Evangeliets tjenere kapitel 19. Fra side 75.     Fra side 104 i den engelske utgave.tilbake

Den unge predikant

Unge menn skal oppta forkynnergjerningen som Jesu medarbeidere og ta del i hans selvfornektende og oppofrende liv, idet de gir uttrykk for Mesterens ord; "Jeg helliger meg for dem, for at også de skal være helliget." Joh. 17, 19. Hvis de overlater seg"til Gud, så vil han bruke dem som hjelp til å utføre hans plan til sjelers frelse. La den unge mann som har begynt forkynnergjerningen, stille seg sitt kall åpent for øye og bestemme seg til å hellige sin tid, sm styrke og min innflytelse til gjerningen, fullt oppmerksom på de betingelser hvorpå han tjener Gjenløseren.

Bannerførere faller, bort, og unge menn må beredes til å fylle de plasser som blir tomme, for at budskapet fremdeles må kunne forkynnes. Den aggressive kamp må utvides. De som er i besittelse av ungdom og styrke, må reise ut til jordens mørke steder for å kalle fortapte sjeler til omvendelse. Men de må først rense sjelens tempel fra all urenhet og la Kristus få plass på hjertets trone.

”Gi akt!"
Til hver ung mann som opptar forkynnergjerningen, lyder Paulus' ord til Timotens; "Gi akt på deg selv og på læren!” 1 Tim. 4, 16. "Deg selv" er det som behøver den første oppmerksomhet. Overgi først deg selv til Herren til renselse og helliggjørelse. Et gudelig eksempel vil veie mer for sannheten enn den største veltalenhet som ikke ledsages av et velordnet liv. Gjør sjelens lampe i stand, og fyll den med Åndens olje. Søk hos Kristus den nåde og den klare oppfatning som vil sette deg i stand til å utføre fruktbart arbeid. Lær av ham hva det vil si å virke for dem som han ga sitt liv for.

”Gi akt", først på deg selv og dernest på læren. La ikke ditt hjerte bli forherdet av synd. Ransak nøye din opførsel og dine vaner. Sammenhold dem med Guds Ord og riv deg så løs fra enhver uriktig vane og nytelse i ditt liv. Bøy dine kne for Gud og be ham om å få forståelse av hans Ord. Forviss deg om at du kjenner sannhetens virkelige grunnsetninger, og når du så støter på motstandere, vil du ikke sta i din egen styrke; en Guds engel vil stå ved din side og hjelpe deg å svare på ethvert spørsmål som måtte bli stilt. Dag for dag må du så å si være lukket inne med Jesus; og da vil dine ord og ditt eksempel ha en sterk innflytelse til det gode.

Ingen unnskyldning for uvitenhet
Noen av dem som tar fatt på forkynnergjerningen, føler ingen byrde for verket. De har falske begreper om en predikants kvalifikasjoner. De mener at det kreves lite grundig studium av de boklige fag for å bli skikket til forkynnergjerningen. Noen av dem som underviser om den nærværende sannhet, har så mangelfullt kjennskap til Bibelen at det et vanskelig for dem å lese en bibeltekst korrekt uten at. Ved å fortsette på denne ubehjelpsomme måten synder de mot Gud. De forvrenger Skriften og får Bibelen til å si ting som ikke står skrevet.

Noen meuer at utdannelse eller et grundig kjennskap til Skriften er av ringe betydning hvis man bare har Ånden. Men Gud sender aldri sin Ånd for å bifalle uvitenhet. Han kan og vil forbarme seg og også velsigne dem som er i den stilling at det er umulig for dem å oppnå en utdannelse, og undertiden nedlater han seg til å la sin kraft fullkomme i deres skrøpelighet. Men slike plikter å studere hans Ord. Mangel på kjennskap til de boklige fag unuskylder ikke forsømmelse av bibelstudium; for de inspirerte ord er så tydelige at den ulærde kan forsti dem.

Påskjønn gjestfrihet
Unge predikanter bør gjøre seg nyttige overalt hvor de er. Når de besøker folk i deres hjem, bør de ikke gå ledige og ikke foreta seg noe for å hjelpe dem hvis gjestfrihet de nyter. Forpliktelser er gjensidige; dersom predikanten får del i sine venners gjestfrihet, så er det hans plikt å gjengjelde deres vermlighet ved å være tenksom og hensynsfull i sin opptreden overfor dem. Verten er kanskje en mann som har sine bekymringer og arbeider hårdt. Ved å legge for dagen villighet ikke bare til å hjelpe seg selv, men også til å gi en betimelig håndsrekning til andre kan predikanten ofte vinne adgang til hjertet og bane vei for tilegnelse av sannheten.

Lysten til makelighet og - kan vi si - til fysisk dovenskap gjør en mann uskikket til å være predikant. De som forbereder seg til å inntre i forkynnergjerningen, bør lære seg til å utføre strengt legenllig arbeid; da vil de være bedre i stand til å utføre hårdt tankearbeid.

La de unge menn sette opp klare retningslinjer hvorved de kan ledes under vanskelige forhold. Når det inntrer en krise som krever aktive, vel utviklede krefter og en klar, sterk og praktisk forstand, og når det skal gjøres et vanskelig arbeid hvor hvert slag teller, eller når det oppstår forviklinger som man bare kan møte med visdom fra det høye, da vil de unge mennesker som ved alvorlig gjerning har lært å overvinne vansker, kunne etterkomme kravet om arbeidere.

-----------

Nødvendigheten av trofasthet
I Paulus' brev til Timoteus finnes det mange lærdommer for den unge predikant it tilegne seg. Den tilårskomne apostel påla den yngre arbeider nødvendigheten av å være fast i troen. "Derfor minner jeg deg om,” skriver han, "at du igjen opptenner den Guds nådegave som er i deg ved min håndspåleggelse. For Gud ga oss ikke motløshets ånd, men krafts og kjærlighets og sindighets ånd. Skam deg derfor ikke ved vår Herres vitnesbyrd eller ved meg, hans fange, men lid ondt med meg for evangeliet i Guds kraft."

Paulus ba Timoteus inntrengende om å komme i hu at han var kalt "med et hellig kall. til å forkynne hans kraft som "førte liv og uforgjengelighet fram for lyset ved evangeliet, og for det," uttalte han, "er jeg satt til forkynner og apostel og lærer for hedninger. Derfor lider jeg også dette, men jeg skammer meg ikke ved det; for jeg vet på hvem jeg tror, og jeg er viss på at han er mektig til å ta vare på det som er meg overgitt, inntil hin dag." 2 Tim. 1, 6-12,

Hvor Paulus enn befant seg - blant skulende fariseere eller romerske myndigheter, foran den rasende hop i Lystra eller overfor de dømte syndere i det makedoniske fangehull, eller om han talte til de skrekkslagne sjøfarende på det havarerte fartøy, eller han sto alene for Nero for å tale for sitt liv - aldri hadde han skammet seg ved den sak han forfektet. Den eneste store hensikt med hans kristenliv hadde vært å tjene Ham hvis navn engang hadde fylt ham med forakt, og hverken motstand eller forfølgelse hadde formådd å avvende ham fra dette forsett. Hans tro, som var blitt styrket ved arbeid og renset ved oppofrelse, holdt ham oppe og ga ham styrke.

Så bli da du, min sønn," skrev Paulus videre, "sterk ved nåden i Kristus Jesus, og det som du har hørt av meg i mange vitners nærvær, overgi det til trofaste mennesker sam er dugelige til også å lære andre! Lid ondt med meg som en god Kristi Jesu stridsmann! 2 Tim. 2, 1-3.

En sann Guds tjener vil ikke vike tilbake far gjenvardigheter eller ansvar. Fra den kilden som aldri svikter dem som opriktig søker guddommelig kraft, henter han styrke som setter ham i stand til å møte og overvinne fristelse ag til å utføre de plikter sam Gud legger på ham. Den nåden sam han får, er av en slik natur at den forøker hans evne til å kjenne Gud ag hans Sønn. r hans sjel er det et lengselsfullt ønske om å utføre fyldestgjørende tjeneste for Mesteren. Og mens han går framover på kristenstien, blir han "sterk ved nåden i Kristus Jesus". Denne nåden setter ham i stand til å være et trofast vitne am de ting han har hørt. Den kunnskapen han har fått fra Gud, ringeakter eller forsømmer han ikke, men overgir den til trofaste mennesker som deretter underviser andre.

I dette sitt siste brev til Timoeus holdt Paulus et høyt ideal fram for den yngre arbeider og påpekte de plikter som påhvilte harr! som en Kristi tjener. "Legg vinn på å framstille deg for Gud," skrev apostelen, "som en arbeider sam ikke har noe å skamme seg over, idet du rettelig lærer sannhetens ord," "Vis fra deg de dårlige ag uforstandige stridsspørsmål, far du vet at de føder strid! Men en Herrens tjener må ikke stride, han må være mild imot alle, dugelig til å lære andre, i stand til å tåle ondt, så han med saktmodighet viser dem til rette som sier imot, om Gud dog engang ville gi dem omvendelse, så de kunne kjenne sannheten." 2 Tim. 2, 15. 23-25. - The Acts of the Apostles, side 499-502.

neste kapitel