| Den Store Striden kapitel 37. Fra side 422. Fra side 593 i den engelske utgave. |
(422)Til loven og til vitnesbyrdet! Hvis de ikke taler i overensstemmelse med dette ordet, er det fordi det ikke er lys i dem», lyder Herrens oppfordring gjennom profeten Jesaja. Jes 8,20 (eng. KJV). Guds folk blir ledet til Bibelen som vil være et vern mot innflytelsen fra falske forkynnere og onde ånders bedragerske makt. Satan bruker alle mulige midler for å hindre folk i å få bibelkunnskap fordi den avslører hans bedrag. Hver gang Guds verk opplever vekkelse, setter også mørkets fyrste i gang en mer intens aktivitet. Nå ruster han seg for fullt til det siste framstøtet mot Kristus og Hans etterfølgere. rett (422)Snart står vi overfor det siste, store bedraget. Antikrist kommer til å utføre sine undergjerninger for åpen scene. Det falske blir så likt det sanne at det ikke vil være mulig å oppdage forskjellen uten ved hjelp av Den hellige skrift. På den måten må hver påstand og hvert mirakel prøves. rett (422)Bibelen og bibelen alene (422)Før Jesus ble korsfestet, fortalte Han disiplene at Han skulle dø og deretter stå opp av graven, og engler kom for å innprente ordene i deres hjerte og sinn. Men disiplene ventet en militær befrielse fra romernes okkupasjon, og de kunne ikke akseptere tanken om at Han som var deres store håp, skulle lide en vanærende død. De ordene som de nå så sårt trengte å huske, hadde de glemt, og da prøvens time kom, var de uforberedt. Jesu død tilintetgjorde deres håp fullstendig, og det var som om Han ikke hadde advart dem på forhånd. rett (422)Profetiene åpenbarer framtiden like tydelig for oss som Kristus åpenbarte den for disiplene. Begivenhetene i forbindelse med utløpet av nådetiden og forberedelsen for trengselstiden er beskrevet klart og tydelig. Men de fleste forstår ikke mer av disse viktige sannhetene enn om de aldri var blitt åpenbart. Satan passer på å fjerne hvert inntrykk som kan gi dem visdom til frelse, og når trengselstiden kommer, er de ikke forberedt. rett (423)Når Gud sender så viktige varselsbudskap at de blir framstilt som at hellige engler flyr midt på himmelen og forkynner dem, forventer Han at hvert eneste menneske med evne til å tenke, tar stilling til dem. De fryktelige straffedommene som truer dem som tilber dyret og bildet av det, burde få alle til flittig å studere profetiene for å finne ut hva «dyrets merke» er og hvordan de kan unngå å ta det. Åp 14,9-11. Men de fleste vender øret bort fra sannheten og holder seg til eventyr. Apostelen Paulus skriver om den siste tiden: «For den tid kommer da de ikke skal holde ut den sunne lære.» 2 Tim 4,3. Den tiden er allerede kommet. Folk flest ønsker ikke Bibelens sannhet, for den griper inn i menneskets syndige og verdslige natur, og ved sine bedrag gir Satan dem det de ønsker. rett (423)Men Gud vil ha et folk på jorden som holder fast ved Bibelen og Bibelen alene som standarden for deres tro og basis for alle reformer. De velutdannedes meninger, vitenskapens konklusjoner og læresetninger, eller vedtak fra kirkemøter, er like mangfoldige og innbyrdes motstridende som de kirkesamfunnene de representerer. Ikke en eneste av disse eller flertallets avgjørelser kan benyttes som bevis for eller imot noe trospunkt. Før vi godtar noe lærepunkt eller pålegg, bør vi forlange at det blir støttet av et klart «så sier Herren.» rett (423)Menneskelig autoritet er upålitelig (423)Da Kristus kom og talte Livets ord, lyttet folk med glede, og mange, til og med noen blant prestene og rådsherrene, trodde på Ham. Men øverstepresten og folkets ledere var fast bestemt på å fordømme og avvise Hans lære. Til tross for at de ikke visste hvordan de skulle finne noe å anklage Ham for, og selv om de ikke kunne unngå å merke den guddommelige kraften og visdommen i det Han sa, lukket de seg inne i fordom. De forkastet de klareste bevisene på Hans verdighet som Messias, så de ikke skulle bli tvunget til å følge Ham. Jesu motstandere var menn som folk fra barnsben av hadde lært å se opp til, og uten forbehold bøyde de seg for deres myndighet. «Hvordan kan det være at våre rådsherrer og skriftlærde ikke tror på Jesus?» spurte de. «Ville ikke disse fromme mennene ta imot Ham dersom han virkelig var Kristus?» Det var innflytelsen fra slike lærere som fikk jødefolket til å forkaste deres Frelser. rett (424)Den innstillingen som drev disse prestene og rådsherrene, preger også mange i dag som har en høy bekjennelse. De vil ikke undersøke hva Bibelen sier om det som spesielt gjelder vår tid. De peker på sitt medlemstall, sin velstand og popularitet, og de ser ned på dem som forkynner sannheten fordi de er få, fattige og upopulære, og fordi de har en tro som skiller dem fra verden. Kristus forutså at det overdrevne kravet på myndighet som fariseerne og de skriftlærde tillot seg å ha, ikke ville opphøre selv når jødefolket ble spredt. Med profetisk blikk så Han at menneskelig myndighet ble satt over samvittigheten, noe som har vært til stor forbannelse for kristenheten ned gjennom alle tider. Hans fryktelige dom over de skriftlærde og fariseerne og Hans advarsler til folket om ikke å følge disse blinde ledere, ble skrevet ned som en advarsel til senere slekter. rett (424)Romerkirken gir presteskapet enerett til å tolke Bibelen. Og fordi det bare er geistligheten som er kompetent til å forklare Guds Ord, holdes det borte fra vanlige folk. Til tross for at reformasjonen åpnet Bibelen for alle, er det nettopp dette prinsippet, framsatt av romerkirken, som forhindrer mange protestanter i å studere Guds Ord på egen hånd. De blir opplært til uten videre å godta kirkens tolkning av det, og mange tør derfor ikke akseptere noe som strider mot trosbekjennelsen eller det som deres kirke har godkjent, selv om Skriftens ord er aldri så tydelig. rett (424)Til tross for at Bibelen er full av advarsler mot falske lærere, er mange villige til å overlate ansvaret for sitt evige vel til presteskapet. I dag finnes det tusenvis av kristendomsbekjennere som ikke kan gi noen annen grunn for det de tror på enn at de har lært det av sine religiøse ledere. De bryr seg lite om Kristi undervisning, men stoler blindt på det presten sier. Men er prestene ufeilbare? Hvordan kan vi stole på den veiledning de gir hvis vi ikke ut fra Guds Ord vet at de har lyset? Mangelen på moralsk mot til å forlate verdens brede hovedvei får mange til å følge etter dem som går for å være kunnskapsrike. Og fordi de er uvillige til selv å undersøke tingene, blir de hjelpeløst bundet i villfarelse. De ser at sannheten for denne tid kommer klart til uttykk i Bibelen, de føler Den hellige ånds kraft er til stede når sannheten blir forkynt, men likevel lar de prestenes motstand føre dem bort fra lyset. Selv om de med forstan-den og samvittigheten er overbevist, tør disse bedratte menneskene ikke tenke annerledes enn presten. Deres egen dømmekraft og evige interesser blir overlatt til et annet menneskes vantro, stolthet og fordom. rett (425)Satan arbeider på mange måter gjennom menneskelig påvirkning for å holde fast på sine fanger. Han sikrer seg skarer av mennesker ved følelsesmessig å knytte dem til personer som ikke vil ha noe å gjøre med Kristi kors. Uansett om det gjelder forholdet mellom foreldre og barn, mellom ektefeller eller venner, så er virkningen den samme. Sannhetens motstandere utøver sin makt for å beherske samvittigheten, og de som kommer under deres kontroll, er ikke modige eller selvstendige nok til å gjøre det de ser som sin plikt. rett (425)Uvitenhet er ingen unnskyldning (425)Gud har gitt oss sitt Ord for at vi skal bli kjent med det og få vite hva Han ønsker av oss. Da den lovlærde kom til Jesus og spurte: «Mester, hva skal jeg gjøre for å arve evig liv?», henviste Jesus til Skriften og sa: «Hva står skrevet i loven? Hvordan leser du i den?» Luk 10,25-26. Uvitenhet er ingen unnskyldning, hverken for ung eller gammel, og kan ikke fri dem fra den straffen som rammer de som bryter Guds lov. For i Bibelen har de en nøyaktig framstilling av denne loven, dens prinsipper og krav. Det er ikke nok at hensikten er god. Det er ikke nok å gjøre hva en person selv mener er rett, eller hva presten forteller er riktig. Det gjelder hans egen frelse, og han må selv studere Skriften. Uansett hvor overbevist han er om at presten vet hva som er sannhet, må han ikke bygge på det. Han har et kart som viser hvert eneste veimerke på himmelveien, og han bør aldri på noe punkt gjette seg fram. rett (426)Personlig studium nødvendig (426)Bibeltekstene må forstås bokstavelig slik som de står skrevet, unntagen når det er brukt et symbol eller et bilde. Kristus har selv sagt: «Om noen vil gjøre Hans vilje, da skal han kjenne om læren er av Gud.» Joh 7,17. Hvis folk ville tro Bibelen slik den er skrevet, og falske lærere ikke villedet og forvirret dem, ville et stort verk bli utført som englene kunne glede seg over, og tusenvis av villfarne mennesker ville begynne å følge Kristus. rett (426)Vi bør bruke alle våre mentale krefter på å studerer Den hellige skrift, og vi bør anstrenge oss for å forstå så mye som dødelige mennesker kan når det gjelder de dype ting om Gud. Men vi må ikke glemme at barnets lærvillighet og ydmykhet er den rette innstillingen hos den som skal ta imot kunnskap. Bibelske problemer kan ikke takles med de samme metodene som man bruker overfor filosofiske spørsmål. Vi skal ikke studere Bibelen med den selvsikkerheten som mange har når de gir seg i kast med vitenskapelige spørsmål, men ha tillit til Gud og et oppriktig ønske om å forstå Hans vilje. Vi må ha en ydmyk og lærvillig holdning når vi skal motta undervisning hos den store JEG ER. Ellers vil onde engler villede og forherde oss så Guds Ord ikke gjør inntrykk. rett (426)Mange deler av Bibelen som noen sier er mystiske eller anser som uvesentlige, er fulle av trøst og informasjon for dem som er blitt undervist i Kristi skole. En av grunnene til at mange teologer ikke har en klarere forståelse av Guds Ord, er at de lukker øynene for ting de ikke vil etterleve. Når det gjelder å forstå Bibelen, er det ikke først og fremst en persons intelligens det kommer an på, men den oppriktige hensikten og alvorlige lengselen etter rettferdighet. rett (427)Vi bør alltid be når vi studerer Bibelen. Det er bare Den hellige ånd som kan lære oss å se betydningen av de tingene som er lette å forstå eller hindre oss i å forvrenge det som er vanskelig å skjønne. Det er englenes oppgave å gjøre våre hjerter mottagelige for Guds Ord så vi blir grepet av skjønnheten i det, advart av advarslene og opplivet og styrket av løftene. Vi bør gjøre salmistens bønn til vår egen: «Åpne mine øyne, så jeg kan utforske underfulle Sannheter fra Din Lov.» Sal 119,18. rett (427)Fristelser virker ofte uimotståelige fordi den som blir fristet, har forsømt bibelstudium og bønn og derfor ikke alltid husker Guds løfter så han kan møte Satan med Skriftens våpen. Men engler omgir dem som er villige til å ta imot Guds undervisning, og når de har bruk for det, vil de bli minnet om nettopp det de trenger. «Når fienden kommer inn som en flodbølge, skal Herrens Ånd løfte et banner midt imot den.» Jes 59,19. Jesus ga disiplene dette løftet: «Men Talsmannen, Den Hellige Ånd, som Min Far vil sende i Mitt navn, Han skal lære dere alle ting og minne dere om alt det Jeg har sagt dere.» Joh 14,26. Men for at Den hellige ånd skal kunne minne oss om Jesu lære i farens stund, må ordene Hans på forhånd bli lagret i sinnet vårt. David sa: «I mitt hjerte har jeg gjemt Ditt Ord for at jeg ikke skal synde mot Deg.» Sal 119,11. 427 rett (427)Farlig å så tvil (427)Til og med unge mennesker med liten erfaring drister seg til å tvile på grunnprinsippene i den kristne troen. Selv om denne ungdommelige vantroen ofte er noe overfladisk, gjør den sin virkning. Mange blir lokket til å gjøre narr av sine fedres tro og til å spotte nådens Ånd. Heb 10,29. Flere mennesker som lovte å leve et liv til Guds ære og til velsignelse for verden, er blitt ødelagt av vantroens nedbrytende atmosfære. De som stoler på selvsikre menneskers fornuft og dømmekraft og innbiller seg at de kan forklare guddommelige hemmeligheter og finne fram til sannhet uten hjelp av Guds visdom, blir fanget i djevelens felle. rett (427)Bibelen som leveregel (428)Nå er tiden til å søke en dyp og levende erfaring med Gud. Vi har ikke et øyeblikk å miste. Avgjørende begivenheter skjer rundt omkring oss, for vi er på Satans forheksede grunn. Guds vaktmenn må ikke sove! Fienden lusker omkring og er klar til å angripe og gjøre dere til sitt bytte hvis dere et øyeblikk skulle slappe av og bli søvnige. Mange misforstår sitt forhold til Gud. De slår seg til ro med at de ikke gjør noen onde handlinger, men de glemmer de gode handlingene som Gud venter av dem, men som de overser. Det er ikke nok at de er trær i Guds hage. De skal også bære frukt, for det venter Gud av dem. Han holder dem ansvarlig for at de unnlot å gjøre alt det gode som de med Hans hjelp kunne ha gjort. I himmelens bøker står det om dem at de utarmer jorden. Luk 13,7. Men det er fortsatt håp, selv for dem. I kjærlighet og tålmodighet taler Gud stadig til dem som har avvist Hans nåde og barmhjertighet. Derfor sier han: «Våkn opp, du som sover, stå opp fra de døde, og Kristus skal lyse for deg.» Se da til at dere vandrer varsomt,... så dere kjøper den beleilige tid, for dagene er onde.» Ef 5,14-16. rett (428)Når prøvetiden kommer, blir det tydelig hvem som har gjort Guds Ord til norm for livet sitt. Om sommeren er det ikke noen merkbar forskjell på eviggrønne og andre trær. Men når vinterstormene setter inn, står de eviggrønne uforandret, mens de andre mister løvet. Nå er det ofte vanskelig å skjelne en falsk kristendomsbekjenner fra en sann kristen, men snart vil forskjellen bli synlig. Når det kommer motgang, når fanatisme og intoleranse igjen får dominere, og når forfølgelsen flammer opp på ny, vil hykleren og den lunkne miste motet og svikte troen. Men den sanne kristne står fast som fjell. Troen hans er sterkere og håpet klarere enn i medgangstider. rett (428)Salmisten sier: «Jeg grunner på Dine vitnesbyrd.» «Av Dine befalinger får jeg forstand. Derfor hater jeg enhver løgnens sti.» Sal 119,99.104. «Salig er det menneske som finner visdom.» «For han skal være lik et tre plantet ved vann, som strekker sine røtter mot bekken og som ikke frykter når heten kommer, men som alltid har grønne blad, og som ikke engster seg i et år med tørke, og som ikke holder opp med å bære frukt.» Ordsp 3,13; Jer 17,8. rett |