Evangeliets tjenere kapitel 14. Fra side 61.     Fra side 86 i den engelske utgave.tilbake

Stemmeutvikling for misjonsarbeidere

(61)I all vår prekevirksomhet bør stemmens utvikling skjenkes mer oppmerksomhet. Man har kanskje kunnskaper, men dersom man ikke forstår å bruke stemmen riktig, så vil arbeidet mislykkes. Hva hjelper vel utdannelsen hvis man ikke kan kle sine tanker i et passende språk? Kunnskap vil være oss til liten hjelp dersom vi ikke utvikler evnen til å tale, men den er en vidunderlig kraft når den er forent med evnen til å tale forstandige, gagnlige ord som blir sagt på en slik måte at de vekker oppmerksomhet. rett

(61)Elever som akter å bli arbeidere i Guds sak, bør opplæres i å tale tydelig og likefram, for i motsatt fall vil de forspille halvdelen av gen innflytelse de kunne øve til det gode. Evnen til å kunne tale klart og tydelig og med en fyldig, vel avrundet stemme er uvurderlig i hvilken som helst beskjeftigelse. Den er uunnværlig for dem som ønsker å bli predikanter, evangelister, bibelarbeidere eller kolportører. De som har planer om å virke i disse stillinger, bør opplæres til å bruke stemmen på en slik måte at det vil gjøre et avgjort godt inntrykk når de taler til folket om sannheten. Sannheten må ikke skades ved å bli framholdt med en mangelfull uttale. rett

(61)Den kolportør som kan tale klart og tydelig om fordelene ved den boken han ønsker å selge, vil finne at dette er en stor hjelp i hans arbeid. Kanskje får han leilighet til å lese et avsnitt i sin bok, og ved klangen i sin stemme og ved den vekt han legger på ordene, kan han få det som skildres, til å tre likså klart og tydelig fram i tilhørernes sinn som om det virkelig kunne ses. rett

(61)Den som holder bibellesninger i forsamlingen eller i familiekretsen, bør kunne lese med et bløtt, klangfullt tonefall som vil henrive de lyttende. rett

(61)Evangeliets forkynnere bør kunne tale med kraft og på en uttrykksfull måte, slik at de gjør det evige livs ord så levende og inntrykksfullt at tilhørerne ikke kan unngå å føle dets vekt. Det smerter meg når jeg hører den mangelfulle stemme hos mange av våre predikanter. Disse predikanter berøver Gud den ære han kunne ha fått dersom de hadde lært seg til å tale ordet med kraft. rett

(62)Om å overvinne feil
Ingen bør mene seg skikket til å begynne prekevirksomhet før han ved iherdig anstrengelse har overvunnet enhver feil i sin uttale. Dersom han forsøker å tale til folket uten å vite hvordan taleevnen skal brukes, så er halvdelen av hans innflytelse forspilt, for da har han liten evne til å holde forsamlingens oppmerksomhet. rett

(62)Hvilken stilling en person enn inntar, bør han lære å beherske stemmen, slikat han, hvis noe går forkjært, ikke taler på en måte som opphisser de verste lidenskaper i hjertet. Det hender altfor ofte at den som taler, og den som tiltales, uttrykker seg skarpt og hårdt. Skarpe, bydende ord, som blir uttalt med et hårdt, irriterende tonefall, har skilt venner og hatt sjelers fortapelse til følge. . . . rett

(62)I et vitnemøte er det særlig nødvendig at man uttaler seg klart og tydelig for at alle må kunne høre de vitnesbyrd som avlegges, og høste gagn av dem. Når Guds folk i slike møter beretter om sine erfaringer, bidrar det til å fjerne vanskeligheter og å bringe hjelp. Men altfor ofte blir vitnesbyrdene gitt. med en så mangelfull og utydelig uttale at det er umulig å få en riktig oppfatmng av det som blir sagt. Derved går man ofte glipp av velsignelsen. rett

(62)La dem som ber, og dem som taler, uttale ordene riktig, med en klar, tydelig og jevn stemme. Bønn er en kraft til det gode når den framsies som den bør. Den er et av de midler som Herren benytter til å meddele folket sannhetens dyrebare skatter. Men bønnen er ikke hva den burde være, på grunn av de bedendes mangelfulle stemme. Satan fryder seg når de bønner som oppsendes til Gud, er nesten uhørlige. rett

(62)La Guds folk lære seg til å tale og be på en måte som vil være en riktig framstilling av de store sannheter som de besitter. La de vitnesbyrd som avlegges, og de bønner som oppsendes, være klare og tydelige. Derved vil Gud bli æret. La alle gjøre det best mulige ut av evnen til å tale. rett

(62)Gud krever en høyere og mer fullkommen forkynnerstand. Han vanæres ved den ufullkomne uttale hos den som ved om hyggelig bestrebelse kunne bli hans brukbare talerør. Sannheten blir altfor ofte skjemmet av det redskap hvorigjennom den meddeles. rett

(62)Herren vil at alle som er knyttet til hans tjeneste, skal skjenke stemmens utvikling oppmerksomhet, for at de på en tilfredsstillende måte må kunne tale om de store og høytidelige sannheter som han har betrodd dem. La ingen påføre sannheten skade ved en mangelfull uttale. La ikke dem som har forsømt å utvikle taleevnen, mene at de er skikket til å være forkynnere; for de har ennå ikke tilegnet seg evnen til å meddele. rett

(63)Tydelig uttale
Når dere preker, så gi hvert ord en tydelig og helt gjennom ført uttale og gjør hver setning klar og distinkt like til det allersiste ord. Mange senker stemmen når de nærmer seg slutten av en setning eller en periode, og taler så utydelig at kraften i den framholdte tanken blir ødelagt. Ord som det overhodet er verdt å si, fortjener å bli sagt med en klar og tydelig stemme og med vekt og ettertrykk. Men let aldri etter ord som vil gi Get inntrykk at du er lærd. Jo mer enkel din tale er, desto bedre vil dine ord bli forstått. rett

(63)Unge mann og kvinne, har Gud nedlagt i ditt hjerte et ønske om å gjøre tjeneste for ham? Legg i så fall an på å utvikle stemmen etter aller beste evne, så du kan gjøre den dyrebare sannhet tydelig for andre. Kom ikke i vane mea å be så utydelig og med en så lav stemme at dine bønner trenger til en tolk. Be enfoldig, men klart og tydelig. Å tale med en så lav stemme at den ikke kan høres, er ikke noe bevis på ydmykhet. rett

(63)Til dem som tenker på å gå inn i Guds tjeneste som forkynnere, vil jeg si: Streb med besluttsomhet etter å bli fullkomne i tale. Be Gud om hjelp til å oppnå dette store mål. Husk på, når dere holder bønn i forsamlingen, at dere taler til Gud, og at han ønsker at dere skal tale slik at alle de tilstedeværende kan høre det og slutte seg til de bønner som dere oppsender. En bønn som framsies så fort at ordene rotes sammen i et virvar, tjener ikke til Guds ære og er til ingen nytte for tilhørerne. La predikanter og alle som ber i en forsamling, be på en slik måte at Gud blir æret og tilhørerne velsignet. La dem tale langsomt og tydelig og med en stemme som er høy nok til å kunne høres av alle, så folket kan forene seg i å si amen.- Testimonies, VI, side 380-383. *** rett

(63)Noen av våre mest talentfulle predikanter påfører seg selv stor skade ved den mangelfulle måten hvorpå de taler. Mens de underviser folk om plikten til å lyde Guds moralske lov, bør de ikke selv krenke Guds lover vedrørende liv og helse. Predikantene bør innta en rank holdning og tale langsomt, bestemt og tydelig, idet de tar dype åndedrag og utstøter ordene ved å gjøre bruk av underlivsmusklene. Hvis de vil overholde denne enkle regel og gi akt på sunnhetslovene i andre henseender, kan de vedbli å leve og å gjøre nytte meget lenger enn folk i noen annen livsstilling. Brystkassen vil utvikles, og . . . taleren behøver sjelden å bli hes selv om han stadig må tale. Istedenfor å bli syke av tæring kan predikantene ved å vise forsiktighet overvinne ethvert anlegg for denne sykdom. rett

(64)Med mindre predikantene lærer seg til å tale i overensstemmelse med de fysiske lover, vil de oppofre sitt liv, og mange vil sørge over tapet av disse martyrer for sannhetens sak", mens faktum er at de ved å følge uriktige vaner gjorde urett mot seg selv og mot den sannhet som de representerte, og de berøvet Gud og verden den tjeneste som de kunne ha nytt. Det ville ha vært velbehagelig for Gud å la dem leve, men de begikk langsomt selvmord. Den måten hvorpå sannheten blir framholdt, har ofte meget å si med hensyn til hvorvidt den vil bli tatt imot eller forkastet. Alle som virker i den store reformgjerning, bør tenke på hvordan de kan bli dyktige arbeidere så de kan utføre mest mulig godt og ikke svekke sannhetens kraft ved sine egne mangler. rett

(64)Predikanter og de som gir undervisning, bør lære å tilegne seg en klar og tydelig uttale, slik at hvert ord får sin fulle lyd. De som taler fort og taler med strupen, og som blander ordene sammen og hever stemmen til en unaturlig høyde, blir snart hese, og de ord som blir sagt, taper halvdelen av den styrke som de ville hatt hvis de var blitt uttalt langsomt og tydelig og ikke så høyt. Tilhørerne begynner å føle medynk med taleren fordi de vet at han begår vold mot seg selv, og de frykter for at han kan bryte sammen når som helst. At en mann arbeider seg opp i en tilstand av ekstase og gestikulering, er ikke noe bevis på nidkjærhet for Gud. .Den legemlige øvelse er nyttig til lite," sier apostelen. 1 Tim. 4, 8. rett

(64)Verdens frelser ønsker at hans medarbeidere skal representere ham, og jo mer inderlig en mann vandrer med Gud, desto mer feilfri vil han være i sin tale, sin oppførsel, sin holdning og sine fakter. Grove, klossete manerer så man aldri hos vårt mønster, Jesus Kristus. Han var en himmelens representant, og hans etterfølgere skal ligne ham. rett

(65)Noen resonnerer som så, at Herren ved sin Hellige Ånd vil dyktiggjøre en mann til å tale slik som Han ønsker han skal tale; men Herren har ikke til hensikt å utføre den gjerning som Han har gitt mennesket å gjøre. Han har skjenket oss evner til å tenke og anledninger til å utvikle sinn og oppførsel. Og etterat vi har gjort alt det vi kan for oss selv og på beste måte gjort bruk av de anledninger som står til vår rådighet, kan vi vende oss til Gud i alvorlig bønn om at han ved sin Ånd vil gjøre det som vi ikke kan gjøre for oss selv. Testimonies, IV, side 404, 405. rett

neste kapitel