Evangeliets tjenere kapitel 102. Fra side 357.     Fra side 483 i den engelske utgave.tilbake

Enhet i uensartetheten

Gud har forskjellige virkemåter, og han har forskjellige arbeidere til hvem han betror forskjellige gaver. Den ene arbeider er en god taler, en annen er en dyktig skribent; en har kanskje den evne å kunne be med inderlighet, alvor og varme, mens en annen har sangens gave; en annen eier kanskje en særlig evne til å utlegge Guds Ord klart. Og enhver evne skal være en kraft for Gud, fordi han virker sammen med arbeideren. Til den ene gir Gud visdoms ord, til en annen kunnskap, til en annen tro; men de skal alle virke under det samme Hoved. Forskjelligartetheten i gaver medfører forskjelligartethet i virkninger; "men Gud er den samme, som virker alt i alle”. l Kor. 12, 6.

Herren ønsker at hans utvalte tjenere skal lære å slutte seg sammen i harmonisk bestrebelse. Noen synes kan hende at kontrasten melIom deres gaver og en medarbeiders gaver er for stor til å gjøre det mulig å forene seg i harmonisk bestrebelse; men når de erindrer at det er forskjelligartede karakterer å påvirke, og at noen vil forkaste sannheten slik som den blir framholdt av den ene arbeider, bare for å lukke sine hjerter opp for Guds sannhet når den blir framholdt annerledes av en annen arbeider, så vil de forhåpningsfullt søke å virke sammen i enighet. Hvor forskjelligartede deres talenter enn kan være, så kan de alle beherskes av den samme Ånd. I hvert ord og hver handling vil godhet og kjærlighet komme til syne; og når hver arbeider trofast fyller sin bestemte plass, vil Kristi bønn om enhet mellom hans arbeidere bli besvart, og verden vil forstå at disse er hans disipler.

I kjærlig sympati og tillit skal Guds medarbeidere slutte seg til hverandre. Den som sier elIer gjør noe som bidrar til å skille medlemmer i Kristi menighet, motvirker Herrens forsett. Trette og splid i menigheten samt det å anspore til mistenksomhet og vantro, tjener til å vanære Kristus. Gud ønsker at hans tjenere skal oppelske kristelig hengivenhet mot hverandre. Sann religion forener hjertene, ikke bare med Kristus, men også med hverandre, i den inderligste enhet. Når vi får forståelse av hva det vil si slik å være forent med Kristus og med våre brødre, vil en velgjørende innflytelse ledsage vår gjerning hvor som helst vi kommer.

Arbeiderne i de store byer må utføre sine forskjellige verv og gjøre enhver anstrengelse for å oppnå de beste resultater. De skal tale tro og handle på en slik måte at det gjør inntrykk på folket. De må ikke innsnevre arbeidet i samsvar med sine egne særskilte ideer. I fortiden har vi som et folk gjort altfor meget av dette, og det har vært en hemsko for verkets framgang....

Et menneske skal aldri søke å binde andre mennesker til seg som om det var han som skulle herske over dem, pålegge dem å gjøre dette, forby dem å gjøre hint, befale, diktere og opptre som en offiser overfor et kompani soldater. Dette var prestenes og rådsherrenes måte å handle på i Kristi tid, men det er ikke den riktige måten. Etter at sannheten har gjort inntrykk på hjertene, og menn og kvinner har tatt imot dens lære, skal de behandles som Kristi eiendom, ikke som menneskers eiendom. Når du binder andres sinn fast til deg selv, leder du dem til å skille seg fra ham som er kilden til deres visdom og dyktighet. De må sette hele sin fortrøstning til Gud; bare på den måten kan de vokse i nåden.

Hvor stor en manns påstand enn måtte være om at han har kunnskap og visdom, så er han overmåte uvitende om åndelige ting med mindre han får udervisning av Den Hellige Ånd. Han behøver å forstå sin fare og sin udyktighet og å sette hele sin lit til ham som alene er i stand til å bevare de sjeler som betros til hans omsorg, i stand til å besjele dem med sin Ånd og til å fylle dem med deg unyttig kjærlighet til hverandre og således dyktiggjøre dem til å bære vitnesbyrd om at Gud har sendt sin Sønn til verden for å frelse syndere. De som virkelig er omvendt, vil slutte seg sammen i kristelig enhet. La det ikke vare noen splittelse i Guds menighet, ingen uklok myndighet bli øvd over dem som tar imot sannheten. Kristi saktmodighet skal vise seg i alt som blir sagt og gjort.

Kristus er grunnvollen i enhver sann menighet. Vi har hans uforanderhge løfte om at de trofaste som vandrer i hans råd, skal ha hans nærvær og beskyttelse. Inntil tidens ende skal Kristus være den første. Han er kilden til liv og styrke, til rettferdighet og hellighet. Og han er alt dette for dem som tar hans åk på seg og lærer saktmodighet og ydmykhet av ham. Plikten og gleden i all tjeneste er å opphøye Kristus for folket. Dette er fonnålet med all sann virksomhet La Kristus komme til syne; la selvet skjule seg bak han! Dette er selvoppofrelse som har betydning. - Testimonies IX side l44-147.

neste kapitel