten flekk eller lyte» eller noe slikt. rett

(351)De begivenhetene som knytter seg til avslutningen av soningsverket, er alvorlige. Alt står på spill. Domsprosessen i helligdommen i himmelen går mot slutten. Den har pågått i mange år. Snart - ingen vet hvor snart - vil den angå dem som lever i dag. I Guds nærvær vil vårt liv bli undersøkt. Mer enn noen gang før gjelder det nå for hver enkelt å følge Frelserens oppfordring: «Vær på vakt, våk og be! For dere vet ikke når tiden er der.» Mark 13,33. «Derfor, hvis du ikke vil våke, skal jeg komme over deg som en tyv, og du skal ikke vite i hvilken time Jeg kommer over deg.» Åp 3,3. rett

(351)Når arbeidet med den undersøkende dommen er slutt, vil alle menneskers skjebne være avgjort til liv eller død. Nådetiden opphører kort tid før Jesu gjenkomst. Med tanke på den tiden uttaler Jesus i Åpenbaringsboken: «Den som gjør urett, la ham fortsatt gjøre urett! Den som er uren, la ham forsatt være uren! Den som er rettferdig, la ham fortsatt være rettferdig! Den som er hellig, la ham fortsatt være hellig!. Og se Jeg kommer snart, og Min lønn er med Meg, for å gi enhver igjen etter hans gjerning.» Åp 22,11-12. De rettferdige og de gudløse lever fremdeles på jorden som alminnelige dødelige. Folk er opptatt med å plante og bygge, spise og drikke, og de aner ikke noe om den endelige og ugjenkallelige avgjørelsen som er truffet i helligdommen i himmelen. rett

(351)Da Noah hadde gått inn i arken før vannflommen, lukket Gud ham inne og stengte de ugudelige ute. Folk utenfor visste ikke at dommen over dem hadde falt, og de fortsatte sitt lystige, sorgløse liv i sju dager og gjorde narr av advarslene om en forestående straffedom. «Slik skal det også være ved Menneskesønnens komme.» Matt 24,39. Stille og ubemerket som en tyv om natten kommer det avgjørende øyeblikket som slår fast hvert eneste menneskes skjebne, når Guds nåde ikke lenger blir tilbudt syndige mennesker. rett

(351)«Våk derfor ...at Han ikke når Han plutselig kommer, skal finne dere sovende.» Mark 13,35-36. De som blir trette av å våke og blir opptatt med verdslige ting, er virkelig i en farlig situasjon. Kanskje nettopp mens forretningsmannen er opptatt med å tjene penger, mens den fornøyelsessyke morer seg og den forfengelige pynter seg, uttaler hele jordens Dommer: «Du er veid på skålvekt og funnet for lett.» Dan 5,27. rett

neste kapitel