| Evangeliets tjenere kapitel 23. Fra side 89. Fra side 124 i den engelske utgave. |
(89)Til dem som beskjeftiger seg med hellige ting, lyder den høytidelige formaning: "Rens eder, I som bærer Herrens kar!" Es. 52, 11. De som Herren har vist heder og tillit, de som har fått en særskilt tjeneste å utføre, bør framfor alle andre mennesker være forsiktige i ord og handling. De bør være oppofrende menn, som ved rettferdighets gjerninger og rene, sanne ord kan løfte sine medmenesker opp på et høyere trin, slike som ikke lar seg forvirre av enhver fristelse som kommer i deres vei, menn som er faste og alvorlige i sitt forsett, og hvis høyeste mål er å samle sjeler til Kristus. rett (89)Den ondes særskilte fristelser er rettet mot predikantene. Han vet at de er bare mennesker som ikke selv eier noen nåde eller hellighet, og at evangeliets skatter er lagt i leirkar, som bare ved guddommelig kraft kan bli kar til ære. Han vet at Gud har bestemt predikantene til å være et mektig middel til sjelers frelse, og at de kan ha framgang i sin gjerning bare når de tillater den evige Fader å styre deres liv. Derfor søker han med all sin kløkt å lede dem til synd, da han vet at deres embete gjør synd hos dem enda mer overvettes syndig; for ved å begå synd gjør de seg selv til det ondes tjenere. rett (89)De som Gud har kalt til prekegjerningen, må bevise at de er skikket til å gjøre tjeneste på den hellige prekestol. Herrens befaling lyder: ”Vær . . . hellige i all deres ferd!" "Vær et forbilde for de troende," sier Paulus. "Gi akt på deg selv og på læren, hold ved med det! for når du det gjør, da skal du frelse både deg selv og dem som hører deg." "Alle tings ende er kommet nær; vær derfor sindige og edru så dere kan be!" 1 Pet. 1, 15; 1 Tim. 4, 12. 16; 1 Pet. 4, 7. rett (89)Renhet og sømmelighet i oppførsel er et emne som vi må gi akt på. Vi må være på vakt mot de synder som råder i denne fordervede tid. La ikke Kristi ntsendinger nedlate seg til lettsindig tale, til fortrolighet med kvinner, enten disse er gifte eller ugifte. La dem med sømmelig verdighet holde seg på sin rette plass; men på samme tid kan de være omgjengelige, vennlige og høflige mot alle. De bør være hevet over alt som har skinn av det simple og det familiære. Dette er forbuden grunn, hvor det er utrygt å sette sine føtter. Hvert ord og hver handling bør kunne bidra til å høyne, rene og foredle. Tankeløshet i slike ting er synd. rett (90)Paulus tilskyndte Timoteus til å tenke på de tmg som er rene og opphøyde, for at hans framgang kunne bli åpenbar for alle. Det samme råd er i høy grad påkrevd for menneskene den nærværende tid. Jeg påminner våre arbeidere om nødvendigheten av renhet i hver tanke og hver handling: Vi står i et personlig ansvar overfor Gud og har et personlig arbeid å gjøre, et arbeid som ingen annen kan utfør; for oss.. Dette består i å strebe etter å gjøre verden bedre. Pa samme tid som vi bør oppelske omgjengelighet, bør hensikten dermed ikke bare være fornøyelse, men ha et høyere mål. rett (90)Skjer det ikke nok rundt omkring oss til å vise nødvendigheten av denne advarsel? Overalt ser man menneskevrak, nedbrutte familiealter og ødelagte hjem. Det råder en merkverdig tilsidesettelse av prinsipper, moralens ideal senkes, og jorden forvandles fort til et Sodoma. De gjerninger som førte Guds straffedom over verden ved synd flommen, og som ble årsak til Sodomas ødeleggelse ved ild, er i rask utvikling. Vi nærmer oss enden, da jorden skal renses med ild. rett (90)La dem i hvis hender Gud har lagt sannhetens lys, avstå fra all urettferdighet! La dem vandre på rettskaffenhetens stier og beherske enhver lidenskap og vane som på noen måte kunne skade Guds verk eller sette en flekk på dets hellighet. Det er predikantens oppgave å stå imot de fristelser han møter på sin sti, å heve seg opp over disse lave ting som trekker sinnet nedad. Ved årvåkenhet og bønn kan han gardere seg slik mot sine svakeste punkter at disse vil bli hans sterkeste. Ved Kristi nåde kan mennesker oppnå moralsk styrke, viljekraft og fast besluttsomhet. I denne nåden er det en makt som setter dem i stand til å heve seg opp over Satans lokkende, dårende fristelser og til å bli trofaste, oppofrende kristne. rett (90)Predikanter som et verdig forbilde (91)Sinnets tukt, renhet i hjerte og tanke er det som behøves. Moralsk renhet avhenger av riktig tenkning og riktig handling. Onde tanker forderver sjelen, mens en riktig beherskelse av tankene bereder sinnet til harmonisk virksomhet for Mesteren. Hver tanke må tas til fange under lydighet mot Kristus. rett (91)Sannhetens lærere må være forstandige menn, som er meget forsiktige med sine ord og handlinger. De må være menn som vil gi Guds hjord mat i rette tid, menn som ikke i minste måte bifaller lave livsidealer, og som har den tro som er virksom i kjærlighet og renser sjelen fra enhver kjødelig tanke og attrå. Arbeidere av denne typen vil ikke ligge og krype i verdslighet; de vil ikke være slaver under mennesker eller under Satans fristelser. De vil være mandige og sterke. De vil vende sine ansikter mot Rettferdighetens Sol, heve seg opp over alt som er lavt, opp i en atmosfære som er fri for åndelig og moralsk besmittelse. rett (91)Den som følger prinsippene i bibelsk kristendom, vil ikke vise seg svak i moralsk henseende. Under Den Hellige Ånds foredlende innflytelse blir smak og tilbøyeligheter rene og hellige. Intet kan i den grad som Kristi religion gripe de ømme følelser, intet kan som den innvirke på de dypeste beveggrunner til handling, intet annet øve en så mektig innflytelse på livet og gi karakteren en slik fasthet og stabllitet. Den leder en alltid oppad, fyller ham med edle forsetter, lærer ham sømmelighet i oppførsel og gir ham en kledelig verdighet i enhver handling. (91)Hvormed skal den unge mann betvinge sine onde tilbøyeligheter og utvikle det som er edelt og godt i hans karakter? La ham gi akt på disse ord: "Enten dere altså eter eller drikker, eller hva dere gjør, så gjør alt til Guds ære!" 1 Kor. 10,31. Her er et prinsipp som skal danne grunnlaget for enhver beveggrunn, tanke og handling. Vanhellige lidenskaper må korsfestes. De vil gjøre krav på å bli tilfredsstilt; men Gud har innplantet høye og hellige forsett i hjertet, og disse behøver ikke å bli forsimplet. Det er bare når vi nekter å bøye oss for fornuftens og samvittighetens herredømme at vi trekkes nedad. Paulus sa: Jeg formår alt i Kristus. Se Fil. 4, 13. rett (92)Dersom du holder deg nær til Jesus og søker å pryde din bekjennelse med et velordnet liv og en gudfryktig vandel, så vil dine føtter bli bevart fra å forville seg inn på forbudne stier. Dersom du bare vil være årvåken, stadig være årvåken til bønn, og dersom du gjør alt som og de var i Guds umiddelbare nærhet, så vi1 du bli frelst fra å gi etter for fristelse og kan nære håp om å bli bevart ren, uplettet o ubesmittet til et siste. Såfremt du holder din første fulle visshet fast inntil enden, da vil dine veier bli stadfestet i Gud, og det som nåden har begynt, vil herligheten sette kronen på i vår Guds rike. Åndens frukter er kjærlighet, glede, fred, langmodighet, mildhet, godhet, trofasthet, saktmodighet, avholdenhet; mot slike er det ingen lov. Dersom Kristus bor i oss, vil vi korsfeste kjødet med lystene og begjæringene. rett |