Evangeliets tjenere kapitel 12. Fra side 51.     Fra side 73 i den engelske utgave.tilbake

Utdannelse til missiosarbeid

"Vi er Guds medarbeidere; dere er Guds akerland, Guds bygning." 1 Kor. 3, 9.

En kristelig arbeiders gjerning er ikke lett eller uvesentlig. Han har et høyt kall, sam må sette preg og farge på hele hans framtidige liv. Den som opptar en så hellig gjerning, .bør sette alle sine krefter inn på dens fullbyrdeise. Han bør sIkte høyt; han vil aldri nå opp til et høyere ideal enn det han søker å nå. Han kan ikke spre lys før han først har fatt det. Han må være lærling før han kan få tilstrekkelig Visdom og erfaring til å være lærer, skikket til å opplate Skriften Jo: dem som er i mørke. Dersom Gud har kalt mennesker til avveie hans medarbeidere, er det likså sikkert at han kalte dem til å gjøre den best mulige forberedelse til å representere de hellige, oppløftende sannheter på den rette måten.

De som ønsker å hellige seg til Guds gjerning, bør få en utdannelse og en opplæring til dette arbeid og således beredes til å utføre det på en forstandig måte. De må ikke tenke at de straks kan tre opp på et høyere trin på stigen; de som ønsker å ha framgang, må begynne nedenfra oppstige opptrin. for trin. Det tilstås dem anledninger og muligheter til utvikling, og de bør gjøre alt som står i deres makt for å lære å utføre Guds gjerning tilfredsstillende..

Overalt hvor våre predikanter virker, enten det er i Europa eller i Amerika, bør de søke å anspore de unge til å forberede seg til aktiv tjeneste på Guds store slagmark. Alle som påstar seg å være Kristi tjenere, har en gjerning å gj.øre for ham. Selve navnet tjener innbefatter tanken om et leieforhold, om arbeid og ansvar. Til enhver har Gud.betrodd evn.er som skal anvendes i hans tjeneste. Han har gitt enhver sin gjerning, og han krever at enhver evne skal brukes til hans ære.

Militær opplæring
Rett foran vårt trykkeri i Basel, Sveits, ligger en stor mo som staten har reservert seg til militær øvelsesplass. Her ser man på visse tider av året soldatene holde daglig eksersis. De oppøves i alle hærens plikter, for at soldatene i tilfelle av krig kan være ferdige til å etterkomme nasjonens kall til å ntføre virkelig tjeneste.

En dag ble et fint telt brakt bort på plassen. Deretter fulgte øvelser med å sette det opp og ta det ned igjen. Det ble gitt undervisning om hvordan det skulle stilles opp riktig, og hver mann fikk sin bestemte oppgave. Gjentatte ganger ble teltet stilt opp og lagt sammen igjen.

Et annet kompani kom til stede med flere små kanoner. Offiserene lærte soldatene å flytte kanonene hurtig fra plass til plass, skille vognen fra, gjøre kanonene ferdig til bruk og hurtig bringe forhjulene på plass igjen, slik at de sto ferdig til øyeblikkelig å settes i bevegelse når kommandoen lød.

Ambulanser ble ført inn på plassen, og sanitetstroppene fikk undervisning i å ta seg av de sårede. Menn ble lagt på bårer, deres hoder og lemmer ble forbundet, slik som det blir gjort med de sårede på slagmarken. Derpå ble de lagt i sykevognen og kjørt bort.

I timevis oppøves soldatene i å frigjøre seg for sine ransler og hurtig å ta dem på seg igjen. De lærer å koble sine geværer og atter i hast å gripe dem. De oppøves til å gjøre utfall mot fienden og får undervisning i alle slags manøvrer. Således fortsetter eksersisen for at menneskene kan være forberedt for ethvert påkommende tilfelle. Og skulle de som kjemper i striden for fyrst Immanuel, legge mindre alvor og omhu for dagen i sin forberedelse til den åndelige kamp? De som er beskjeftiget i dette store verk, må ta del i den nødvendige øvelse. De må lære å lyde før de er skikket til å befale.

Midler til opplæring
Det bør gjøres bestemt fortgang med hensyn til spesielt forberedende arbeid. I alle våre konferenser bør det legges vel organiserte planer til undervisning og opplæring av dem som ønsker å hellige seg til Guds gjerning. Våre misjonsanstalter i byene byr på gunstige betingelser for utdannelse i misjonsarbeid; men dette er ikke nok. I forbindelse med våre skoler bør det sørges for de best mulige hjelpemidler til utvikling av arbeidere både hjemme og på utenlandske misjonsmarker. I våre større menigheter bør det tillike være særskilte skoler til opplæring av unge menn og kvinner for å gjøre dem skikket til å virke for Gud. Og våre predikanter bør legge langt større vekt på å hjelpe og utdanne yngre arbeidere.

Når det blir gjort en anstrengelse for å innføre sannheten på et sted av betydning, bør våre predikanter skjenke undervisningen og opplæringen av sine medhjelpere særskilt oppmerksomhet. Det trenges bokevangelister og kolportører og slike som egner seg til å holde bibellesninger i hjemmene, for at også disse kan lede menneskenes sinn til sannheten samtidig med at predikantene arbeider i tale og lære.

Våre predikanter som har reist til viktige steder for å holde teltmøter, har ofte gjort en alvorlig feil ved å bruke all sin tid til å holde prekener. Det bør være mindre preken og mer undervisning - undervisning til folket og også til de unge menn om hvordan de kan utføre et fruktbart arbeid. Predikantene burde bli dyktige til å lære andre hvordan de skal granske Bibelen, og til å opplære vordende arbeidere i Guds sak både hva angår åndsevner og oppførsel. Og de bør være rede til å gi råd og undervisning til dem som nylig har tatt imot troen, og som synes å ha evner til å kunne virke for Mesteren.. . . .

Alle som ønsker å bli dyktige arbeidere, må bruke megen tid til bønn. Forbindelsen mellom Gud og sjelen må holdes åpen, for at arbeiderne må kunne kjenne sin Høvdings røst. Bibelen bør granskes flittig. Som tilfellet er med gullet, ligger Guds sannhet ikke alltid like på overflaten; den kan alene finnes ved alvorlig tenkning og studium. Dette studium vil ikke alene fylle sinnet med kunnskap av den aller største verdi, men det vil styrke og utvide åndsevnene og lede til en sann vurdering av evige ting. Innfør de guddommelige forskrifter i det daglige liv; innrelt livet etter Guds rettferdighets store målestokk, så vil hele karakteren styrkes og foredles.

Den som søker å gjøre seg skikket til Guds hellige gjerning, må passe på at han ikke stiller seg på fiendens grunn, men velge å omgås dem som vil hjelpe ham til å oppnå guddommelig kunnskap. Gud tillot at Johannes, den elskede disippel, ble forvist til Patmos, hvor han var skilt fra verdens mas og strid, avskåret fra enhver ytre innflytelse og endog fra den gjerning som han elsket. Da kunne Herren meddele seg til ham og avsløre for ham de avsluttende scener i denne verdens historie. Døperen Johannes gjorde ørkenen til sitt hjem, og der mottok han fra Gud det budskapet som skulle berede veien for Ham som skulle komme.

I den utstrekning som det vil være berettiget, bør vi unngå enhver innflytelse som vil kunne lede tankene bort fra Guds verk. Især bør de som er nye i tro og erfaring, ta seg i akt så de ikke i selvtillit stiller seg på fristelsens vei. De som tar fatt på arbeidet på den rette måten, vil innse nødvendigheten av å ha Jesus med ved hvert eneste skritt, og de vil kjenne det som en plikt som de skylder seg selv, og som et krav fra Guds side at de utvikler seg hva åndsevner og oppførsel angår - en plikt som er av vesentlig betydning for verkets framgang.

Selvgodhet og innbilskhet
Noen som tenker på å bli misjonsarbeidere, mener kanskje at de har nådd så langt at de ikke behøver all denne særskilte opplæringen; men de som nærer slike tanker, er nettopp de som trenger mest til en grundig undervisning. Når de får meget større kjennskap til sannheten og verkets betydning, vil de innse sin ukyndighet og udyktighet. Når de ransaker sine egne hjerter nøye, vil motsetningen mellom dem selv og Kristi rene karakter komme så tydelig fram at de vil si: "Hvem er vel dyktig til dette?" Da vil. de i dyp ydmykhet daglig strebe etter å stille seg i nært samfunn med Kristus. Mens de overvinner det naturlige hjertes egoistiske tilbøyeligheter, setter de sine føtter på den stien hvor Kristus går foran. Dine ords åpenbaring opplyser, den gjør enfoldige forstandige." Sal. 119, 130. Men de som har høye tanker om sin egen dyktighet og sine ervervede talenter, er så fulle av innbilskhet at det ingen anledning er for Guds Ord til å komme inn for å undervise og opplyse dem.

Mange mener seg skikket til en gjerning som de nesten ikke har noe kjennskap til, og dersom de begynner arbeidet i selvtillit, vil de ikke få den kunnskapen som de må oppnå i Kristi skole. De vil være dømt til å kjempe med mange vanskeligheter som de er aldeles uforberedt på. De vil alltid mangle erfaring og klokskap inntil de lærer å forstå sin egen store udyktighet.

Saken har lidd meget stort tap som følge av det mangelfulle arbeid utført av menn som vel besitter evner, men som ikke har fått den tilbørlige utdannelse. De har beskjeftiget seg med en gjerning som de ikke forsto å utføre, og som følge av det har de bare kunnet utrette lite. De har ikke gjort en tiendedel av det som de kunne ha utført dersom de fra begynnelsen hadde fått den retieopplæring. De grep noen få tanker og formådde å tilegne seg en rutine i form av noen få foredrag, og dermed opphørte deres framgang. De anså seg for å være kompetente som lærere, mens de knapt nok behersket sin ABC i kjennskap til sannheten. Siden har de hele tiden famlet seg fram og hverken gjort rett mot seg selv eller mot virksomheten. De synes ikke å ha interesse ook til å vekke sine slumrende krefter eller til å anspenne sine evner for å bli dyktige arbeidere. De har ikke lagt vinn på å legge grundige og velgjennomtenkte planer, og deres arbeid viser seg å være undermåls i enhver henseende.

Noen er blitt motløse og har oppgitt arbeidet for å ta fatt på annen beskjeftigelse. Dersom de tålmodig og beskjedent hadde satt sine føtter på de nederste trin på stigen og deretter med iherdig utholdenhet hadde steget opp trin for trin ved flittig utnyttelse av de særrettigheter og anledninger som tilbød seg, så kunne de ha blitt dyktige og nyttige arbeidere som fullførte sin tjeneste, og som Mesteren ikke ville skamme seg ved.

Hvis de som akter å virke for sjelers frelse, stoler på sin egen begrensede visdom, så vil de' visselig. komme til kort. Har de beskjedne meninger om seg selv og forlater seg helt på Guds løfter, så vil han aldri svikte dem. ”Sett din lit til Herren av hele ditt hjerte, og stol ikke på din forstand! Tenk på ham på alle dine veier! Så skal han gjøre dine stier rette." Ord. 3, 5.6. Vi har den forrett å kunne få veiledning av en vis Rådgiver.

Gud kan gjøre uanselige merm mektige i sin tjeneste. De som i lydighet følger pliktens kall og benytter sine evner til det ytterste, kan være overbevist om at de vil få guddommelig bistand. Engler vil komme som lysets sendebud for å hjelpe dem som for sitt vedkommende gjør alt det de kan, og for øvrig stoler på at Gud vil virke med dem i deres bestrebelser.

Det bør understrekes for alle som har bestemt seg til å være Guds arbeidere, at de må gi bevis på at de er omvendt. En ung mann uten en sunn og ærbar karakter vil ikke tjene sannheten til ære. Hver eneste arbeider må være ren av hjertet, og det må ikke finnes løgn i hans munn. Han bør huske på at for å ha framgang må han ha Kristus ved sin side, og at enhver syndig vane, selv den mest lønnlige, er naken og bar for hans øyne som vi har å gjøre med.

Synden har skjemmet Guds-bildet i mennesket. Gjennom Kristus kan dette bli gjenopprettet; men bare ved alvorlig bønn og ved å seire over selvet kan vi få del i den guddommelige natur. . . .

De trofaste. flittige arbeidere i Herrens vingård vil være bønnens, troens og selvfornektelsens menn - menn som holder de naturlige lyster og lidenskaper i tømme. Disse vil i sitt eget liv være bevis på kraften i den sannhet som de framholder for andre, og deres arbeid vil ikke bli uten virkning.

***

Den som er en arbeider for Gud, må være forberedt på å gjøre bruk av de høyeste åndelige og moralske evner som naturen, utviklingen og Guds nåde har utrustet ham med; men hans framgang vil være mer i forhold til den grad av hengivenhet og selvoppofrelse hvormed gjerningen blir utført, enn til naturlige eller ervervede anlegg. De alvorligste og mest vedvarende anstrengelser for å tilegne seg betingelser for å være til nytte er påkrevd; men uten at Gud virker i forening med de menneskelige bestrebelser kan ingenting utrettes. Kristus sier: Uten meg kan dere intet gjøre. Joh. 15, 5. Guddommelig nåde er det store element i den frelsende kraft; uten den er all menneskelig anstrengelse uten virkning. Testimonies, V, side 583.

neste kapitel