Krisetimen nærmer seg

(414)Helt siden den store konflikten i himmelen begynte, har Satan hatt til hensikt å tilintetgjøre Guds lov. Det var derfor han satte i verk sitt store opprør mot Skaperen, og selv om han ble fjernet fra himmelen, har han fortsatt sin krig her på jorden. Å bedra mennesker og få dem til å overtre Guds lov, har hele tiden vært hans målsetting. Enten han oppnår dette ved å tilsidesette hele loven eller bare ett av budene, blir resultatet det samme. Den som «snubler på ett punkt, er blitt skyldig i hele Loven.» Hans innflytelse og eksempel er uttrykk for overtredelse; «han er blitt skyldig i hele Loven.» Jak 2,10. I forsøket på å bringe Guds bud i vanry, har Satan forvansket Bibelens lære, og feilaktige læresetninger blir på den måten godtatt av tusener som hevder at de tror på Bibelen. Den siste, store konflikten mellom sannhet og villfarelse er bare sluttfasen i den langvarige striden om Guds lov. rett

(414)Denne kampen går vi nå inn i – en kamp mellom menneskelige lover og Guds bud, mellom Bibelens kristendom og en religion som bygger på myter og tradisjoner. rett

(414)En truende krise
De kreftene som kommer til å alliere seg mot sannhet og rettferdighet, er nå i virksomhet. Guds hellige Ord som er blitt formidlet til oss gjennom så mye lidelse og blodsutgytelse, blir ikke verdsatt. Bibelen er tilgjengelig for alle, men det er få som virkelig gjør den til veileder i livet. Vantro rår i en foruroligende grad, ikke bare i verdslige kretser, men også innenfor kristenheten. Mange avviser til og med læresetninger som utgjør selve bæresøylene i den kristne troen. En stor del av kristenheten forkaster enten helt eller delvis det som de inspirerte forfattere skriver om skapelsen, syndefallet, forsoningen og lovens evigvarende gyldighet. rett

(414)Tusener som roser seg av sin kunnskap og sin uavhengighet, regner det som et svakhetstegn å stole helt og fullt på Bibelen. De oppfatter det å kritisere den og åndeliggjøre og bortforklare de viktigste sannhetsemnene som et tegn på en overlegen begavelse og kunnskap. Mange predikanter og lærere i kristendom framholder at Guds lov er forandret eller opphevet, og de som mener at dens krav ennå er bindende og må tas bokstavelig, blir hånet og latterliggjort. rett

(414)Når folk forkaster sannheten, forkaster de også dens opphavsmann. Når de tramper på Guds lov, nekter de å anerkjenne lovgiverens autoritet. Det er like lett å gjøre en avgud av falske teorier og læresetninger som å lage avguder av tre eller stein. Når Guds egenskaper blir framstilt på en uriktig måte, får Satan folk til å se Gud i et feilaktig lys. Mange foretrekker en filosofisk avgud framfor Herren, mens det bare er få som tilber den levende Gud slik Han er åpenbart i sitt Ord, i Kristus og i skaperverket. rett

(415)Tusener forguder naturen, mens de fornekter naturens Gud. I kristenheten i dag eksisterer avgudsdyrkelsen like virkelig som i det gamle Israel på Elias tid, bare i en annen form. Den guden som blir dyrket av mange som går for å være kloke, så som filosofer, diktere, politikere og forfattere – den guden som blir dyrket i fine, fasjonable kretser, på mange universiteter og høyskoler, så vel som ved en del teologiske fakulteter, er ikke stort bedre enn Baal, fønikernes solgud. rett

(415)Loven som ingen kan endre
Ingen villfarelse innenfor kristenheten virker mer provoserende mot Guds autoritet, strider mer mot fornuften eller har skadeligere følger enn den populære oppfatningen at mennesker ikke lenger er bundet av Guds lov. Hvert land har sine lover som folk må respektere og rette seg etter. Ikke noen regjering kan fungere uten. Kan man da forestille seg at himmelens og jordens Skaper ikke har noen lov som gjelder for Hans skapninger? rett

(415)Tenk om prestene sto fram og forkynte offentlig at landets lover som verner om borgernes rettigheter, ikke lenger sto ved makt, at de begrenset folks frihet og derfor ikke burde etterleves! Hvor lenge ville slike forkynnere bli tolerert? Men er det en grovere forseelse å vise forakt for landets lover enn å tråkke på de guddommelige lovene som all myndighet bygger på? Det ville være langt mer rimelig for nasjonene å avskaffe lovene sine og tillate folket å gjøre som de selv vil, enn det ville være for universets hersker å utslette sin lov og la verden være uten rettningslinjer som fordømmer de skyldige og rettferdiggjør de lydige. Vet vi hva følgene blir av å tilsidesette Guds lov? rett

(415)Eksperimentet er blitt forsøkt. Det skjedde fryktelige ting i Frankrike da ateismen fikk råde som den ville der. Da fikk verden se at å fjerne de begrensningene som Gud har satt, er det samme som å gi seg inn under den grusomste av alle tyranner. Når normen for rettferdighet blir satt til side, er veien åpen for ondskapens fyrste til å utøve sin makt på jorden. Overalt hvor Guds lov blir forkastet, virker synden ikke lenger syndig, og man ønsker seg ikke lenger rettferdighet. De som ikke vil gi seg inn under Guds ledelse, er helt uskikket til å styre seg selv. Deres negative livssyn gjør at barna og de unge blir oppdratt til å være ulydige fordi de av naturen reagerer mot tvang. Dette fører til lovløse og tøylesløse tilstander i samfunnet. rett

(416)Mens folk flest gjør narr av dem som retter seg etter Guds bud, godtar de mer enn gjerne djevelens sansebedrag. De gir lidenskapene fritt løp og gir seg de syndene i vold som i sin tid brakte straffedom over hedningene. De som lærer andre å være likegyldige overfor Guds bud, sår ulydighet og vil høste ulydighet. Hvis mennesker frigjør seg fra de begrensningene som Guds lov legger på dem, vil de heller ikke ta hensyn til samfunnets lover. Fordi Gud forbyr uærlighet, begjær, løgn og bedrag, er folk klare til å trampe ned Hans bud fordi de står i veien for deres velstand. Men følgen av å tilsidesette Guds bud blir helt annerledes enn de regnet med. rett

(416)Hvorfor skulle man være redd for å overtre Guds lov dersom den ikke lenger sto ved makt? Ingen kunne lenger være trygge for det de eier. Med makt ville folk rane til seg andres eiendeler, og den sterkeste ville bli den rikeste. Ikke engang livet ville bli respektert. Ekteskapsløftet ville ikke lenger være et hellig vern om hjemmet. Den som hadde makt til det, kunne ta sin nestes hustru med vold hvis han ville. Både det femte og det fjerde budet ville bli satt til side. Barn ville ikke nøle med å ta livet av foreldrene hvis de på den måten kunne tilfredsstille sine onde ønsker. Den siviliserte verden ville bli en bande ransmenn og mordere. Fred, ro og lykke ville forsvinne fra jorden. rett

(416)Følgen av å forkaste Guds lov
Læren om at mennesket ikke behøver å rette seg etter Guds bud, har allerede svekket respekten for moralske forpliktelser og åpnet ondskapens sluser. Lovløshet, utsvevelse og korrupsjon velter over oss som en flodbølge. Satan er virksom i familielivet. Hans fane vaier til og med i hjem som kaller seg kristne. Her er det misunnelse, ond mistanke, hykleri, fremmedgjøring, rivalisering, konflikter, tillitsbrudd og sanselighet. rett

(416)Hele systemet av kristelige prinsipper og lærepunkter som skulle være basis for og rammen rundt samfunnslivet, synes å være på glid, klar til å bryte sammen. De verste forbryterne som blir fengslet for sine kriminelle handlinger, blir ofte gjenstand for en oppmerksomhet som om de hadde fått en misunnelsesverdig utmerkelse. Deres personlighet og kriminelle handlinger får stor oppmerksomhet. Avisene bringer opprørende detaljer om forbrytelser og tilskynder dermed andre til å begå bedrageri, ran og drap. Og Satan fryder seg over at hans onde planer lykkes. Denne lovprisningen av urettferdighet, forakten for menneskeliv, den fryktelige økningen av umåtehold og enhver form for ondskap, burde vekke alle som frykter Gud til å spørre seg selv hva man kan gjøre for å stoppe syndens herjinger. rett

(416)Domstolene som skulle håndheve rettferdighet, er korrupte. Mange av dem som styrer og leder, er drevet av lyst til fortjeneste og trang til sanselige fornøyelser. Drikkfeldighet har omtåket forstanden hos mange slik at Satan nesten har full kontroll over dem. Sakførere blir til tider ført på avveier, bestukket og villedet. Blant dem som forvalter lovverket, finnes drikk og svir, umoral, misunnelse og uhederlighet av enhver art. «Ja, retten er drevet tilbake, og rettferdigheten står langt borte. For der retten settes, er Sannheten falt. Det som er rett, får ikke komme til.» Jes 59,14. rett

(417)Ugudeligheten og det åndelige mørke som hersket mens romerkirken hadde makten, var den uunngåelige følgen av å undertrykke Bibelen. Men hva er årsaken til den utbredte vantroen i dag, og hvorfor forkaster folk Guds lov og skeier fullstendig ut i en tid da evangeliets fulle lys skinner og mennesker har religionsfrihet? rett

(417)Nå da Satan ikke lenger kan kontrollere verden ved å underslå Guds Ord, tyr han til andre midler for å oppnå det samme. Å undergrave troen på Bibelen tjener hans hensikt like godt som å gå til det skrittet å ødelegge den. Når han får folk til å tro at Guds lov ikke er bindende, fører det til at folk bryter loven like lett som om de ikke hadde noe kjennskap til dens krav. Og på samme måte som i tidligere tider, arbeider han nå gjennom kristenheten for å fremme sine planer. Kirkesamfunnene avviser upopulære sannheter som klart blir framholdt i Guds Ord, og for å motarbeide dem, har de tydd til tolkninger og inntatt standpunkter som har ført til at folk vidt og bredt er blitt skeptiske. Ved å klynge seg til den pavelige vrangforestillingen om sjelens udødelighet og bevissthet i døden, har de forkastet det eneste vernet mot spiritismens bedrag. Læren om evig pine har ført til at mange har mistet troen på Bibelen. rett

(417)Når hviledagsbudet blir framholdt for folk, innebærer det en oppfordring om å helligholde den sjuende ukedagen, og for å unngå denne plikten som de ikke vil rette seg etter, erklærer mange forkynnere i vår tid at Guds lov ikke lenger står ved makt. Dermed forkaster de både loven og sabbaten. Etter hvert som arbeidet for en sabbatsreform går videre, vil avvisningen av Guds lov for å unngå kravene i det fjerde budet bli alminnelig nesten overalt. Ved sin forkynnelse har kirkeledere åpnet døren for vantro og spiritisme og for manglende respekt for Guds lov, og det hviler et tungt ansvar på disse lederne når det gjelder tilstanden som rår i kristenheten. rett

(418)Lovløsheten øker
Likevel påstår nettopp disse menneskene at det moralske og åndelige forfallet hovedsakelig skyldes at den såkalte «kristne sabbat» blir vanhelliget, og at samfunnsmoralen i høy grad ville bli bedret hvis man kunne tvinge igjennom søndagshelligholdelse. Dette kommer tydeligst til uttrykk i USA, der læren om den sanne hviledagen har vært forkynt i større utstrekning enn andre steder. Der blir avholdssaken som er en av de viktigste og mest framtredende moralske reformene, ofte knyttet sammen med søndagsbevegelsen. Dens talsmenn gir seg ut for å ville fremme samfunnets høyeste interesser, mens de som ikke vil samarbeide med dem, blir stemplet som fiender av avhold og reform. Men det at en bevegelse som går inn for å forsvare en falsk læresetning, også er med i et arbeid som i seg selv er godt, rettferdiggjør ikke villfarelsen. rett

(418)Vi kan skjule en gift ved å blande den i sunn mat, men dette forandrer ikke giften. Den blir tvert imot enda farligere fordi folk da lettere kan få den i seg uten at de selv vet om det. Satans taktikk består i å blande løgn med nettopp så mye sannhet at den vekker tillit. Lederne i søndagsbevegelsen støtter kanskje nødvendige tiltak som er i samsvar med Bibelen, men når de kobler disse reformene sammen med krav som er i konflikt med Guds lov, kan Hans tjenere ikke samarbeide med dem. Ingenting gir dem rett til å sette til side Guds bud til fordel for menneskelige vedtekter. Ved hjelp av to store villfarelser – læren om sjelens udødelighet og søndagens hellighet – vil Satan samle folk under sitt bedrag. Den første danner basis for spiritismen, den andre styrker forbindelsen med romerkirken. rett

(418)Protestantene i USA vil være de første til å rekke hånden over svelget mot spiritismen. De vil også strekke seg ut over avgrunnen mot romerkirken, og under innflytelsen fra denne tredobbelte alliansen vil USA følge i pavemaktens spor og undertrykke den enkeltes rett til å følge sin samvittighet. Fordi spiritismen mer og mer tar etter dagens gjengse kristendomsform, har den større muligheter for å bedra og forføre. Til og med Satan er blitt omvendt, ifølge vår tids tankesett. Han vil vise seg som en lysets engel. Ved hjelp av spiritismen vil det skje mirakler. Syke vil bli helbredet, og mange uforklarlige undere vil bli utført. Og fordi åndene gir seg ut for å tro på Bibelen og viser respekt for kirkens ordninger, blir deres virksomhet anerkjent som en åpenbaring av guddommelig makt. rett

(418)Skillelinjen mellom de gudløse og dem som kaller seg kristne, er nesten ikke merkbar lenger. Kirkemedlemmer er opptatt av de samme tingene som verdslige mennesker er opptatt av og er klar til å slå seg sammen med dem. Satan er fast bestemt på å gjøre dem til ett og styrke sin sak ved å samle dem alle i spiritismens leir. Ettersom mirakler ifølge katolsk tankegang er et sikkert tegn på den sanne kirken, vil de uten videre bli bedratt av disse mirakuløse kreftene. Og protestantene som har kastet fra seg sannhetens skjold, vil også bli narret. Både katolikker, protestanter og verdslige mennesker vil godta den ytre gudsfrykt, men ikke dens kraft. De vil oppfatte denne alliansen som en storslått bevegelse som skal omvende verden og innvarsle det lenge ventede tusenårsriket. rett

(419)Gjennom spiritismen opptrer Satan som menneskehetens velgjører. Han helbreder folk for sykdom og hevder at han vil innføre et nytt og mer høyverdig religionssystem. Men i virkeligheten ønsker han å ødelegge alt og alle. Hans fristelser fører masser av mennesker i fortapelsen. Mangelen på måtehold lammer folks fornuft, og resultatet blir sensuelle utskeielser, stridigheter og vold. Satan elsker krig, for den vekker de verste lidenskapene i mennesket, og den driver sine ofre inn i evigheten, tilsølt av ondskap og blod. Han hisser nasjonene til krig mot hverandre så folk blir opptatt med andre ting enn å berede seg for Herrens dag. rett

(419)Tragedier og naturkatastrofer
Satan arbeider også gjennom naturkreftene for å få tak på dem som er uforberedt. Han har studert de skjulte kreftene i naturen, og han setter alt inn på å påvirke naturkreftene så langt Gud tillater det. Da han fikk lov til å hjemsøke Job, ble buskap, saueflokker, tjenere, hus og barn utryddet, idet den ene ulykken fulgte den andre i rask rekkefølge. rett

(419)Det er Gud som holder sin hånd over skapningene sine og beskytter dem mot ødeleggerens makt. Men kristenheten har vist forakt for Guds lov, og Herren vil gjøre akkurat det Han har sagt Han vil gjøre. Han trekker sine velsignelser bort fra jorden og fjerner sin beskyttelse fra dem som gjør opprør mot Hans lov, og som lærer og tvinger andre til å gjøre det samme. Satan har kontroll over alle som Gud ikke beskytter på en særlig måte. For å fremme sine egne planer vil han favorisere enkelte og gi dem framgang, og andre vil han bringe ulykke over, for deretter å få folk til å tro at det er Gud som hjemsøker dem. rett

(419)Samtidig som Satan gir seg ut for å være en mirakeldoktor som kan helbrede folk for alle slags lidelser, bringer han sykdom og ulykke i et slikt omfang at folkerike byer blir lagt øde og i ruiner. Han er allerede i full virksomhet. På alle steder og i utallige former utøver han sin makt gjennom ulykker og katastrofer på sjø og land, store branner, veldige tornadoer og fryktelige haglvær, stormer, oversvømmelser, sykloner, flodbølger og jordskjelv. Han feier modne avlinger vekk, og hungersnød og ulykker blir resultatet. Han sprer dødbringende sykdommer i atmosfæren, og tusentalls mennesker omkommer. rett

(419)Disse ødeleggelsene kommer til å bli stadig hyppigere og mer katastrofale, og de vil ramme både mennesker og dyr. «Jorden sørger og visner bort, verden svinner bort og visner. ...Jorden blir vanhelliget av dem som bor der, fordi de har overtrådt lovene, brutt forskriften og aktet den evige pakten for intet.» Jes 24,4-5. Så vil den store bedrageren overbevise folk om at disse ulykkene skyldes dem som tjener Gud. De som på denne måten har framkalt himmelens mishag, vil legge skylden for alle sine plager på dem som på grunn av lydighet mot Guds bud er en stadig anklage mot overtredere. rett

(420)Man vil påstå at mennesker provoserer Gud når de misbruker søndagen, og at denne synden har medført ulykker som ikke vil opphøre før søndagsfeiringen blir strengt håndhevet. De som framholder kravene i sabbatsbudet og ikke viser respekt for søndagen, er urostiftere som hindrer folk i å oppnå materiell velstand og gunst hos Gud. De gjentar beskyldningen som en gang i tiden ble rettet mot Guds tjener, og på samme falske grunnlag: «Da Akab så Elia, skjedde det at Akab sa til ham: ’Er det du, du som fører skade over Israel?’ Han svarte: ’Jeg har ikke ført skade over Israel, men det har du og din fars hus gjort ved at dere har sviktet Herrens bud og har fulgt Ba’alene.’» 1 Kong 18,17-18. Når mengdens raseri blir oppflammet på grunn av falske beskyldninger, vil de følge den samme framgansmåten overfor Guds sendebud som det frafalne Israel gjorde mot Elia. rett

(420)Den undergjørende makten som manifesterer seg gjennom spiritismen, vil angripe dem som velger å lyde Gud mer enn mennesker. Det vil komme budskaper fra åndene om at Gud har sendt dem for å overbevise dem som forkaster søndagen om at de tar feil, og at landets lover skal respekteres på lik linje med Guds lov. De vil beklage ugudeligheten i verden og støtte religiøse forkynnere som hevder at umoralen i samfunnslivet er en følge av vanhelligelse av søndagen. Vreden blir stor mot alle som nekter å godta dette. rett

(420)De lojale blir anklaget
Satans taktikk i denne siste kampen mot Guds folk likner den han brukte da han begynte den store striden i himmelen. Den gangen påsto han at han gjerne ville bidra til å stabilisere Guds lederskap, mens han i hemmelighet gjorde alt han kunne for å ødelegge det. Og så beskyldte han de lojale englene for det han selv prøvde å få i stand. Den samme villedende taktikken har preget romerkirkens historie. Den ga seg ut for å opptre som Guds stedfortreder, men i virkeligheten hevet den seg over Gud og forandret Hans lov. De som under pavedømmet måtte dø for sin troskap mot evangeliet, ble fordømt som forbrytere. De ble anklaget for å være i kompaniskap med djevelen, og alle midler ble brukt for å bebreide dem og framstille dem både i folks og i egne øyne som de verste kriminelle. rett

(420)Dette vil gjenta seg. Samtidig med at djevelen prøver å ødelegge dem som ærer Guds lov, vil han sørge for at de blir anklaget som lovbrytere, som noen som vanærer Gud og bringer straffedommer over verden. Gud tvinger aldri viljen eller samvittigheten. Men Satan tyr stadig til tvang og grusomhet for å få kontroll over dem som han ikke kan forføre på annen måte. Frykt og brutalitet er de midlene han bruker for å dirigere folks samvittighet og sikre seg deres hyllest. For å oppnå dette, arbeider han både gjennom religiøse og verdslige myndigheter og får dem til å innføre menneskelige lover som er i strid med Guds lov. rett

(421)De som ærer den bibelske sabbaten, vil bli fordømt som fiender av lov og orden. De beskyldes for å ødelegge samfunnsmoralen og være årsak til anarki og korrupsjon, og at det er de som bringer Guds straffedommer over jorden. Deres samvittighetsskrupler vil bli framstilt som trass, stahet og forakt for øvrigheten, og de vil bli anklaget for å være opprørske mot regjeringen. Prester som benekter at Guds lov er gyldig, vil stå på prekestolen og understreke at mennesker har plikt til å rette seg etter øvrigheten fordi den er innsatt av Gud. Lovgivende myndigheter og domstoler vil mistenkeliggjøre og fordømme dem som vil holde Guds bud. Det de sier, vil bli forvrengt, og de vil bli tillagt de verste motiver. rett

(421)Når de protestantiske kirkesamfunnene forkaster de klare uttalelsene i Bibelen som viser at Guds lov står ved makt, vil de være ivrige etter å stoppe munnen på dem som de ikke kan imøtegå med Bibelen. Uten å vite det slår de nå inn på en vei som fører til forfølgelse av dem som av samvittighetsgrunner nekter å gjøre som den øvrige kristenheten gjør – å godta den pavelige hviledagen. rett

(421)Framtredende personer innen stat og kirke vil gå sammen om å bestikke, overtale eller tvinge alle til å holde søndagen. Mangelen på guddommelig autoritet blir erstattet med forbud og undertrykkelse. Politisk korrupsjon ødelegger respekten for rettferdighet og sannhet, og selv i det frie USA vil både den lovgivende og utøvende myndighet gi etter for folkets krav om en lov som innskjerper søndagshelligholdelse for å bli populær blant folket. Trosfriheten som har krevd så store offer, vil ikke lenger bli respektert. rett

(421)I den konflikten som nå nærmer seg, vil profetens ord gå i oppfyllelse: «Og dragen ble rasende på kvinnen, og han gikk for å føre krig mot de andre av hennes slekt, dem som holder Guds bud og har Jesu Kristi Vitnesbyrd.» Åp 12,17. rett

neste kapitel