Evangeliets tjenere kapitel 11. Fra side 47.     Fra side 67 i den engelske utgave.tilbake

Byrder for de unge å bære

"Jeg har skrevet til dere unge, fordi dere er sterke, og Guds ord blir i dere, og dere har seiret over den onde." 1 Joh. 2, 14.

For at virksomheten må kunne fremmes i alle sine forgreninger, gjør Herren krav på de unges styrke, nidkjærhet og mot. Han har utvalt de unge til å være behjelpelig med hans saks framgang. Til å legge planer med en klar tanke og til å handle med modig hånd kreves det friske, uforkrøplede krefter. Unge menn og kvinner innbys til å gi Gud sin ungdoms styrke, for at de ved bruken av sine krefter, ved klar tenkning og energisk handling må bringe ham ære og sine medmennesker frelse.

I betraktning av sitt høye kall bør de unge iblant oss ikke søke fornøyelse eller leve for egennyttig tilfredsstillelse. Sjelers frelse skal være den byrde som ansporer dem til handling. Med den styrke som Gud har gitt dem, skal de heve seg opp over enhver egoistisk, nedverdigende vane. De skal nøye overveie de stier som de setter sine føtter på, og erindre at hvor de går foran, vil andre følge etter.

Ingen lever for seg selv; alle øver en innflytelse til det gode eller til det onde. Av denne grnnn formaner apostelen unge menn til å være edru. Og hvordan kan de være annerledes når de husker på at de er Kristi medarbeidere, delaktige med ham i selvfornektelse og oppofrelse, hans overbærenhet og hans nådige velgjerninger?

Til ungdommen i dag tales disse ord like visst som til Timoten,: "Legg vinn på å framstille deg for Gud som en som holder prøve, som en arbeider som ikke har noe å skamme seg over, idet du rettelig lærer sannhetens ord." "Fly ungdommens lyster, og jag etter rettferdighet, tro, kjærlighet, fred." "Vær et forbilde for de troende, i tale, i ferd, i kjærlighet, i tro, i renhet!" 2 Tim. 2, 15. 22; 1 Tim. 4, 12.

De som bærer byrder iblant oss, faller bort. Mange av dem som har gått i spissen i gjennomføringen av de reformer vi som et folk har grunnet, har nå passert livets middagstime, og deres fysiske styrke og intellektuelle kraft avtar. Med den dypeste bekymring kan en stille det spørsmål: Hvem skal fylle deres plasser? Til hvem skal menighetens livsviktige interesser betros når de nålevende bannerførere faller? Vi kan ikke annet enn med engstelig spenning betrakte dagens ungdom som de der må overta disse byrder, og på hvem ansvarene må falle. De må oppta gjerningen der andre forlater den, og deres handlemåte vil avgjøre hvorvidt moral, kristendom og levende gudsfrykt skal råde, eller om umoral og vantro skal forderve og skjemme alt som har verdi.

De eldre må ved tale og eksempel opplære de unge til å fylle de krav som det borgerlige samfunn og deres skaper har på dem. På disse unge mennesker må det legges alvorlige ansvar. Spørsmålet er: Formår de å styre seg selv, å bli stående i sin manndoms renhet som Gud har gitt dem, og å avsky alt som smaker av det onde? Aldri før sto så meget på spill, aldri før har så mektige følger vært avhengig av en generasjon som tilfellet er for deres vedkommende som nå' trer inn på handlingens arena. Ikke et øyeblikk må de unge tenke at de kan gjøre fyldest i noen betrodd stilling uten å være i besittelse av en god karakter. De kunne likså godt vente at det gikk an å samle druer av torner eller fiken av tistler.

En god karakter må bygges opp sten for sten. De karakter trekk som vil sette de unge i stand til å arbeide med virkning i Guds sak, må tilegnes ved flittig bruk av deres evner, ved utnyttelsen av enbver anledning som Forsynet gir dem, og ved at de forener seg med Ham som er kilden til all visdom. De må ikke nøyes med et lavmål. Josefs og DanieIs karakter er et godt mønster for dem å etterligne, og i Frelserens liv har de et fullkomment forbilde.

Alle får en anledning til å utvikle karakteren. Alle kan fylle sine anviste plasser i Guds store plan. Herren godtok Samuel fra selve barndommen av fordi han hadde et rent hjerte. Han ble overgitt til Gud som et hellig offer, og Herren gjorde ham til en lysets formidler. Dersom ungdommen i vår tid vil hellige seg liksom Samuel gjorde, så vil Herren ta imot dem og bruke dem i sin gjerning. Om sitt liv vil de kunne være i stand til å si med salmisten: "Gud, du har lært meg det fra min ungdom av, og inntil nå kunngjør jeg dine undergjerninger." Sal. 71, 17.

Nødvendigheten av å opplære arbeidere
Ungdommen må snart overta de byrder som eldre arbeidere nå bærer. Vi har latt tid gå til spille ved å forsømme å gi unge menn en solid, praktisk undervisning. Guds sak er i stadig framgang, og vi må lyde befalingen: Fremad! Det behøves unge menn og kvinner som ikke lar seg påvirke av omstendighetene, som vandrer med Gud, som ber meget, og som gjør alvorlige anstrengelser for å samle alt det lys de formår.

En Guds arbeider bør gjøre bruk av de høyeste åndelige og moralske krefter som naturen, dannelsen og Guds nåde har utrustet ham med; men hans framgang vil være i forhold til den hengivenhet og selvoppofrelse hvormed han utfører sin gjerning, snarere enn til naturlige eller ervervede evner. Alvorlig, iherdig streben etter å dyktiggjøre seg til nyttig gjerning er nødvendig; men med mindre Gud virker sammen med mennesket, kan intet godt utrettes. I frelsende kraft er guddommelig nåde det store element; uten den er all menneskelig anstrengelse unyttig.

Når som helst Herren har en gjerning å utføre, kaller han ikke bare på de ledende embetsmenn, men på alle arbeiderne. I dag kaller han på unge menn og kvinner som legemlig og åndelig er sterke og aktive. Han ønsker at de skal sette de friske, sunne krefter som de råder over i hjerne, ben og muskler, inn i kampen mot myndigheter og makter og ondskapens åndehær i himmelrommet. Men de må ha den nødvendige forberedelse. Noen unge menn trenger seg fram i virksomheten uten virkelig å være skikket til det. De forstår ikke at de behøver å lære før de kan undervise. De henviser til menn som med ringe forberedelse har hatt en del framgang i arbe:tdet. Men når disse menn hadde framgang, så skyldtes det at de la hjerte og sjel i gjerningen. Og hvor meget mer virkningsfullt ville ikke deres arbeid ha vært dersom de først hadde fatt en passende utdannelse!

Guds sak trenger til dyktige menn. Utdannelse og opplæring betraktes med rette som en nødvendig forberedelse i forretningslivet; og hvor meget viktigere er ikke en grundig forberedelse til den gjerning å skulle framholde det siste nådesbudskap for verden! Denne opplæring kan ikke fås bare ved å høre prekener. I våre skoler skal vår ungdom bære byrder for Gud. De skal motta grundig undervisning av erfarne lærere. De bør gjøre den best mulige bruk av tiden til studium og gjøre praktisk bruk av den kunnskapen de tilegner seg. Hårdt studium og hårdt arbeid skal det til for å bli en dyktig predikant eller en dyktig arbeider i hvilken som helst gren av Guds verk. Intet mindre enn en stadig utdannelse vil kunne utvikle verdien i de gaver Gud har gitt oss til klok anvendelse.

Man gjør ofte våre unge menn stor skade ved å tilskynde dem til å begynne å preke når de ikke har tilstrekkelig kjennskap til Skriften til å kunne framholde vår tro på en forstandig måte. Noen som drar ut på feltet, er nybegynnere i Den hellige skrift. Også i andre henseender er de uferdige og udyktige. De kan ikke lese i Bibelen uten å famle, uttaler ordene forkjært og roter dem sammen på en slik måte at Guds Ord blir misbrukt. De som ikke kan lese korrekt, bør lære det og bli skikket til å undervise før de prøver å stå fram for en forsamling.

Lærerne i våre skoler må nødvendigvis hengi seg til strengt studium for å forberede seg til å undervise andre. Disse lærerne blir ikke ansatt før de har bestå:tten grundig eksamen og deres evne til å undervise er blitt prøvd av kompetente sensorer. Det bør ikke vises mindre forsiktighet i prøvingen av våre predikanter; de som står i begrep med å skulle oppta den hellige. gjerning å undervise menneskene om bibelske sannheter, bør omhyggelig prøves av trofaste, erfarne menn.

Undervisningen i våre skoler skal ikke være den samme som i andre seminarer og høyere læreanstalter. Den skal ikke være av ringere art; den kunnskap som er nødvendig for å berede et folk til å bestå på Guds store dag, skal stilles opp som det aller viktigste fag. Elevene skal dyktiggjøres til å tjene Gud ikke bare i dette liv, men også i det tilkommende. Herren krever at. våre skoler ..skal gjøre elevene skikket til det rike som de tilhører. Således vil de beredes til å være i samklang med de gjenløstes hellige, lykkelige harmoni. . . .

La dem som er blitt opplært til tjeneste, nå skynde seg å innta sine plasser i Herrens verk. Han behøver arbeidere som kan virke i private hjem. Herren krever at det blir gjort bestemte anstrengelser på steder hvor folket ikke kjenner de bibelske sannheter. Det er trang til sang og bønn og bibellesning i hjemmene. Nå, nettopp nå er tiden til å lyde befalingen: "Lær dem å holde alt det jeg har befalt dere." Matt. 28, 20. De som utfører denne gjerning, må ha inngående kjennskap til Den hellige skrift. "Det er skrevet" må være deres forsvarsvåpen. Gud har gitt oss lys angrende sitt ord for at vi må kunne bringe dette lys ut til våre medmennesker. Den sannhet som Kristus har talt, vil påvirke hjertene. Et "så sier Herren. vil lyde med styrke i øret, og overalt hvor oppriktig tjeneste blir utført, vil frukten vise seg. - Counsels to Teachers, side 535-540.

neste kapitel