Jorden legges øde

(463)«For syndene hennes har nådd helt til Himmelen, og Gud har husket hennes gjerninger. ... I det begeret som hun blandet, skal dere blande dobbelt opp for henne. I den grad hun har herliggjort seg selv og levd i luksus, i samme grad skal dere gi henne plage og sorg. For hun sier i sitt hjerte: ’Jeg sitter som dronning, jeg er ingen enke, og jeg skal ikke se sorg.’ Derfor skal hennes plager komme på en dag, død og sorg og hungersnød. Og hun skal bli fullstendig oppbrent med ild, for sterk er Herren Gud som dømmer henne. Kongene på jorden som har drevet hor med henne, og som har levd i luksus med henne, skal gråte og klage over henne.... og si: ’Ve, ve den store byen Babylon, den mektige byen! For på en time er dommen din kommet.’» Åp 18,5-10. «Og kjøpmennene på jorden er blitt rike ved overfloden fra hennes luksus.» «De.... skal stå på avstand av frykt for hennes plage og gråte og klage. Og de sier: «Ve, ve den store byen som var kledd i fint lin, purpurrødt og skarlagen og smykket med gull og kostbare steiner og perler! For på en time ble hele denne store rikdommen ødelagt.» Åp 18,11. 3.15-17. rett

(463)Disse straffedommene vil ramme Babylon når Guds vrede kommer over henne. Hun har fylt sitt mål med misgjerning - hennes time har kommet, og hun er moden for ødeleggelse. rett

(464)Når nederlaget er et faktum
Når Guds stemme gjør slutt på fangenskapet for Hans folk, våkner de som har tapt alt i livets store strid, opp med gru. Så lenge nådetiden varte, var de blendet av djevelens bedrag, og de prøvde å finne unnskyldning for sitt syndige liv. De rike opptrådte nedlatende overfor dem som ikke var så heldig stilt, men rikdommen hadde de skaffet seg ved å overtre Guds lov. De forsømte å gi mat til de sultne og klær til de nakne og gjøre rett og vise barmhjertighet. De opphøyet seg selv og ville gjerne bli beundret. Nå har de mistet alt som gjorde dem store, og de er fattige og forsvarsløse. Skrekkslagne ser de at avgudene som de foretrakk framfor Skaperen, blir ødelagt. De solgte sjelen sin for materiell rikdom og fornøyelser i stedet for å bli rike i Gud. Resultatet er blitt et mislykket liv. Deres glede blir til sorg og deres rikdom smuldrer bort. Det de har tjent og oppnådd gjennom et helt liv, forsvinner på et øyeblikk. De rike klager over at de praktfulle husene deres er ødelagt og at de har mistet sin rikdom. Men deres klager stilner av frykt for at de selv skal gå til grunne sammen med sine avguder. rett

(463)De gudløse beklager seg, ikke fordi de har syndet mot Gud og forsømt sine medmennesker, men fordi Gud har vunnet. De klager over at det var slik det gikk, men de angrer ikke sin ondskap. Hvis de hadde kunnet, ville de ikke skydd noe middel for selv å kunne ha seiret i kampen. rett

(463)Verdens mennesker ser hvordan den gruppen som de foraktet, spottet og prøvde å utrydde, går uskadd gjennom plager, stormer og jordskjelv. Han som er som en ild for dem som overtrer Hans lov, er en trygg bolig for sitt folk. rett

(464)Falske hyrder
Predikanten som har ofret sannheten for å stå på god fot med folk, innser nå hva han har vært med på å forkynne og hvilken innflytelse det har hatt. Det viser seg at Gud som vet alt, holdt øye med ham da han sto på prekestolen, gikk på gaten eller var sammen med mennesker i deres hverdag. Hver sinnsstemning, hver linje skrevet, hvert ord talt, hver handling som fikk noen til å dekke seg bak løgn, er frøkorn som er sådd, og nå ser han resultatet omkring seg – mennesker som går fortapt. rett

(464)Herren sier: «De leger Mitt folks skade på en lettvint måte, og sier «Fred, fred!» enda det ikke er noen fred.» «For med løgn tar dere motet fra den rettferdiges hjerte, men det er ikke Jeg som har tatt motet fra ham. Dere styrker den ugudelige, så han ikke vender om fra sin onde vei og kan få leve.» Jer 8,11; Esek 13,22. «Ve de hyrdene som lar sauene Jeg vokter gå tapt og bli spredd... Se, Jeg skal kreve dere til regnskap for det onde dere gjør.» «Klag, dere hyrder, og skrik! Velt dere i støvet, dere som er ledere for flokken! For dagene er fullført, og dere skal til slakt og bortdrivelse... Hyrdenes fluktmuligheter er tapt, lederne for flokken kan ikke slippe unna.» Jer 23,1-2; 25,34-35. rett

(464)Både prester og legfolk innser at de ikke har stått i rett forhold til Gud. De skjønner at de har gjort opprør mot Ham som er opphavet til alle rettferdige og hellige lover. De har satt Guds bud ut av spill, og dette har utløst mye vondt, slik som splid, hat og urett, inntil jorden ble en eneste stor slagmark, fylt med ondskap. Dette går nå opp for dem som forkastet sannheten og foretrakk villfarelse. Ord kan ikke beskrive den lengselen som de troløse føler etter det de for alltid har mistet – det evige livet. Mennesker som folk så opp til på grunn av deres evner og veltalenhet, ser nå alt dette i et sant lys. Det går opp for dem hva de har forspilt på grunn av sine overtredelser, og de faller ned for føttene på dem som de stadig har foraktet og spottet, og bekjenner at Gud har elsket dem. rett

(464)Folk skjønner at de er blitt bedratt. De anklager hverandre for at de har blitt ført til undergang, men alle er enige om å rette den bitreste fordømmelsen mot de religiøse lederne. Troløse forkynnere har kommet med behagelige spådommer. De har fått tilhørerne til å forkaste Guds lov og til å forfølge dem som ville etterleve den. I fortvilelse innrømmer disse forkynnerne nå at de har tatt feil. Folk er rasende. «Vi er fortapt, og det er deres skyld!» roper de. Og nå går de løs på de falske hyrdene. De samme menneskene som en gang beundret dem mest, vil uttale de frykteligste forbannelser over dem. De samme hendene som en gang har kronet dem med laurbær, vil reise seg for å ødelegge dem. Våpnene som skulle brukes mot Guds folk, blir nå brukt mot deres fiender. Overalt er det kamp og blodsutgytelse. rett

(465)Oppgjørets time
«Den mektige røsten når ut til jordens ende, for Herren går i rette med folkeslagene. Han skal dømme alt kjød med rett. De ugudelige skal Han overgi til sverdet, sier Herren.» Jer 25,31. rett

(465)Konflikten har pågått i 6000 år. Guds Sønn og Hans himmelske budbærere har kjempet mot den ondes makt for å advare, opplyse og frelse menneskene. Nå har alle tatt sin beslutning. De gudløse har helt og holdent alliert seg med djevelen i hans kamp mot Gud. Tiden er kommet da Gud vil vise hele verden at Hans lov står ved makt. Nå er Han i konflikt, ikke bare med Satan, men også med menneskene. «Herren går i rette med folkeslagene... De ugudelige skal Han overgi til sverdet». Frelsens tegn er satt på dem som «sukker og stønner over alle styggedommene som blir gjort i hennes midte». Dødsengelen som blir framstilt i Esekiels syn, blir representert av mennene som hadde ødeleggelsesvåpen, og som hadde fått følgende oppdrag: «Den gamle og den unge mann, jomfruen og det lille barnet og kvinnen, drep og ødelegg dem! Men kom ikke nær noen som har merket på seg. I Min helligdom skal dere begynne.» Esek 9,1-6. Ødeleggelsen begynner med dem som ga seg ut for å være åndelige ledere. De falske vaktmennene faller først. Det vises ingen skånsel og ingen blir spart. Menn, kvinner og barn omkommer alle sammen. rett

(465)«For se, Herren kommer ut fra Sitt sted for å gjengjelde dem som bor på jorden for deres misgjerning. Jorden skal også avsløre blodet som er blitt utøst på den, og den skal aldri mer dekke til dem som er drept der.» Jes 26,21. «Dette er den plagen Herren skal slå alle folkene med som stred mot Jerusalem: Deres kjøtt skal råtne mens de står på sine føtter. Og deres tunge skal råtne i munnen på dem. På den dagen skal det skje: Det skal komme over dem en stor forvirring fra Herren. Hver av dem skal gripe hånden til sin neste og løfte hånden mot sin neste.» Sak 14,12-13. rett

(465)De gudløse omkommer i den voldsomme kampen som er resultatet av deres egne tøylesløse lidenskaper, og også fordi Gud utløser sin fryktelige, ublandede harme. Det gjelder både prester og statsmenn, rik og fattig, høy og lav. «På den dag skal Herrens drepte ligge spredt fra den ene enden av jorden til den andre enden av jorden. Ingen skal synge klagesang over dem, og ingen skal samle dem og begrave dem.» Jer 25,33. Kristus vil utrydde dem med pusten fra sin munn og sin strålende herlighet når Han kommer. Han tar sitt folk til Det nye Jerusalem, og jorden blir folketom. «Se, Herren gjør jorden tom og legger den øde, omvelter dens over-flate, og dem som bor der, sprer Han omkring.» «Jorden skal tømmes fullstendig og bli helt utplyndret, for dette ordet har Herren talt.» «Jorden blir vanhelliget av dem som bor der, fordi de har overtrådt lovene, brutt forskriftene og aktet den evige pakten for intet. Derfor blir jorden fortært av forbannelsen, og det er de som bor på den, som må bære skylden. Derfor brennes de som bor på jorden, og de menneskene som blir igjen, er få.» Jes 24,1.3.5-6. rett

(466)Hele jorden ser ut som en ørken. Ruiner av byer som er ødelagt av jordskjelv, trær som er rykket opp med rot og steinblokker som er kastet opp fra havet eller revet ut av fjellet, ligger spredt overalt, mens uhyre kratre viser hvor fjellene sto. rett

(466)Satan bundet
Nå skjer det som ble illustrert ved den siste, viktige tjenesten på den store forsoningsdagen. Når tjenesten i Det aller helligste var fullført og Israels synder var fjernet fra helligdommen ved blodet av syndofferet, ble den levende bukken ført fram for Herren. Og mens hele menigheten så på, skulle øverstepresten «bekjenne alle Israels barns misgjerninger og alle deres overtredelser og alle deres synder. Han skulle legge dem på hodet til bukken.» 3 Mos 16,21. Når Kristi tjeneste som talsmann i den himmelske helligdom er fullført, vil Satan bli erklært skyldig i alt det onde han har fått Guds folk til å begå. Dette skjer mens Gud og englene og alle de frelste er til stede. På samme måte som syndebukken ble sendt ut i ødemarken, blir Satan forvist til å være bundet til denne jorden som nå er et trist ørkenland, øde og ubebodd. rett

(466)Åpenbaringsboken forutsier forvisningen av Satan og den kaotiske tilstanden jorden kommer i når den blir øde og tom. Denne tilstanden vil vare i 1000 år. Etter at profeten har skildret Jesu gjenkomst og utryddelsen av de gudløse, sier han: «Deretter så jeg en engel som kom ned fra Himmelen. Han hadde nøkkelen til avgrunnen og en stor lenke i hånden. Han grep dragen, den gamle slange, som er djevelen og Satan, og bandt ham for 1000 år, og han kastet ham ned i avgrunnen og stengte ham inne og satte et segl over ham, for at han ikke lenger skulle forføre folkeslagene før de 1000 år var til ende. Men etter alt dette skal han bli løslatt for en kort tid.» Åp 20,1-3. At «avgrunnen» betyr jorden i en kaotisk og mørk tilstand, går klart fram av andre bibeltekster. Om jorden «i begynnelsen» sier Bibelen at den var «uformet og tom», og mørket lå over dypets overflate. 1 Mos 1,2. Profetien forteller at jorden i hvert fall til en viss grad vil komme tilbake til den samme tilstanden. rett

(466)Med henblikk på Guds store dag erklærer profeten Jeremia: «Jeg så på jorden, og se, den var uformet og tom. På himmelen var det ikke noe lys. Jeg så fjellene, og se, de skalv, og alle haugene svaiet. Jeg så, og se, det fantes ikke noe menneske mer, alle fuglene under himmelen hadde flyktet. Jeg så, og se, det fruktbare landet var en ødemark. Alle byene var revet ned framfor Herrens ansikt, framfor Hans brennende vrede.» Jer 4,23-26. Her skal Satan og de onde englene være i 1000 år. Han er bundet til denne jorden og har derfor ikke adgang til andre kloder for å friste og plage dem som aldri har syndet. På den måten er han bundet, for det finnes ingen han kan bruke sin makt mot. Han er helt avskåret fra å bedra og ødelegge, noe som gjennom mange århundrer har vært hans eneste interesse. rett

(467)Idet profeten Jesaja ser fram til den tiden da Satans makt er brutt, utbryter han: «Å, at du er falt ned fra Himmelen, du, strålende stjerne (eng. KJV: Lucifer), morgenrødens sønn! Å, hvor du er hogd ned til jorden, du som underkuet folkeslagene! For det er du som har sagt i ditt hjerte: ’Til Himlene vil jeg stige opp, høyt over Guds stjerner vil jeg reise min trone. Jeg vil sitte på forsamlingens berg, på sidene lengst borte mot nord. Jeg vil stige opp over skyenes tinder, jeg vil bli lik Den Høyeste.’ De som ser deg, skal stirre på deg, granske deg og si: ’Er dette mannen som fikk jorden til å skake, som rystet kongeriker, som gjorde verden lik en ørken og som rev ned byene i den, som aldri slapp sine fanger løs?’» Jes 14,12-17. I 6000 år har Satan «rystet jorden.» Han «gjorde verden lik en ørken,... rev ned byene i den,» og «aldri slapp (han) sine fanger løs.» I denne tiden har Guds folk vært i hans fengsel, og han ville ha holdt dem i fangenskap til evig tid hvis Kristus ikke hadde brutt lenkene og satt fangene fri. rett

(467)Selv de gudløse er nå utenfor Satans rekkevidde, og sammen med de onde englene er han nå alene tilbake og kan studere virkningene av den forbannelsen synden har ført til. «Alle folkeslagenes konger, hver og én, hviler med ære, hver i sitt eget hus. Men du er kastet bort fra din grav, som en foraktet kvist.... Du kommer ikke sammen med de andre ved gravferd, for du har ødelagt ditt land og slått ditt folk i hjel.» Jes 14,18-20. rett

(467)En nødvendig domshandling
I 1000 år skal Satan streife omkring på den øde jorden og se på følgene av sitt opprør mot Guds lov. Dette vil tære fryktelig på ham. Helt siden syndefallet har hans stadige aktivitet hindret all ettertanke. Men nå er all makt tatt fra ham, og han har ikke annet å foreta seg enn å tenke over det han har fått i stand siden han første gang gjorde opprør mot Guds ledelse. I forferdelig angst venter han på det fryktelige oppgjøret når han skal lide for alt det onde han har gjort og bli straffet for all den synd som han er ansvarlig for. rett

(468)Guds folk er glade og lettet over at Satan er fanget. Profeten sier det slik: «På den dagen Herren gir deg hvile fra ditt strev, fra din uro og fra det harde slavearbeidet du ble trellbundet til, da skal det skje: Du skal stemme i dette kvadet mot Babylons konge: Se, hvordan det er ute med undertrykkeren, det er ute med det frekke stedet. Herren har brukket de ugugdeliges stokk, herskerens stav, som slo folkene i harme med ustanselige slag, som hersket over folkeslagene i vrede. Det var forfølgelse uten skånsel.» Jes 14,3-6. rett

(468)I de 1000 årene mellom den første og den andre oppstandelsen foregår dommen over de gudløse. Apostelen Paulus viser at denne dommen finner sted etter Kristi gjenkomst. «Døm derfor ikke noe før tiden, før Herren kommer, Han som både skal føre mørkets skjulte ting fram i lyset og åpenbare hjertenes råd.» 1 Kor 4,5. Daniel sier at da den gamle av dager kom, «ble dommen gitt til Den Høyestes hellige.» Dan 7,22 (eng. KJV). I denne tiden skal de rettferdige være konger og prester for Gud. Johannes sier i Åpenbaringsboken: «Og jeg så troner, og noen satte seg på dem, og det ble overgitt til dem å holde dom.» «De skal være prester for Gud og Kristus, og de skal regjere med Ham i 1000 år.» Åp 20,4.6. rett

(468)Det er i denne tiden «de hellige skal dømme verden» som Paulus forutsa. 1 Kor 6,2. Sammen med Kristus skal de dømme de gudløse. Deres liv blir vurdert på grunnlag av Guds Ord, og de får igjen for det de har gjort i livet. Så blir straffen tilmålt og skrevet ved deres navn i dødens bok. Kristus og Hans folk skal også dømme Satan og de onde englene. Om dette skriver Paulus: «Vet dere ikke at vi skal dømme engler?» v.3. Judas omtaler «de englene som ikke tok vare på sin myndighet, men forlot sin egen bolig, dem har Han bundet i evige lenker under mørke til dommen på den store dag.» Jud 6. rett

(468)Ved slutten av de 1000 årene kommer den andre oppstandelsen. Da blir de gudløse reist opp fra de døde og stilt fram for Gud, for at «den dommen som står skrevet», kan bli fullbyrdet. Etter at de rettferdiges oppstandelse er omtalt, skriver Johannes videre: «Men de andre døde ble ikke levende igjen før de 1000 år var omme.» Åp 20,5. Jesaja skriver om de gudløse: «De skal samles sammen som fanger i fangehullet. De skal stenges inne i fengsel. Etter mange dager skal de få sin gjengjeldelse.» Jes 24,22. rett

neste kapitel