Forfatterens forord

(481)Før synden kom inn i verden, kunne Adam snakke ansikt til ansikt med sin Skaper. Men da menneskene ble adskilt fra Gud fordi de brøt Hans lov, mistet de dette store privilegiet. Likevel har Gud gjennom frelsesplanen åpnet muligheten for at jordens beboere fortsatt kan ha forbindelse med himmelen. Gud har talt med mennesker ved Den hellige ånd, og verden har fått del i guddommelig lys gjennom de åpenbaringene som Han har gitt sine utvalgte tjenere. «Drevet av Den hellige ånd talte mennesker ord fra Gud». 2 Pet 1, 21. rett

(481)Ingen åpenbaring hadde blitt nedtegnet de første 2.500 årene av menneskenes historie. De som hadde blitt undervist av Gud, ga denne kunnskapen videre til andre, og den ble videreført fra far til sønn ned gjennom generasjonene. Det var først på Moses´ tid at man begynte å utarbeide ting på skrift, og inspirerte åpenbaringer fra Gud ble samlet i en inspirert bok. Dette arbeidet fortsatte gjennom en lang periode på 1.600 år - fra Moses, skapelsesberetningen og lovens historiker, ned til Johannes, forfatteren til de mest storslåtte sannhetene i evangeliet. rett

(481)Bibelen understreker at Gud er dens forfatter. Men samtidig er den skrevet av mennesker, og de forskjellige forfatternes særpreg gjenspeiler seg i bøkenes forskjellige stilarter. De ulike sannhetene som vi finner i Bibelen, er gitt ved inspirasjon fra Gud ( 2 Tim 3, 16), men de er formulert i menneskelig språk. Gud den Allmektige har opplyst sine tjenere ved sin Ånd. Han har gitt drømmer og syner, symboler og bilder, og så har de som har mottatt disse sannhetene, selv gitt uttrykk for tankene med et passende språkbruk. rett

(481)Gud forkynte selv De ti bud og skrev dem med sin egen hånd. De har sin opprinnelse hos Gud og ikke hos mennesker. Men Bibelen som uttrykker gudgitte sannheter ved hjelp av menneskelig språkbruk, er en forening av det guddommelige og det menneskelige. En lignende forening finner vi også i Jesus Kristus, Han som både var Guds Sønn og Menneskesønnen. Derfor gjelder det både for Bibelen og Kristus at «Ordet ble menneske og tok bolig iblant oss.» Joh 1, 14. rett

(481)Bibelens bøker er skrevet i ulike tidsperioder av personer med hver deres særegne intellektuelle og åndelige evner og hver deres bakgrunn og stilling. Stilartene er forskjellige, og emnene er mange, og den enkelte forfatter har sin egen uttrykksform. Dette gjør at de forskjellige emnene blir behandlet på ulike måter, og ofte framstiller én forfatter en sannhet på en måte som er klarere og lettere forståelig enn en annen. Ettersom flere forfattere framholder et emne ut fra forskjellige synsvinkler og forhold, kan den som leser Bibelen på en overfladisk, likegyldig eller fordomsfull måte, få inntrykk av at den er selvmotsigende og mangler indre sammenheng. Men den som studerer Skriften med respektfull ettertanke og et ønske om å forstå den, vil oppdage dens underliggende harmoni. rett

(482)Fordi Guds budskap er framstilt av forskjellige personer, blir det belyst fra flere sider. Én forfatter er opptatt av én bestemt side av en sak og konsentrerer seg om det som harmonerer med hans egen erfaring eller oppfatning. En annen griper tak i et annet aspekt. Under Åndens ledelse presenterer hver især det som har gjort størst inntrykk på dem. Forskjellige sider av sannheten blir belyst, men sammen danner de en harmonisk enhet. De sannhetene som er åpenbart på denne måten, utgjør et fullkomment hele som passer til ethvert menneskes behov under alle livets forhold. rett

(482)Gud valgte mennesker til å bringe sannheten til verden, og ved sin Ånd dyktiggjorde Han dem og ga dem evner til å utføre oppgaven. Han ledet tankene deres idet de skulle velge hva de skulle si og skrive ned. Skatten ble betrodd skrøpelige mennesker, men ikke desto mindre kommer den fra himmelen. Budskapet er gitt videre i et ufullkomment, menneskelig språk. Likevel er det Guds budskap, og den som følger Gud i troskap og lydighet, vil se Guds veldige makt, full av nåde og sannhet, i Skriften. rett

(482)I sitt Ord har Gud gitt mennesker den kunnskapen som er nødvendig for deres frelse, og Skriften bør betraktes som en autoritativ, ufeilbarlig åpenbaring av Guds vilje. Den er rettesnoren for dannelsen av vår karakter. Den inneholder den kristne lære, og ut fra den skal mennesker teste deres egen erfaring. «Hver bok i Skriften er innblåst av Gud og nyttig til opplæring, tilrettevisning, veiledning og oppdragelse i rettferd, så det mennesket som tilhører Gud, kan være fullt utrustet til all god gjerning.» 2 Tim 3, 16-17. rett

(482)Men selv om Gud har åpenbart sin vilje for menneskene i sitt Ord, har vi fortsatt bruk for at Den hellige ånd er nær og kan veilede oss. Jesus lovet at Ånden ville forklare Ordet for Hans tjenere og vise dem hvordan de skulle anvende det i praksis. Og siden det var Guds ånd som inspirerte Bibelens forfattere, kan det umulig være uoverensstemmelse mellom Åndens og Ordets lære. rett

(482)Ånden ble ikke gitt, og kan aldri noensinne bli gitt, for å erstatte Bibelen. Skriften sier tydelig at Guds Ord er den standard som all lære og alle erfaringer må bedømmes ut fra. Apostelen Johannes sier: «Mine kjære, tro ikke enhver ånd! Prøv åndene om de er av Gud! For det er gått mange falske profeter ut i verden.» 1 Joh 4, 1. Og Jesaja sier: «Til ordet og til vidnesbyrdet! Hvis de ikke taler i overensstemmelse med dette ord, er det fordi det ikke er noe lys i dem.» Jes 8, 20 (eng. overs.) rett

(482)Den hellige ånds arbeid har blitt degradert av en gruppe mennesker som hevder at de ikke har bruk for Guds Ords veiledning fordi de anser seg selv som opplyste. De styres av inntrykk som de mener er Guds stemme som taler til dem. Men den ånden som leder dem, er ikke Guds ånd. Følgene av å handle etter inn-skytelser i stedet for å lytte til Guds Ord, er forvirring, bedrag og ruin. Det er nettopp dette den onde ønsker. Fordi Åndens arbeid er av avgjørende betydning for Guds menighet, er en av hans metoder å latterliggjøre dens virksomhet ved å oppildne ekstremister og fanatikere til falske vekkelser. På denne måten ønsker han å få Guds folk til å glemme denne kilden til styrke som Kristus selv har stillet til rådighet. rett

(483)I overensstemmelse med Guds Ord skulle Den hellige ånd fortsette sin virksomhet i hele den evangeliske tidsalderen. I det tidsrommet hvor Det gamle testamente og Det nye testamente ble til, fortsatte Ånden å gi lys til privatpersoner utover de åpenbaringene som skulle inkluderes i Bibelen. Skriften selv forteller hvordan mennesker ved Åndens hjelp ble advart, irettesatt, veiledet og undervist, uten at dette hadde noen forbindelse med at Skriften ble samlet. Bibelen nevner også at det har levd profeter som ikke har fått sine uttalelser nedskrevet. På samme måte skulle Ånden fortsette sin virksomhet etter at Skriften var blitt samlet og opplyse, advare og trøste Guds folk. rett

(483)Jesus ga sine disipler dette løftet: «Men Talsmannen, Den hellige ånd, som Far skal sende i mitt navn, skal lære dere alt og minne om alt det jeg har sagt dere». «Men når sannhetens Ånd kommer, skal Han veilede dere til hele sannheten …. og gjøre kjent for dere det som skal komme». Joh 14, 26; 16, 13. Skriften lærer tydelig at disse løftene langtfra er begrenset til apostlenes tid, men at de gjelder Kristi menighet til alle tider. Frelseren har gitt sine etterfølgere denne forsikringen: «Og se, jeg er med dere alle dager inntil verdens ende.» Matt 28, 20. Paulus sier at Åndens gaver og gjerning ble gitt til menigheten «for å utruste de hellige til tjeneste så Kristi kropp bygges opp, inntil vi alle når fram til enheten i troen på Guds Sønn og i kjennskapet til Ham, og blir det modne menneske som er fullvoksent og har hele Kristi fylde.» Ef 4, 12-13. rett

(483)Paulus ber for de troende i Efesus: «At vår Herre Jesu Kristi Gud, herlighetens Far, må la dere få en Ånd som gir visdom og åpenbaring, så dere lærer Gud å kjenne. Må Han gi dere lys til hjertets øyne, så dere får innsikt i det håp Han har kalt dere til …. og hvor overveldende Hans kraft er hos oss som tror.» Ef 1, 17-19. Paulus ba om at menigheten i Efesus måtte oppleve at Ånden opplyste tankene deres og ga dem en klarere forståelse av dybdene i Guds hellige Ord. rett

(483)Etter Den hellige ånds fantastiske åpenbaring på pinsedagen, oppfordret Peter folket til å omvende seg og la seg døpe i Kristi navn til syndenes forlatelse. Så tilføyde han: «Dere skal få Den hellige ånds gave. For løftet gjelder dere og barna deres og alle dem som er langt borte, så mange som Herren vår Gud kaller på.» Apg 2, 38-39. rett

(483)Gjennom profeten Joel har Herren lovet en særlig utgytelse av sin Ånd i umiddelbar forbindelse med begivenhetene på Guds store dag. Joel 3, 1-2. Denne profetien gikk delvis i oppfyllelse på pinsedagen, men den vil bli oppfylt uten begrensninger når Gud utøser sin nåde i forbindel-se med evangeliets avslutning. rett

(484)Kampen mellom godt og ondt vil bli stadig mer intens fram mot verdens avslutning. Guds menighet har til alle tider vært utsatt for Satans raseri, og derfor har Gud gitt sin Ånd til sitt folk for å gi dem styrke til å stå imot den ondes makt. Da Kristi apostler skulle forkynne evangeliet for verden og skrive det ned til kommende generasjoner, ga Ånden dem innsikt på en særlig måte. Men etter hvert som menigheten nærmer seg den endelige befrielsen, vil Satan arbeide med enda større kraft. «For djevelen er kommet ned til dere, og hans raseri er stort, for han vet at hans tid er kort.» Åp 12, 12. Han vil virke «med stor makt og med under og falske tegn.» 2 Tess 2, 9. I 6.000 år har dette høyt intelligente vesenet som en gang var den første og største blant Guds engler, utelukkende vært opptatt av å bedra og ødelegge. Og all den djevelske dyktigheten og spissfindigheten som han har tilegnet seg, og all den grusomheten han har utviklet gjennom konflikter ned gjennom tidene, vil bli satt inn i kampen mot Guds folk i den siste og avgjørende konfrontasjonen. I denne farlige tiden skal Kristi etterfølgere bringe budskapet om Kristi gjenkomst til verden. Et folk skal forberedes til å stå foran Ham når Han kommer, «uten flekk og lyte.» 2 Pet 3, 14. Akkurat som på apostlenes tid vil menigheten da ha bruk for å bli fylt av Gud nåde og kraft på en særlig måte. rett

(484)Den hellige ånd har vist meg de begivenhetene i den lange kampen mellom godt og ondt som jeg har skrevet om i denne boken. Fra tid til annen har jeg fått lov å se slagets gang i forskjellige tidsavsnitt i den store krigen mellom Kristus, livets Fyrste, vår Frelser, og Satan, ondskapens fyrste. Han er den som står bak all synd, og han var den første som brøt Guds lov. Satan har latt sitt hat til Kristus gå ut over Hans etterfølgere, og man kan spore det samme hatet til prinsippene i Guds lov ned gjennom historien. Satan er arkitekten bak et bedrag som går ut på å få løgn til å se ut som sannhet, erstatte Guds lov med menneskers lover og få folk til å tilbe skapningen i stedet for Skaperen. Gjennom alle tider har Satan hårdnakket gjort sitt ytterste for å framstille Guds karakter i et falsk lys for å gi mennesker en feilaktig oppfatning av Gud, slik at de frykter og hater Ham i stedet for å elske Ham. Han har hele tiden arbeidet for å omstøte Guds lov og få mennesker til å påstå at de ikke behøver å følge den, og han har forfulgt dem som har hatt mot nok til å motsette seg hans bedrag. Dette kan vi se når vi leser patriarkene, profetene, apostlene, martyrene og reformatorenes historie. rett

(484)I det siste, store slaget vil Satan benytte den samme taktikken. Han har ikke forandret seg, og hans mål er det samme som alltid. Historien vil gjenta seg, men den forestående kampen vil bli så voldsom at verden aldri før har opplevd noe lignende. Satans bedrag vil bli mer listig, og hans angrep blir mer målrettet. Hvis det var mulig, ville han føre de utvalgte vill. Mark 13, 22. rett

(484)Etter hvert som Guds ånd har vist meg de store sannhetene i Guds Ord og avslørt fortidens og framtidens begivenheter for meg, har jeg fått beskjed om å gjøre andre kjent med det jeg har sett. Jeg har fått til oppgave å beskrive hvordan denne konflikten har utviklet seg inntil nå på en slik måte at det blir kastet lys over den kampen som hurtig nærmer seg. For å oppnå dette, har jeg prøvd å velge ut og sette sammen ulike begivenheter i kirkens historie så de samlet gir en skildring av hvordan verden har fått kjennskap til de store, avgjørende sannhetene i tidens løp. Disse sannhetene vakte Satans vrede og ble hatet av den verdslige kirken, men de ble mottatt med glede av mennesker som ikke hadde «livet så kjært at de ikke ville gå i døden.» Åp 12, 11. rett

(485)De store begivenhetene som har ført til reform og framskritt gjennom tidene, er historiske kjensgjerninger som er velkjente for den protestantiske verden. Det er fakta som ingen kan motsi. Jeg har presentert dette historiske stoffet ganske kort i overensstemmelse med bokens hensikt, og kjensgjerningene er blitt begrenset så mye som mulig uten at dette har gått ut over deres anvendelighet. Når en historiker har sammenfattet begivenheter på en slik måte at han har gitt et stort overblikk i få ord eller nedskrevet detaljer på en praktisk måte, er han sitert direkte. rett

(485)I noen tilfeller er det ikke oppgitt noen bestemt kilde fordi sitatene ikke er benyttet på bakgrunn av forfatterens autoritet, men fordi han har gitt en praktisk og fyldig framstilling av emnet. Verker av nålevende ledere for reformarbeidet er benyttet på samme måte. rett

(485)Hensikten med denne boken er ikke så mye å kaste nytt lys over fortidens kamper, men heller å framheve kjensgjerninger og prinsipper som har innflytelse på kommende begivenheter. Likevel er det slik at når vi forstår at fortidens begivenheter er en del av konflikten mellom lysets og mørkets makter, får de en ny betydning. De er med på å kaste lys over framtiden og den veien som ligger foran de menneskene som blir kalt til å vitne om Guds Ord og Jesu vitnesbyrd. På samme måte som fortidens reformatorer, påtar de seg oppgaven, selv om det kan koste dem alt i denne verden. rett

(485)Hensikten med denne boken er å