Evangeliets tjenere kapitel 13. Fra side 57.     Fra side 81 i den engelske utgave.tilbake

Unge menn som misjonsarbeidere

Unge menn med lyst til å gå ut på feltet som predikanter, bokevangelister eller kolportører, bør først få en passende åndelig utdannelse så vel som en særskilt forberedelse til sitt kall. De som ikke har noen utdannelse, men er ulærde og ukultiverte, er ikke skikket til å begi seg ut på et felt hvor de mektigste innflytelser som talentet og lærdom øver, bekjemper Guds Ords sannheter. De kan. heller ikke med hell imøtegå de merkelige former for religiøse og filosofiske villfarelser i forening, hvis avsløring krever kjennskap til vitenskapelig så vel som bibelsk sannhet.

Især bør de som har forkynnergjerningen som sitt mål, innse nødvendigheten av den opplæring som Skriften anviser for en misjonsarbeider. De bør kaste seg over gjerningen med iver, og mens de leser i skolene, bør de lære Kristi saktmodighet og ydmykhet av den store Lærer. Eri Gud som holder sin pakt, har lovt at som svar på bønn vil hans Ånd bli utøst over disse lærlinger i Kristi skole, for at de må kunne bli rettferdighetens tjenere.

Det må utføres et hårdt arbeid for å rykke villfarelse og falsk lære ut av hodet, slik at bibelsk sannhet og bibelsk religion kan få plass i hjertet. Opprettelsen av høyskoler iblant oss var et middel som Gud beskikket for å utdanne unge menn og kvinner til de forskjellige grener av misjonsarbeid. Det er Guds vilje at det derfra skal gå ut ikke bare noen få, men mange arbeidere. Men den onde, som er fast bestemt på å forstyrre denne plan, har ofte sikret seg nettopp dem som Gud ville forberede til nyttige stillinger i sitt verk Det er mange som ville arbeide hvis de ble tilskyndet til å gjøre tjeneste, og som ville frelse sine sjeler ved således å virke. Menigheten bør forstå det store ansvar som den pådrar seg ved å stenge sannhetens lys inne og holde Guds nåde innenfor sine egne snevre grenser, mens penger og innflytelse i rikt mål hurde anvendes til å sende kompetente arbeidere ut på misjonsfeltet.

Hundrer av urige menn burde ha vært i ferd med å berede seg til å ta del i arbeidet med å så sannhetens sæd ved alle vann. Vi trenger til menn som vil framskynde korsets seier, menn som vil holde ut tross hindringer og savn, og som besitter den nidkjærhet og besluttsomhet og tro som er uunnværlig på misjonsmarken. . . .

Fremmede språk
Det finnes dem iblant oss som kunne utdannes til å forkynne sannheten for andre folkeslag uten å gå til den møye og forsinkelse som det koster å lære et fremmed språk. I den første menighet ble misjonærer ved et under utrustet med kjennskap til de språk hvori de skulle forkynne Kristi uransakelige rikdom. Og dersom Gud var villig til således å hjelpe sine tjenere den gang, kan vi da være i tvil om at hans velsignelse vil hvile over våre bestrebelser for å utdanne dem som fra barndommen av kjenner fremmede språk, og som, hvis de får den rette oppmuntring, ville bære sannhetens budskap ut til sine egne landsmenn? Vi kunne hatt flere arbeidere på fremmede misjonsmarker hvis de som tok opp arbeidet på disse steder, hadde gjort bruk av ethvert talent innenfor sin rekkevidde. . . . .

I noen tilfelle kan det være nødvendig at unge menn lærer fremmede språk. Dette skjer med best resultat ved at de ferdes blant folket og samtidig anvender noen tid hver dag til å studere språket. Dette bør dog bare være som en nødvendig foranstaltning, inntil man kan utdanne dem som bor på selve misjonsfeltet, og som ved den rette undervisning kan bli arbeidere. Det er av vesentlig betydning at de tilskyndes til å oppta arbeid som kan tale sitt morsmål til folket, fra de for skjellige land.

Det er en stor oppgave for en middelaldrende mann å lære et fremmed språk, og tross alle anstrengelser vil det være nesten umulig for ham å lære å tale det korrekt, så han kan bli en brukbar, arbeider. Vi har ikke råd til å berøve vår virkwmhet her hjemme de middelaldrende og eldre predikanters innflytelse og sende dem til fjerne felter for å oppta en gjerning som de ikke er skikket til, og som ingen grad av opplæring vil gjøre det mulig for dem å bli fortrolig med. De menn som sendes bort på den måten, etterlater tomme plasser som uerfarne arbeidere ikke kan fylle.

Unge menn søkes til vanskelige steder
Menigheten vil kanskje spørre om en kan betro unge menn det store ansvar som er forbundet med opprettelsen og ledelsen av et misjonsforetagende i fremmede land. Jeg svarer: Det var Guds hensikt at dei våre høyere skoler og ved å være sammen med erfarne menn i arbeidet skulle få en slik opplæring at de blir skikket til å gjøre nytte i hans sak.

Vi må vise tillit til våre unge menn. De bør være banelirytere i ethvert foretagende som krever møye og oppofrelse, mens de overanstrengte Kristi tjenere bør aktes som rådgivere og være til oppmuntring og velsignelse for dem som slår de hårdeste slag for Gud. Forsynet satte disse erfarne fedre inn i prøvende, ansvarsfulle stillinger i en ung alder mens ennå hverken de fysiske eller de åndelige krefter var fullt utviklet. Viktigheten av den oppgave som ble betrodd dem, vakte deres krefter og deres evner, og den aktive del de tok i arbeidet, bidro så vel til den fysiske som til den åndelige utvikling.

Unge menn ønskes. Gud kaller dem til misjonsmarkene. Da de er forholdsvis fri for bekytpringer og ansvar, er de gnnstigere stilt med hensyn til å oppta gjerningen enn andre som må sørge for en stor familles oppdragelse og underhold. Dessuten kan unge menn lettere venne seg til nye klimatiske forhold og nye omgivelser, og de kan bedre tåle strabaser og savn. Ved takt og utholdenhet kan de nå befolkningen hvor de er."

Styrke kommer ved øvelse. Alle som gjør bruk av de evner Grid har gitt dem, vil oppnå forøkede evner, som de kan hellige til hans tjeneste. De som ingenting gjør for Guds sak, vil ikke vokse i nåden og i kunnskap om sannheten. Den som ville legge seg ned og nekte å bevege armer og ben, ville snart miste all evne til å bruke dem. Slik vil også en kristen som er uvillig til å bruke de krefter Gud har gitt ham, ikke alene unnlate å vokse opp til Kristns, men han mister den styrke han allerede hadde; han blir åndelig lam.

De som grunnfestes og styrkes og rotfestes i sannheten, er de som med kjærlighet til Gud og sine medmennesker anstren ger seg for å hjelpe andre. En sann kristen arbeider for Gud, ikke etter innskytelse, men av prinsipp, ikke bare en dag eller en måned, men hele livet igjennom. . . .

Mesteren kaller på arbeidere i evangeliet. Hvem vil svare? Ikke alle som går inn i hæren, kan bli generaler, kapteiner, sersjanter eller endog blott korporaler. Ikke alle har en leders bekymringer og ansvar. Det er annet hårdt arbeid som skal utføres. Noen må grave løpegraver og bygge festninger; noen må stå som vaktposter, andre bringe meldinger. Mens det bare kreves få offiserer, kreves det mange soldater til å fylle alle avdelingene i en hær; men framgangen avhenger av troskapen hos hver enkelt soldat. En enkelt manns feighet eller forræderi kan påføre hele hæren ulykke. . . .

Han som ga "enhver sin gjerning" (Mark. 13,34), svarende til vedkommeudes evne, vil aldri la en trofast pliktoppfylleIse bli ulønnet. Enhver handling utført med troskap vil bli kronet med særskilte tegn på Guds velbehag og bifall. Til hver arbeider er det løfte gitt: "De går gråtende og bærer den sæd de strør ut; de kommer hjem med fryderop og bærer sine kornbånd." Sal. 126,6. - Testimonies, V, side 390-395. ***

Mangen yngling, som i dag vokser opp liksom Daniel gjorde i sitt hjem i Judea, og som gransker Guds Ord og hans gjerninger og lærer å utføre trofast tjeneste, vil også heretter stå fram i lovgivende forsamlinger, i rettssaler og ved fyrstelige hofferrsom et vitne for kongenes Konge. Skarer vil bli kalt til en mer omfattende tjeneste. Hele verden er i ferd med å lukkes opp for evangeliet. Etiopia utrekker sine hender til Gud. Fra Japan og China og India, fra de land som ennå ligger i mørke i vår egen verdensdel, og fra enhver egn på denne vår jord lyder ropet fra syndbetyngede hjerter etter kunnskap' om kjærlighetens Gud. - Education, side 262.

neste kapitel