Ellevte avsnitt
Det gjensidige forhold
I berøring med andre

(349)I all omgang mellom mennesker kreves det selvbeherskelse, overbærenhet og sympati. Vår natur, våre vaner og vår oppdragelse er så vidt forskjellig at vi ikke ser ens på tingene. Vi bedømmer forskjellig. Vår forståelse av sannhet, og våre begreper angående liv og vandel er ikke i alle henseender de samme. Den enes prøver er ikke en annens prøver. De plikter som den ene syntes er lette, er meget vanskelige og besværlige for en annen. rett

(349)Menneskenaturen er så skrøpelig, så vankundig og så tilbøyelig til misoppfatning at enhver bør være forsiktig med hvilke tanker han nærer om andre. Vi vet lite om hvilken innflytelse våre handlinger har på andres erfaring. Hva vi gjør eller sier kan for oss syntes å ha liten betydning; men dersom våre øyne kunne åpnes, ville vi se at de aller største følger til godt eller til ondt avhenger derav. rett

(349)Hensynsfullhet mot dem som bærer byrder
Mange har båret så få byrder, har kjent så lite til sann hjertekval og opplevd så få forviklinger og vanskeligheter at de ikke kan forstå den gjerning som den trofaste byrdebærer utfører. De er likeså lite i stand til å verdsette hans byrder som barnet er til å forstå sin fars bekymringer og møye. Smågutten kan undres over sin fars frykt og besværligheter; de forekommer ham unødvendige. Men når han har føyd års erfaringer til sitt liv og selv kommer til å bære dets byrder, så vil han se tilbake på sin fars liv og forstå det som en gang var ham ubegripelig. Bitter erfaring har gitt ham kunnskap. rett

(349)Mangen en som bærer byrder, gjør et arbeid som ikke blir skattet, og utfører en gjerning som ikke verdsettes før døden legger ham i støvet. Når andre tar opp de byrder som han har lagt ned, og møter de vanskeligheter som han møtte, så kan de forstå hvordan hans tro og hans mot ble stilt på prøve. De feilgrep som de var så snare til å klandre, tapes da ofte av syne. Erfaringen lærer dem medfølelse. Gud tillater mennesker å bli satt i ansvarsfullt: stillinger. Når de gjør feil, har han makt til å' vise dem til rette eller til å fjerne dem. Vi skulle være forsiktige så vi ikke tar på oss det dommerverv som tilhører Gud. . . . . rett

(350)Frelseren befaler oss: "Døm ikke, for at I ikke skal dømmes! for med den samme dom som I dømmer med, skal I dømmes, og med det samme mål som å måler med, skal eder måles igjen." Husk på at ditt livsregnskap snart vil bli gjennomgått hos Gud. Husk også at han har sagt: "Derfor er du uten unnskyldning, menneske, hvem du enn er som dømmer; . . . for du gjør det samme." Matt. 7, 1. 2; Rom. 2, 1. . rett

(350)Overbærenhet under fornrettelse
Vi har ikke råd til å la noen virkelig eller formodet forurettelse irritere vårt sinn. Jeg'et er den fiende som vi behøver å frykte mest for. Ingen form for last har en mer, ødeleggende virkning på karakteren enn menneskelig lidenskap som ikke står under Den Hellige Ånds kontroll. Ingen annen seier som vi kan vinne, vil være så dyrebar som seieren over selvet. rett

(350)Vi skulle ikke tillate at våre følelser lett såres. Vi skal ikke leve for å verne om våre følelser eller om vårt omdømme, men for å frelse sjeler. Når vi kommer til å interessere oss for sjelers frelse, vil vi ikke lenger feste oss ved de små uoverensstemmelser som så ofte ,oppstår i vår omgang med hverandre. Hva andre enn måtte tenke om oss, så behøver det ikke å forstyrre vår enhet med Kristus, Åndens fellesskap. rett

(350) "Hva ros er det om I er tålmodige når I synder og får straff for det? Men om I er tålmodige når I gjør det gode og allikevel må lide, da finner dette nåde hos Gud." l Pet. 2, 20. rett

(350)Gjør ikke gjengjeld. Bortrydd enhver årsak til misforståelse så langt du kan. Unngå alt som har skinn av ondt. Gjør alt som står i din makt for å tilfredsstille andre uten å oppofre prinsipper. "Når du bærer ditt offer fram til alteret, og der kommer i hu at din bror har noe imot deg, så la ditt offer ligge der foran alteret, og gå først bort og forlik deg med din bror, og kom så og bær ditt offer fram!" Matt. 5, 23. 24. rett

(351)Dersom noen taler utålmodig til deg, så svar aldri i den samme ånd. Husk at "mildt svar stiller harme". Ord. 15, 1. Og det er en forunderlig kraft i taushet. Å tale til en som er vred, tjener somme tider bare til å forbitre ham; men vrede som møtes med taushet og med en øm, overbærende ånd, dør hurtig bort. rett

(351)Møter du en storm av bitende, kritiserende uttalelser, så hold sinnet festet ved Guds Ord. La sinn og hjerte være fylt med Guds løfter. Blir du slett behandlet eller uriktig anklaget, så gi ikke et heftig svar tilbake, men gjenta for deg selv Guds dyrebare forjettelser: rett

(351) "La deg ikke overvinne av det onde, men overvinn det onde med det gode." Rom. 12, 21. rett

(351) "Sett din vei i Herrens hånd og stol på ham! Han skal gjøre det; han skal la din rettferdighet gå fram som lyset og din rett som middagens lys." Sal. 37, 5. 6. rett

(351) "lntet er skjult som ikke skal bli åpenbart, og intet er dulgt som ikke skal bli kjent." Luk. 12, 2. . rett

(351) "Du lot mennesker fare fram over vårt hode; vi kom i ild og i vann. Men du førte oss ut til vederkvegelse." Sal. 66, 12. rett

(351)Vi har lett for å gå til våre medmennesker for å finne medfølelse og for å bli løftet opp hos dem istedenfor å vende oss til Jesus. I sin nåde og trofasthet tillater Gud ofte at vi blir sviktet av dem som vi setter vår lit til, for derved å lære oss hvilken dårskap det er å stole på mennesker og holde kjød for vår arm. La oss i ydmykhet og uegennytte forlate oss helt på Gud. Han kjenner de sorger som vi føler i dypet av vårt vesen, men som vi ikke kan uttrykke. Når alt syntes å være mørkt og uforklarlig, så husk på Kristi ord: "Hva jeg gjør, forstår du ikke nå, men du skal skjønne det siden." Joh. 13, 7. rett

(351)Studer Josefs og Daniels historie. Herren forhindret ikke de menns renker som søkte å skade dem, men han gjorde at alle disse påfunn virket til gode for hans tjenere, som midt i prøver og kamp bevarte sin tro og sin lojalitet. rett

(351)Så lenge vi er i verden, vil vi møte ugunstige innflytelser. Det vil komme fortredeligheter for å prøve vårt sinn; og det er ved å ta imot disse med den rette ånd at de kristelige dyder utvikles. Dersom Kristus bor i oss, så vil vi være tålmodige, vennlige, overbærende og frimodige under forhold som ellers ville ergre og irritere. Dag etter dag og år etter år vil vi overvinne jeg'et og vokse i edelt heltemot. Dette er vår beskikkede oppgave; men den kan ikke fullbyrdes uten hjelp fra Jesus, ikke uten resolutt besluttsomhet, et urokkelig forsett, vedholdende årvåkenhet og uavlatelig bønn. Enhver har en personlig strid å utkjempe. Selv Gud kan ikke gjøre vår karakter edel eller vårt liv nyttig uten at vi blir hans medarbeidere, De som bøyer av for striden, går glipp av den styrke og glede som seieren bringer. rett

(352)Vi behøver ikke å føre vårt eget regnskap over våre prøver og vanskeligheter, våre sorger og vår kummer. Alle disse ting blir skrevet i bøkene, og himmelen vil ta seg av dem. Mens vi gir oss av med å regne opp de ubehagelige ting, vil meget av det som er behagelig å dvele ved, gå oss av minne, så som Guds nåde og miskunn som omgir oss hvert øyeblikk, og den kjærlighet som engler forundrer seg over: at Gud ga sin Sønn i døden for oss. Hvis dere som Kristi arbeidere syntes at dere har hatt større bekymringer og prøver enn hva som falt i andres lodd, så kom i hu at det for dere er en fred som er ukjent for dem som unndrar seg disse byrder. Det er trøst og glede i Kristi tjeneste, La verden få se at livet sammen med ham ikke er et forfeilet liv. rett

(352)Dersom du ikke kjenner deg glad og lett om hjertet, så tal ikke om dine kjensler. Kast ingen skygge over andres liv. En kald, gledeløs religion vil aldri dra sjeler til Kristus. Den driver dem bort fra ham og inn i de garn som Satan har lagt for de villfarendes føtter. Tenk ikke på dine gjenvordigheter men tenk på, den kraft som du kan gjøre krav på i Kristi navn. La din fantasi gripe de usynlige ting. La dine tanker være festet ved bevisene på Guds store kjærlighet til deg. Troen kan tåle prøvelse, motstå fristelse og holde en oppe under skuffelse. Jesus, vår talsmann, lever. Alt hva hans midlergjerning sikrer oss, er vårt. rett

(352)Tror du ikke at Kristus setter pris på dem som lever helt for ham? Tror du ikke at han besøker dem som - i likhet med den elskede Johannes i landflyktighet - for hans skyld befinner seg på prøvende steder? Gud vil ikke tillate en eneste av sine trohjertige tjenere å stride alene i ulike kamp og bli overvunnet. Den hvis liv er skjult med Kristus i Gud, vil han bevare som en kostelig edelsten, Om enhver sådan sier han: Jeg vil "gjøre med deg som med en signetring; for deg har jeg utvalt". Hag. 2, 23. rett

(352)Tal så om løftene; tal om Jesu villighet til å velsigne. Han glemmer oss ikke et eneste kort øyeblikk. Når vi tross ubehagelige omstendigheter tillitsfullt hviler i hans kjærlighet og lukker oss selv inne med ham, vil følelsen av hans nærvær gi oss en dyp, stille glede. Kristus sa om seg selv: Jeg gjør intet "av meg selv, men taler dette således som min Fader har lært meg. Og han som har sendt meg, er med meg; han har ikke latt meg alene, fordi jeg alltid gjør det som er ham til behag". Joh. 8, 28. 29. rett

(353)Gjør det til en vane å tale vel om andre. Dvel ved de gode egenskaper hos dem du har omgang med, og se så lite som mulig på deres feil og mangler. Når du fristes til å klage over det som noen har sagt eller gjort, så tal rosende om et eller annet i vedkommendes liv eller karakter. Lær deg til å være takknemlig. Pris Gud for hans underfulle kjærlighet idet han ga Kristus i døden for oss. Det bataler seg aldri å tenke på våre plager. Gud befaler oss å tenke på hans miskunn og hans makeløse kjærlighet, for at vi må kunne fylles med hans pris. rett

(353)Alvorlige arbeidere har ingen tid til å dvele ved audres feil. Vi er ikke tjent med å leve av skolmene av andres fell eller brøst. Ond tale er en dobbelt forbannelse, som faller tyngre på den som taler enn på den som hører. Den som sprer ut tvedraktens og stridens sæd, høster de dødeilge frukter i sin egen sjel. Selv det å speide etter ondt hos andre utvikler det onde hos dem som speider. Når vi dveler ved andres feil, forvandles vi etter det samme bilde. Men ved å beskue Jesus og tale om hans kjærlighet og fullkomne karakter forvandles vi etter hans bilde. Ved å grunde på det opphøyde ideal han har stilt for oss, løftes vi opp i en renere og helligere sfære, opp til Gud. Når vi blir der, så utgår det fra oss et lys som bestråler alle vi kommer i forbindelse med. rett

(353)Istedenfor å kritisere og fordømme andre bør du si: "Jeg arbeider på min egen frelse. Dersom jeg samarbeider med ham som ønsker å frelse min sjel, må jeg vokte meg selv med flid. Jeg må avlegge enhver ond ting i mitt liv. Jeg må overvinne enhver feil. Jeg må bli en ny skapning i Kristus. Istedenfor å svekke dem som kjemper imot det onde, vil jeg da kunne styrke dem ved oppmuntrende tale." rett

(353)Vi er for likegyldige mot hverandre. Altfor ofte glemmer vi at våre medarbeidere behøver styrke og oppmuntring. Gjør deg flid for å forsikre dem om din interesse og medfølelse. Hjelp dem med dine bønner, og la dem vite at du gjør det. Ministry of Healing, side 483-493. rett

(354)Alle som bekjenner seg til å være Guds barn, skulle erindre at de som misjonsarbeidere kommer i berøring med alle slags karakterer. De vil møte den dannede og den rå, den beskjedne og den stolte, den religiøse og den skeptiske, den opplyste og den vankundige, den rike og den fattige. Disse forskjellige mennesker kan ikke alle behandles på en og samme måte; men de behøver alle vennlighet og sympati. Ved innbyrdes berøring bør vårt sinn tilegne seg kultur og dannelse. Vi er avhengige av hverandre, nøye sammenknyttet med det menneskelige brorskaps bånd. . . . rett

(354)Det er ved innbyrdes omgang mellom mennesket kristendommen kommer i berøring med verden. Hver mann eller kvinne som har tatt imot det guddommelige lys, skal la lyset skinne på den mørke stien hvorpå de vandrer som ikke kjenner den gode vei. Selskapelig evne, helliget ved Kristi Ånd, må utnyttes til å lede sjeler til Frelseren. Kristus må ikke skjules i hjertet som en ettertraktet, herlig og yndig skatt som bare eieren skal glede seg over. Vi må ha Kristus i oss som en kilde av vann som vener fram til evig liv og vederkveger alle som kommit i berøring med oss. - Ministry of Healing, side 496 rett

neste kapitel