Evangeliets tjenere kapitel 18. Fra side 73.     Fra side 101 i den engelske utgave.tilbake

Unge predikanter skal arbeide sammen med eldre

Som en forberedelse til forkynnergjemingen bør unge menn ansettes sammen med eldre predikanter. De som har oppnådd en erfaring i aktiv tjeneste, bør ta unge, uerfarne arbeidere med seg ut på virkefeltet og lære dem hvordan de kan utføre en fruktbringende gjerning til sjelers omvendelse. Vennlig og kjærlig skal disse eldre arbeidere hjelpe de yngre til å forberede seg til den virksomhet Herren måtte kalle dem til. Og de unge menn som opplæres, bør respektere sine læreres råd, vise dem heder for deres gudsfrykt og komme i hu at deres årelange arbeid har brakt dem visdom.

I følgende ord gir Peter kloke råd til embetsmenn i menigheter og konferenser: "Vokt den Guds hjord som er hos dere, og ha tilsyn med den, ikke av tvang, men frivillig, ikke for ussel vinnings skyld, men av villig hjerte, heller ikke som de som vil herske over sine menigheter, men således at dere blir mønster for hjorden; og når Overhyrden åpenbares, skal dere få ærens uvisnelige krans. Likeså skal dere yngre underordne dere under de eldre, og dere alle skal ikle dere ydmykhet mot hverandre; for Gud står de stolte imot, men de ydmyke gir han nåde." 1 Pet. 5, 2-5.

La de eldre arbeidere være lærere, mens de selv holder seg under Guds disiplin. La de unge menn anse det som en forrett å bli undervist av eldre arbeidere, og la dem bære enhver byrde som deres ungdom og erfaring vil tillate. Således utdannet Elias den israelittiske ungdom i profeternes skoler, og unge menn, vår tid må ha en liguende opplæring. Det er ikke mulig i hver enkelthet å gi råd med hensyn til den del de unge bør utføre; men de bør omhyggelig undervises av de eldre arbeidere og opplæres til alltid å se på ham som er troens opphavsmann og fullender.

Apostelen Paulus innså betydningen av å opplære unge menn til evangeliets tjeneste. Etter å ha foretatt en misjonsreise vendte ban og Bamabas tilbake den samme vei og besøkte de menigheter som de hadde grunnlagt, og valte menn som de kunne knytte til seg, og som kunne opplæres til den gjerning å forkynne evangeliet.

Paulus gjorde det til en del av sin gjerning å opplære unge menn til evangeliets tjeneste. Han tok dem med på sine misjonsreiser, og derved oppnådde de en erfaring som senere satte dem i stand til å fylle ansvarsfulle stillinger. Når han ikke var sammen med dem, holdt han seg fremdeles underrettet om deres arbeid, og lie brev han skrev til, Timoteus og Titus, vitner om hans store ønske om deres framgang. "Det som du har hørt," skrev han, "overgi det til trofaste mennesker som er dugelige til også å lære andre!” 2 Tim. 2, 2.

Dette trekk i Paulus' virksomhet inneholder en viktig lærdom for predikanter i vår tid. Erfarne arbeidere utfører en edel gjerning når de istedenfor selv å prøve å bære alle byrdene underviser yngre menn og legger byrder på deres skuldrer. Det er Guds ønske at de som har vunnet erfaring i hans sak, skal opplære unge menn til hans tjeneste.

Den yngre arbeider må ikke gå så helt opp i sin overordnedes ideer og meninger at han forspiller sin individualitet. Han må ikke fortape seg i den som underviser ham, slik at han ikke våger å bruke sitt eget skjønn, men gjør det som blir pålagt ham uten hensyn til sin: egen forståelse av hva som er riktig og uriktig. Han har det privilegium selv å kunne bli undervist av den store Læreren. Dersom den han arbeider sammen med, følger en vei som ikke er i samsvar med et ”Så sier Herren!”, bør han ikke gå til uvedkommende, men henvende seg til sin overordnede 'i arbeidet og legge saken fram for ham og fritt uttrykke sine tanker. Derved kan lærlingen bli til velsignelse for læreren. Han må trofast utføre sin plikt. Gud vil ikke holde ham uskyldig hvis han ser gjennom fingrer med en uriktig framgangsmåte likegyldig hvor stor innflytelse eller hvor stort ansvar den har som handler uriktig.

Unge menn vil bli' oppfordret til å forene seg med de gamle bannerførere, for at de kan bli styrket og motta undervisning av disse trofaste menn som har gjennomgått så mange kamper, og til hvem Gud ved de vitnesbyrd hans Ånd har gitt, så ofte har talt, påvist den rette 'Vei og fordømt den forkjærte. Når det oppstår farer som prøver Guds folks tro, skal disse pionerer berette om erfaringer fra fortiden da sannheten i akkurat slike kriser ble dradd i tvil, og da underlige oppfatninger, som ikke kom fra Gud, ble innført. I dag søker Satan etter anledninger til å bryte ned sannhetens veimerker - de monumenter som er blitt stilt opp langs veien; og vi behøver den erfaring som er oppnådd av disse tilårskomne arbeidere, som har bygd sitt hus på den faste klippen, og som i ondt så vel som i godt rykte har holdt fast ved sannheten.

neste kapitel