Den siste Advarselen

(429)Etter dette så jeg en annen engel som kom ned fra Himmelen. Han hadde stor makt, og jorden ble opplyst av hans herlighet. Og han ropte kraftig med høy røst og sa: «Falt, falt er den store Babylon, og hun er blitt et bosted for demoner, et fengsel for hver uren ånd og et bur for hver uren og forhatt fugl!» Og jeg hørte en annen røst fra Himmelen som sa: ’Kom ut fra henne, Mitt folk, for at dere ikke skal bli delaktige i hennes synder, og for at dere ikke skal få noen av hennes plager’.»Åp 18,1.2.4. rett

(429)Om å forlate «Babylon»
Denne bibelteksten peker fram til en tid da budskapet om Babylons fall som ble forkynt av den andre engelen i Åp 14, skal bli gjentatt. I tillegg kommer omtalen av den korrupsjonen som har trengt inn i de organisasjonene som utgjør Babylon siden budskapet første gang ble forkynt sommeren 1844. Her beskrives den fryktelige tilstanden som hersker i den religiøse verden. For hver gang folk forkaster sannheten, blir sinnet mørkere og mer forherdet inntil det er forsteinet i vantro. Til tross for de advarslene Gud har gitt, fortsetter de å tråkke på et av De ti bud inntil de gir seg til å forfølge dem som holder det hellig. rett

(429)Ved at mennesker forakter Guds Ord og Hans folk, betrakter de Kristus som om Han skulle være ingenting. Når de ulike kirkesamfunnene godtar spiritis-mens læresetninger, forsvinner enhver hemning som har holdt menneskenaturen i sjakk, og religionsbekjennelsen blir bare et skalkeskjul for de groveste ugjerninger. Troen på spiritistiske åpenbaringer åpner døren for ånder som fører vill og lærdommer som stammer fra onde makter, og innflytelsen fra onde engler vil bli merkbar i de forskjellige kirkene. rett

(429)Profetien åpenbarer at når denne tiden kommer, vil dette bli kunngjort om Babylon: «For syndene hennes har nådd helt til Himmelen, og Gud har husket hennes gjerninger.» Åp 18,5. Syndens mål er fullt, og ødeleggelsen vil snart ramme henne. Men Gud har ennå et folk i Babylon. Før Hans straffedommer faller, skal disse trofaste kalles ut fra henne så de ikke blir «delaktige i hennes synder, og ... ikke skal få noen av hennes plager.» Derfor oppstår det en bevegelse, symbolisert ved en engel som kommer ned fra himmelen, og jorden blir opplyst av glansen omkring ham. Med veldig røst kunngjør han Babylons synder. Og så lyder budskapet: «Kom ut fra henne, Mitt folk!» Denne kunngjøringen, sammen med den tredje engels budskap, utgjør den siste advarselen til menneskeheten. rett

(430)Omfattende motstand mot Guds lov
Fryktelige ting er i vente. Jordens makter vil slutte seg sammen mot Guds bud og bestemme at «alle, både små og store, rike og fattige, frie og slaver» (Åp 13,16) skal følge kirkens skikker og holde den falske sabbaten. Alle som nekter å føye seg, blir utsatt for sivil straff, og til sist blir det bestemt at de fortjener døden. Men samtidig påbyr Guds lov oss å helligholde Skaperens hviledag og kunngjør Hans vrede over alle som overtrer Hans bud. rett

(430)Den som forstår dette klart og tydelig og likevel overtrer Guds lov for å følge menneskelige påbud, mottar «dyrets merke.» Han tar imot tegnet på lojalitet mot den makten som han foretrekker å lyde framfor Gud. Varselsbudskapet fra himmelen lyder slik: «Hvis noen tilber dyret og hans bilde, og tar imot hans merke i pannen eller i hånden, da skal også han selv drikke av Guds vredesvin, som blir utøst ublandet i Hans vredes beger.» Åp 14,9-10 (eng. KJV). Ingen blir utsatt for Guds vrede før de har forstått sannheten og så forkastet den. Mange har aldri hatt anledning til å høre Guds spesielle budskap for vår tid. De har ikke vært klar over forpliktelsen til å rette seg etter det fjerde budet. Han som kjenner hvert menneske og veier hvert motiv, lar ikke noen som ønsker å kjenne Guds vilje, bli bedratt med hensyn til det saken gjelder. Folk skal ikke bli tvunget til blindt å følge ordre. Den enkelte skal ha nok lys til å treffe sitt valg etter moden overveielse. rett

(430)Sabbaten blir den store lojalitetsprøven, for det er nettopp dette sannhetspunktet striden gjelder. Når folk blir satt på den avgjørende prøven, blir det trukket en grense mellom dem som tjener Gud og dem som ikke gjør det. Feiringen av den falske sabbaten i samsvar med landets lov, men i strid med det fjerde budet, vil være en lojalitetserklæring til den makten som er i opposisjon til Gud, mens helligholdelsen av den sanne sabbaten i lydighet mot Guds bud, vil være en lojalitetserklæring til Skaperen. Mens den ene gruppen godtar tegnet på troskap mot jordiske makter og dermed tar «dyrets merke», velger den andre gruppen lojalitetstegnet på Guds autoritet og får dermed «Guds segl». rett

(430)Verden på valg
Hittil har de som har forkynt den tredje engels budskap, blitt betraktet som ulykkesprofeter. Deres forutsigelser om at USA skulle bli preget av religiøs intoleranse slik at kirke og stat ville gå sammen om å forfølge dem som holder Guds bud, er blitt stemplet som absurde og grunnløse. Man har selvsikkert hevdet at USA aldri vil opphøre med å være trosfrihetens forsvarer. Men etter hvert som spørsmålet om å innføre søndagsfeiring ved lov er kommet mer og mer fram i den offentlige debatten, ser det ut til at det man så lenge har avvist som usannsynlig, nå synes å bli aktuelt. Den tredje engels budskap kommer derfor til å ha en gjennomslagskraft som det ikke kunne ha hatt før. rett

(431)I hver generasjon har Gud sendt sine tjenere for å påtale synden både i verden og i kirken. Men folk vil ha et mildt og behagelig budskap og bryr seg ikke om den rene og uforfalskede sannheten. I begynnelsen av sin virksomhet var mange av reformatorene svært forsiktige når de gikk i rette med kirkens og folkets synder. De håpet å kunne være eksempler og lede folk tilbake til Bibelens tro ved deres rene, kristelige livsførsel. Men Guds ånd kom over dem likesom den kom over Elia da han fikk pålegg om å irettesette den ugudelige kongen og det frafalne folket for deres synd. De kunne ikke la være å framholde Bibelens tydelige ord – budskapet som de før hadde nølt med å forkynne. De følte seg tilskyndet til med iver og glød å forkynne sannheten og informere om faren som truet. Uten å frykte konsekvensene gjentok de de ordene Herren ga dem, og folk ble nødt til å lytte til advarselen. rett

(431)Slik vil den tredje engels budskap bli forkynt. Når tiden kommer da det skal lyde med maksimal kraft, vil Herren bruke ydmyke redskaper og veilede dem som ønsker å tjene Ham. De vil bli mer kvalifisert til gjerningen ved det som Den hellige ånd gjør for dem enn ved en akademisk utdannelse. Troens og bønnens mennesker vil bli drevet av hellig iver til å forkynne det som Gud pålegger dem. De vil avsløre Babylons synder. Alt vil komme for dagen – spiritismens utbredelse, pavemaktens skjulte, men raske vekst og de fryktelige følgene av at myndighetene håndhever kirkens påbud. Den alvorlige advarselen vil vekke folk opp. Tusener av mennesker som aldri tidligere har hørt slik forkynnelse, vil lytte oppmerksomt. Forbauset hører de at Babylon er menigheten som har falt på grunn av sine villfarelser og synder, og på grunn av at den har forkastet sannheten som er sendt fra himmelen. rett

(431)Når folk oppsøker sine tidligere sjelesørgere og inntrengende spør om dette er sant, svarer disse med å fortelle fabler og komme med behagelige profetier for å fjerne frykten hos folk og berolige samvittigheten deres. Men når mange nekter å bøye seg for menneskelig autoritet og forlanger et klart «så sier Herren», blir de religiøse lederne, i likhet med fariseerne i gammel tid, rasende når de ser at man stiller spørsmålstegn ved deres autoritet, og de stempler budskapet som Satans verk. De hisser opp folkemassene som lever i synd og får dem til å håne og forfølge dem som forkynner budskapet. rett

(431)Kampen intensiveres
Mens konflikten utvider seg til nye felter og folk blir gjort oppmerksom på Guds lov som de fleste har forkastet, er djevelen aktiv som aldri før. Den kraften som følger budskapet, tenner motstandernes raseri. Geistligheten gjør nesten overmenneskelige anstrengelser for å holde lyset borte fra deres tilhengere. De vil gjøre alt for å hindre at disse viktige spørsmålene blir drøftet. rett

(432)Kirkene vil be myndighetene om hjelp, og dette vil katolikkene og protestantene gå sammen om. Etter hvert som arbeidet med å håndheve søndagen blir mer dristig og målbevisst, vil landets lover bli brukt mot dem som holder Guds lov. De vil bli truet med bøter og fengsel, og noen får tilbud om innflytelsesrike stillinger og annen form for belønning og privilegier hvis de vil oppgi sin tro. Men de svarer uten å nøle: «Vis oss fra Guds Ord at vi tar feil.» Det var dette Luther svarte under liknende forhold. De som står anklaget, vil med stor kraft forsvare sannheten, og noen av dem som hører på, blir overbevist og bestemmer seg for å rette seg etter alle Guds bud. Slik blir lyset tent for tusener som ellers ikke ville ha vært informert. rett

(432)Samvittighetsfull lydighet mot Guds Ord vil bli behandlet som opprør. Foreldre som er forblindet av djevelen, vil opptre hardt og strengt mot barna sine som er troende. Arbeidstagere som vil rette seg etter Guds bud, vil lide overlast. Ømme følelser blir undertrykt, og barn blir gjort arveløse og jaget hjemmefra. Det Paulus sier, blir bokstavelig oppfylt: «Ja, og alle som vil leve gudfryktig i Kristus Jesus, blir forfulgt.» 2 Tim 3,12. Når de som forsvarer sannheten nekter å ære søndagen, blir noen av dem arrestert. Andre blir landsforvist eller behandlet som slaver. Menneskelig sett høres dette nå umulig ut. Men når Guds ånd blir fjernet fra menneskene og de som hater Hans bud kommer helt under djevelens kontroll, vil det skje underlige ting. Menneskenaturen kan bli uhyggelig grusom når gudsfrykt og kjærlighet forsvinner. rett

(432)Når stormen nærmer seg, vil mange som har gitt seg ut for å tro den tredje engels budskap, men som ikke er helliggjort ved lydighet mot sannheten, svikte sin overbevisning og slutte seg til motstanderne. Ved å alliere seg med verden og godta dens holdninger, vil de komme til å se saken fra samme synspunkt. Og når prøven kommer, velger de det som er lett og populært. Begavede og veltalende personer som engang gledet seg over sannheten, vil da bruke evnene sine til å bedra og villede andre. Det blir bittert fiendskap mellom dem og deres tidligere trosfeller. Når de som holder sabbaten hellig blir ført fram for domstolene for å forsvare sin tro, blir disse frafalne de mest virksomme håndlangerne for Satan. De lyver om dem og kommer med villedende og falske anklager og setter øvrigheten opp mot dem. rett

(433)En tid med trengsel
I denne tiden med forfølgelse vil troen hos Herrens tjenere bestå sin prøve. De har trofast forkynt advarselsbudskapet og bare holdt seg til Gud og Hans Ord. Guds ånd påvirket dem og tilskyndte dem til å tale. Fylt av hellig iver og drevet av et guddommelig kall gjorde de sin plikt uten først å beregne hva følgene ville bli av å forkynne det budskapet Herren hadde gitt dem. De tok ikke hensyn til timelige interesser eller prøvde å bevare sitt rykte eller sitt liv. Men når stormen av motstand og hån bryter løs, vil noen av dem bli overveldet av skrekk og utbryte: «Dersom vi hadde vært klar over konsekvensene, ville vi tidd stille.» De er omgitt av vanskeligheter. Satan setter alt inn på å friste dem. Det ser ut som om de har tatt på seg langt mer enn de har kapasitet til. Ødeleggelsen truer dem. Den levende begeistringen de hadde, har sloknet, men likevel er det ingen vei tilbake. rett

(433)Så, i sin ytterste nød tyr de til Den Allmektige Gud for å få styrke. De minnes at de ikke har forkynt sine egne ideer, men at Gud påla dem å forkynne advarselen. Han fylte dem med sin sannhet, og de kunne ikke la være å forkynne den. Guds tjenere møtte liknende prøver før i tiden. Wycliffe, Hus, Luther, Tyndale, Baxter og Wesley krevde at all troslære skulle prøves med Bibelen og erklærte at de ville forkaste alt som var ubibelsk. De ble forfulgt på en ubarmhjertig måte, men de holdt ikke opp med å forkynne sannheten. rett

(433)Forskjellige perioder i menighetens historie har vært preget av et bestemt budskap tilpasset Guds folks behov nettopp på den tiden. Hver ny sannhet har banet seg vei gjennom hat og motstand, og de som fikk del i lyset, ble fristet og prøvd. I krisetider sender Herren et spesielt budskap. Hvem tør la være å forkynne det? Han påbyr sine tjenere å bringe det siste tilbudet om nåde til verden. De kan ikke tie uten fare for sitt evige liv. Kristi sendebud har ikke ansvar for konsekvensene. De må gjøre sin plikt og overlate resten til Gud. rett

(434)Etter hvert som motstanden vokser til faretruende høyder, blir Guds budbærere igjen rådville, for de føler at de selv er årsak til krisen. Men Guds Ord og deres egen samvittighet forteller dem at de er på rett vei, og selv om vanskelighetene fortsetter, får de styrke til å bære dem. Striden blir stadig hardere, men deres tro og mot øker med motgangen. Derfor sier de: «Vi tør ikke røre ved Guds Ord og dele Hans hellige lov opp ved å kalle en del vesentlig og en annen del uvesentlig bare fordi verden ønsker det. Herren som vi tjener, er mektig nok til å frelse oss. Kristus har overvunnet alle jordiske makter. Skal vi da være redd for en verden som allerede er blitt overvunnet?» rett

(434)Forfølgelse i ulike former er resultatet av et prinsipp som vil eksistere så lenge djevelen er til og kristendommen har livskraft. Ingen kan tjene Gud uten å utsette seg for motstand fra mørkets makter. Et menneske som tjener Gud, vil bli angrepet av onde engler fordi de frykter for at hans innflytelse skal lokke byttet fra dem. Onde mennesker som føler seg irettesatt ved hans eksempel, slår seg sammen med dem og prøver å skille ham fra Gud med lokkende fristelser. Hvis det ikke lykkes, bruker de makt for å tvinge samvittigheten. rett

(434)Evangeliet skal opplyse jorden
Så lenge Jesus er menneskenes talsmann i helligdommen i himmelen, vil både folket og landets ledere merke den mildnende påvirkningen fra Den hellige ånd. Ennå øver den en viss innflytelse på landets lovverk. Om det ikke var for disse lovene, ville situasjonen i verden være mye verre enn den er nå. rett

(434)Mens mange framtredende personer er aktive redskaper for Satan, har Gud også sine talsmenn blant landets ledere. Fienden prøver å påvirke sine tjenere til å innføre bestemmelser som i stor grad vil hindre Guds verk, men øvrighetspersoner som frykter Herren, blir påvirket av hellige engler til å komme med overbevisende argumenter mot slike forslag. På den måten vil noen få personer demme opp for ondskapens mektige strøm. Sannhetens fiender blir holdt i sjakk for at den tredje engels budskap skal gjøre sin virkning. Når den siste advarselen lyder, vil den vekke oppmerksomheten til disse menneskene som Herren virker gjennom, og noen av dem vil ta imot budskapet og stille seg sammen med Guds folk i trengselstiden. rett

(434)Engelen som tar del i forkynnelsen av den tredje engels budskap, opplyser hele jorden med glansen som omgir ham. Her gjelder det en verdensbevegelse av uvanlig styrke. Adventvekkelsen i 1840-44 var en veldig åpenbaring av Guds makt. Den første engels budskap nådde ut til hvert eneste misjonsfelt i verden. I noen land hadde man den største religiøse vekkelse siden reformasjonen på 1500-tallet. Likevel vil vekkelsen i forbindelse med advarselsbudskapet som den tredje engelen forkynner, bli langt større. Arbeidet vil komme til å likne det som skjedde på pinsedagen. På samme måten som «tid-ligregnet» ble gitt ved utgytelsen av Den hellige ånd ved begynnelsen av evangeliets forkynnelse så den dyrebare sæden kunne spire, vil også «senregnet» bli gitt i den avsluttende perioden av evangeliets forkynnelse for å modne høsten. «La oss kjenne, ja, la oss jage etter å lære Herren å kjenne. Like visst som morgenrøden skal Han komme, Han kommer til oss som regnet, som senregnet og tidligregnet over jorden.» Hos 6,3. «Fryd dere, Sions barn, og gled dere i Herren deres Gud. For Han har gitt dere tidligregnet i moderate mengder, og Han vil sørge for at dere får regn, tidligregnet og senregnet.» Joel 2,23 (eng. KJV). «Og det skal skje i de siste dager, sier Gud, at Jeg vil utøse av Min Ånd over alle mennesker.» «Og det skal skje at hver den som påkaller Herrens navn, skal bli frelst.» Apg 2,17.21. rett

(435)Forkynnelsen av evangeliet skal ikke fullføres med en mindre åpenbaring av Guds kraft enn den som markerte begynnelsen. De profetiene som ble oppfylt, ved at tidligregnet strømmet ned da forkynnelsen av evangeliet startet, skal igjen bli oppfylt under senregnet når verket skal avsluttes. Dette er «fornyelsens tider» som apostelen Peter så fram til da han sa: «Derfor, få et nytt sinn og vend om, så deres synder kan bli utslettet og fornyelsens tider kan komme fra Herrens åsyn.» Apg 3,19-20. rett

(435)Med ansikter som stråler av hellig hengivenhet, skynder Guds tjenere seg fra sted til sted for å forkynne budskapet fra himmelen. Tusener av stemmer overalt på jorden forkynner advarselsbudskapet. Mirakler blir utført, syke blir helbredet og tegn og under følger de troende. Men samtidig virker Satan også med falske tegn og under. Han får til og med ild til å falle ned fra himmelen ned på jorden i menneskenes påsyn. Åp 13,13. Dette gjør at alle mennesker blir nødt til å ta et standpunkt. Budskapet blir ikke forkynt så mye ved argumenter som ved den dype overbevisningen som Guds ånd gir. Bevisene er gitt tidligere. Frøet er blitt sådd, og nå skal det spire og bære frukt. Litteraturen som misjonsarbeidere har spredt ut, har gjort sin virkning, men mange av dem som ble påvirket, er blitt hindret i å forstå sannheten fullt ut eller å rette seg etter den. rett

(435)Nå trenger lysstrålene igjennom overalt. Sannheten står klar for alle, og oppriktige mennesker bryter de båndene som har holdt dem tilbake. Hverken familieforhold eller menighets-tilknytning kan hindre dem lenger. Sannheten betyr mer enn alt annet. Tross alle krefter som har alliert seg mot sannheten, går mange over på Herrens side. rett

neste kapitel