Evangeliets tjenere kapitel 24. Fra side 93.     Fra side 129 i den engelske utgave.tilbake

I omgang med andre

Unge predikanter, gifte eller ugifte, får ofte sin verdi som arbeidere ødelagt ved den sympati som unge kvinner viser dem. Slike kvinner innser ikke at andres øyne er festet på dem, og at deres framgangsmåte vil kunne skade den predikants innflytelse som de viser så megen oppmerksomhet. Dersom de strengt holdt seg til sømmelighetens regler, så ville det være meget bedre både for dem og for predikanten. Deres unnlatelse her av bringer ham i en ubehagelig stilling og leder andre til å betrakte ham i et forkjært lys.

Men det vesentlige i denne sak hviler på predikantene selv. De bør gi til kjenne at en slik oppmerksomhet er dem usmakelig; og hvis de følger den framgangsmåten som Gud ønsker de skal følge, så vil de ikke lenge bli besværet. De bør sky alt som har skinn av ondt, og når unge kvinner gjerne søker deres selskap, er det predikantenes plikt å la dem vite at dette ikke tiltaler dem. For å spare saken for skam må de avvise påtrengenhet, selv om de derved kan bli ansett for å være uhøflige. Unge kvinner som er omvendt til sannheten og til Gud, vil ta imot tilrettevisning og forbedre seg.

-----------

Spøk skemt og verdslig tale hører verden til. Kristne som har Guds fred i hjertet, vil være glade og lykke1ige uten å gi av med lettsindighet eller overfladiskhet. Når de årvåkne til bønn, vil de eie en sinnsro og en fred som hever dem opp over alt som er overfladisk.

Når gudsfryktens hemmelighet går opp for en Kristi tjeners sinn, vil det løfte ham opp over jordiske og sanselige nytelser. Elan vil få del i guddommelig natur, idet han flyr bort fra fordervelsen i verden, som kommer av lysten. Det samfunn som kommer i stand mellom Gud og hans sjel, vil gjøre ham fruktbar i kunnskapen om Guds vilje og opplate for ham skatter av praktiske emner som han kan framholde for folket, og som ikke vil forårsake lettsinn eller noe som ligner et smil, men som vil stemme sinnet til alvor, røre hjertet og vekke den moralske sans til forståelse av de hellige krav Gud har på metnneskets hengivenhet og liv. De som arbeider i tale og lære, bør være Guds menn, rene i hjerte og vande1. - Testimonies, III, side 241.

Det framstår menn for å ta del i Guds verk, og somme av dem har neppe noe begrep om verkets hellighet og ansvar. De eier bare liten erfaring i å øve tro og i den alvorlige sielehunger etter Guds Ånd som alltid bringer følger med seg. Noen metll1 med gode evner og som kunne fylle viktige stillinger. vet ikke hvilken ånd de er av. De går i en gemyttlig stemning likså naturlig som vannet rinner nedover bakken. De taler tøys og morer seg med unge piker, mens de nesten daglig lytter til de høytideligste og mest hjertegripende sannheter. Slike menn har kristendom i hodet, men deres hjerter er ikke blitt helliggjort av de sannheter de hører. Den slags menn kan ingensinne lede andre til det levende vanns Kilde før de selv har drukket av strømmen.

Det er ingen tid nå til lettsinn, forfengelighet eller spøk. Denne jords historie med dens begivenheter skal snart avsluttes. De som har gitt seg hen tilløsslapne tanker, behøver en sinnsforandring. Apostelen Peter sier: ”Omgjord deres sinns lender, vær edru, og sett deres håp fullt og fast til den nåde som blir dere til del i Kristi Jesu åpenbarelse! Som lydige barn skal dere ikke skikke dere etter de forrige lyster i deres vankundighet, men vær, etter den Hellige som kalte dere, også dere hellige i all deres ferd! for det er skrevet: Dere skal være hellige; for jeg er hellig." l Pet. l, 13-16.

Løse tanker må samles sammen og dreie seg om Gud. Selve tankene må være i samsvar med Guds vilje. Ros bør hverken gis eller ventes, for den vil ha en tilbøyelighet til å fostre selvtillit istedenfor å forøke ydmykhet, forderve snarere enn årense. Menn som virkelig er skikket, og som føler at de har en del å utføre i forbindelse med Guds verk, vil føle seg trykket under forståelsen av gjerningens hellighet liksom en vogn trykkes ned under kornbåndenes vekt. Nå er det tiden til å gjøre de alvorligste anstrengelser for å vinne seier over det kjødelige hjertes naturlige følelser. - Testimonies, III, side 473, 474.

Når en predikant som bærer det høytidelige advarselsbudskap ut ti1 verden tar imot venners og brødres velvillig gjestfrihet og forsømmer sine plikter som hyrde for hjorden og er uforsiktig i sitt eksempel og sin oppførsel, så han tar del med de unge i intetsigende tale, i spøk og vittigheter og i å fortelle morsomme historier for å vekke latter, da er han uverdig til å være en evangeliets tjener og trenger til å omvende seig før man betror ham omsorgen for fårene og lammene." Predikanter som er forsømmelige i de plikter som påhviler en trofast hyrde, avgir bevis på at de ikke er helliget ved de sannheter som de framholder for andre, og bør ikke underholdes som arbeidere i Herrens vingård før de har fått et høyt begrep om en predikants hellige gjerning. - Testimonies, III, side 233.

-----------

En Kristi tjener bør være en bønnens mann, en mann med gudsfrykt, glad, men aldri grov og barsk, spøkefull eller lettsindig. En lettsindighetens ånd kan kanskje passe for klovner og skuespillere, men ligger helt utenfor den manns verdighet. som er blitt utvalt til å stå mellom de levende og de døde og til å være Guds talerør.

neste kapitel