Vesentlige egenskaper i tjenesten

(101)Sympati
Gud ønsker å forene sine arbeidere i en felles sympati, en ren hengivenhet. Det som gjør den troendes sjel til en livets duft og gir Guds Ånd anledning til å velsigne vedkommendes gjerning, er den innflytelse av Kristus-preget kjærlighet som omgir ham. Kristendommen bygger ingen skil1evegger mellom et menneske og dets medmennesker, men knytter menneskene til Gud og til hverandre. rett

(101)Legg merke til hvor øm og barmhjertig Herren er i sin handlemåte med sine skapninger. Han elsker sitt villfarende barn og trygler det om å vende tilbake til ham. Den himmelske Fader legger sin arm om sin botferdige sønn, Faderens kledning skjuler sønnens pjalter, og ringen settes på hans. finger som et tegn på hans kongeverdighet. Men hvor mange det likevel er som ikke bare med likegyldighet, men med forakt betrakter den fortapte sønn! Liksom fariseerne sier de: Gud! jeg takker deg fordi jeg ikke er som andre mennesker." Luk. 18, 11. Men hvordan tror dere Gud ser på dem som samtidig med at de gir seg ut for å være Kristi medarbeidere, i likhet med den eldste bror i lignelsen er hårde, egenrådige og egoistiske, mens sjelen fører sin kamp mot en storm flod av fristelse?

(101)Hvor lite vi dog inngår i sympati med Kristus vedrørende det som skulle være det sterkeste bindeleddet mellem oss og Ham, nemlig medlidenhet med de fordervede, skyldige, lidende sjeler som er død i overtredelser og synder! Menneskets umenneskelighet mot mennesker er vår største synd. Mange mener at de er en framstilling av Guds rettvished, mens de fullstendig unnlater å være en framstilling av hans ømhet og hans store kjærlighet. De som de møter med hårdhet og strenghet, befinner sig ofte under fristelsens trykk. Satan kjemper mot disse sjeler, og hårde, umedfølende ord gjør dem motløse og leder til at de faller som et bytte for fristerens makt. . . rett

(101)Vi behøver mer av Kristi sympati, ikke sympati bare for slike som forekommer oss å være feilfri, men sympati overfor arme, lidende, kjempende sjeler som ofte begår feil og er syndige og angerfulle, fristede og motløse. Vi skal gå til våre medmennesker og i likhet med vår barmhjertige ypperste prest ha medynk med deres skrøpelighet er. - Ministry of Healing, side 163, 164. rett

(102)Rettskaffenhet
I denne tid behøves det menn med prøvet mot og en sterk rettskaffenhet, menn som ikke er redde for å heve sin røst til forsvar for det som er rett. Til hver arbeider ønsker jeg å si: La rettskaffenhet prege enhver handling i dine embetsmessige plikter! All tiende og alle pengernidler som blir deg betrodd til særskilte formål, bør punktlig anbringes hvor de hører til. Penger som ytes til Guds sak, bør ikke brukes til personlige formål med den tanke at de kan betales tilbake senere. Herren forbyr dette. Det er en fristelse fra ham som virker det onde, og bare det onde. Den predikant som tar imot penge midler til Herrens forrådshus, bør gi vedkommende en med dato forsynt skriftlig kvittering for beløpet. Uten å vente og derved gi anledning til fristelse til selv å gjøre bruk av disse penger i en økonomisk vanskelighet bør han straks anbringe dem hvor de kan avhentes når de skal brukes. rett

(102)Forening med Kristus
En livsforbindelse med Overhyrden vil gjøre underhyrden til en levende Kristi representant, som i sannhet er et lys i verden. En forståelse av alle punktene i vår tro er av betydning; men av enda større viktighet er det at predikanten hellig gjøres ved den sannhet han framholder. rett

(102)Den arbeider som kjenner betydningen av foreningen med Kristus, har et stadig voksende ønske om og en stadig større evne til å fatte betydningen av å gjøre tjeneste for Gud. Han vokser i kunnskap; for vekst i nåden betyr forøket evne til å forstå Skriftene. En sådan er virkelig en Guds medarbeider. Han innser at han bare er et redskap, og at han må være passiv i Mesterens hånd. Prøvelser møter ham, for hvis han ikke således ble prøvd, ville han aldri komme til å kjenne sin mangel på visdom og erfaring. Men dersom han i ydmykhet og tillit søker Herren, vil hver prøve virke til det gode. Under tiden kan han syntes å komme til kort, men hans tilsynelatende nederlag kan være Guds vei til å skaffe ham virkelig framgang og kan føre til en fullere selverkjennelse og en fastere fortrøstning til Gud i himmelen. Kanskje begær han fremdeles feil men han lærer å unngå disse. Han blir sterkere bl å motstå det onde, og andre høster gagn av hans eksempel. rett

(103)Ydmykhet
En Guds tjener bør i en fremragende grad eie ydmykhet. De som har den dypeste erfaring i det som hører Gud til vil væte lengst borte fra hovmod og selvopphøyelse. Fordi de har et høyt begrep om Guds herlighet, føler de at den ringeste plass i hans tjeneste er for ærefull for dem. rett

(103)Da Moses kom ned fra fjellet etter å ha tilbrakt ført! dager i samvær med Gud, visste han ikke at hans ansikt skinte med en glans som forferdet dem som så ham. . . rett

(103)Paulus hadde en meget beskjeden mening om sin framgang i kristenlivet. Han omtaler seg selv .som den største blant syndere. Og han sier også: "Ikke at Jeg allerede har. grepet det eller allerede er fullkommen." [Se 1 Tim. 1, 15.] Fil 3,12. Og dog var Paulus blitt høyt hedret av Herren. rett

(103)Vår frelser erklærte døperen Johannes for å være den største blant profetene; men da Johannes ble spurt om han var Kristus erklærte han seg uverdig til endog så meget som å løse Mesterens skorem. Da hans disipler kom til ham med den klage at alle mennesker vendte seg til den nye Læreren, minte Johannes dem om at han selv bare var forløperen for Ham som skulle komme. rett

(103)Arbeidere med denne ånd er det behov for i dag. De selvgode, som er tilfreds med seg selv, kan godt unnværes Guds verk. Vår Herre kaller på arbeidere som følelsen av sin egen trang til Kristi sonende blod tar fatt på gjenungen, ikke med skryt eller selvtillit, men med troens fulle vishet, i forståelsen av at de alltid vil behøve Knst! bistand for å kunne vite hvordan de skal behandle det menneskelige sinn. [Eng.:... know how to deal with minds.] rett

(103)Alvor
Det behøves større alvor. iden svinner hurtig, og det er trang til menn som vil arbeid liksom Kristus arbeidet. Det er ikke nok il leve et stille bønnens liv. Andaktige betraktninger alene vil ikke gi verden det som den behøver. Kristendommen skal ikke bare være en innadvendt innflytelse i vart liv. Vi må være fullt våkne, energiske, alvorlige kristne, fylt med et ønske om å bringe sannheten til andre. rett

(104)Folket behøver å høre beretningen om frelse gjennom troen på Kristus, og ved alvorlig, trofast bestrebelse må budskapet bringes til dem. Man må søke etter sjeler, be for dem og arbeide for dem. Alvorlige formaninger må gis og inderlige bønner oppsendes. Våre slappe, livløse bønner trenger til å bli erstattet med dypt alvorlige påkallelser. rett

(104)Liv og bekjennelse
Mange som bekjemler seg til gudsfrykt, har en ufullkommen og ensidig karakter. Disse viser at de som lærlinger i Kristi skole har lært sine lekser meget ufullkomment. Noen som har lært å etterligne Kristus i saktmodighet, viser ikke hans flid med hensyn til å gjøre vel. Andre er virksomme og nidkjære, men de vil gjerne skryte; de har aldri lært ydmykhet. Andre igjen lar Kristus være utenfor i deres arbeid. De kan være behagelige i sin opptreden, og de kan vise medfølelse for sine medmennesker, men deres hjerter dveler ikke ved Frelseren, og de har ikke lært himmelens språk. De ber ikke som Kristus ba, og de vurderer ikke sjeler slik som han gjorde; de har ikke lært å tåle gjenvordigheter i sine anstrengelser for å frelse sjeler. Noen kjenner lite til nådens forvandlende kraft, og de blir egoistiske, kritiske og barske. Andre er ettergivende og bøyer seg snart til en side og snart til en annen for å behage sine medmennesker. rett

(104)Med hvor megen nidkjærhet sannheten enn framholdes, så vil de ord som tales, ingenting hjelpe dersom vedkommendes daglige liv ikke bærer vitnesbyrd om dens helliggjørende kraft. En inkonsekvent handlemåte forherder arbeiderens hjerte og innsnevrer hans sinn og legger anstøt i veien for dem som han virker for. rett

(104)Det daglige liv
Predikanten bør være fri for enhver unødig timelig bekymring for at hall må kunne gi seg helt hen til sitt hellige kall. Han bør be meget og stille seg under Guds disiplin, slik at hans liv må åpenbare fruktene av sann selvbeherskelse. Hans språk bør være korrekt; ingen sjargong-uttrykk [eng.: no slang phrases], ingen intetsigende uttalelser bør falle fra hans lepper. Hans kledning bør være i samsvar med arten av den gjerning han utfører. La predikanter. og lærere strebe etter å nå opp til det ideal som framholdes i Skriften. La dem ikke forsømme de små ting som ofte blir betraktet som betydningsløse. Forsømmelighet i småting leder mange ganger til forsømmelighet i større ansvar.

(105)Arbeidere i Herrens vingård har det godes eksempel gjennom alle tidsaldrer til oppmuntring. De har også Guds kjærlighet, englers tjeneste, Jesu medlidenhet og håpet om å vinne sjeler for det som er rett. "De forstandige skal skinne som himmelhvelvingen skinner, og de som har ført de mange til rettferdighet, skal skinne som stjernene, evindelig og alltid." Dan. 12, 3. rett

neste kapitel