Evangeliets tjenere kapitel 37. Fra side 134.     Fra side 185 i den engelske utgave.tilbake

Personlig tjeneste

Mange predikanters virke består for meget av preken og for lite av arbeid for den enkelte. Det henges til mer personlig arbeid for sjeler. I kristelig medfølelse bør predikanten komme i nær forbindelse med menneskene enkeltvis og vekke deres interesse for det evige livs store anliggender. Deres hjerter er kanskje like hårde som den faste allfarvei, og det kan se fåfengt ut å tale til dem om Frelseren; men selv om logikk muligens ikke innvirker på dem og argumenter ikke formår å bringe dem overbevisning, så kan Kristi kjærlighet, når den legges for dagen ved personlig tjeneste, bløtgjøre hjertet slik at sannhetens sæd kan slå røtter.

Evangelisk tjeneste betyr langt mer enn bare å preke; den betyr alvorlig personlig arbeid. Menigheten på jorden er sammensatt av feilende menn og kvinner, som behøver tålmodig, omhyggelig arbeid for at de kan bli utdannet og opplært til å virke på en tilfredsstillende måte her i livet og i det tilkommende liv bli kronet med ære og uforgjengelighet. Det er behov for hyrder - trofaste hyrder - som ikke vil smigre Guds folk og heller ikke behandle dem hårdt, men som vil mette dem med livets brød - menn som i sitt liv daglig kjenner Den Hellige Ånds kraft til omvendelse, og som nærer en sterk, uegennyttig kjærlighet til dem som de virker for.

Det er en taktfull gjerning for underhyrden å utføre når det blir hans lodd å møte fiendskap, bitterhet, misnnnelse og avbild i menigheten, og det vil være nødvendig at han arbeider i Kristi ånd for å ordne forholdene. Både i sin virksomhet på talerstolen og ved personlig arbeid må predikanten advare med troskap, refse synd og rette på det som er vrangt. Det egen smdige hjerte vil kanskje ta budskapet ille opp, og Guds tjener kan bli misforstått og kritisert. La ham da huske at "den visdom som er ovenfra, er først og fremst ren, dernest fredsommelig, rimelig, ettergivende, full av barmhjertighet og gode frukter, uten tvil, uten skrømt. Men rettferdighets frukt sås i fred for dem som holder fred". Jak. 3, 17. 18.

Den gjerning en evangeliets tjener har å utføre, er "å opplyse alle om hvorledes husholdningen er med den hemmelighet som har vært skjult fra evige tider i Gud". Ef. 3, 9. Hvis den som opptar denne gjerningen, velger den del som koster minst selvoppofrelse, idet han nøyes med å preke, og overlater det personlige arbeid til andre, så vil hans virksomhet ikke være antagelig for Gud. Sjeler for hver Kristus døde, går fortapt som følge av mangel på vel gjennomført persolig arbeid, og den som etter å ha begynt i prekegjerning er uvillig til å utføre det personlige arbeid som omsorg for hjorden krever, har tatt feil av sitt kall.

Predikanten må være rede i tide og i utide, ferdig til å gripe og utnytte enhver anledning til å fremme Guds verk. Å være rede i tide" er å være våken overfor de privilegier som stedet og timen for gudstjeneste byr, og overfor stunder da mennesker samtaler om religiøse emner. Å holde på "i utide" er å være ferdig til når som helst - ved amen, ute på marken, ved velanten, på torget - på en passende måte å lede menneskenes tanker hen til de store bibelske emner og til med mildhet og inderlighet å vise dem Guds krav. Mange, mange slike anledninger får lov til å gå ubenyttet forbi fordi man er overbevist om at det er i utide. Men hvem vet hvilken virkrning en forstandig henvendelse til samvittigheten kunne få? Det står skrevet: ”Så din sæd om morgenen, og la ikke dm hand hvile når det lir mot aftenen; for du vet ikke hva som vil lykkes, det ene eller det andre, eller om begge deler er gode." Pred. 11, 6. Den som sår sannhetens sæd, går kanskje med et betynget hjerte og undertiden kan hans anstrengelser synes å være fruktesløse. Men dersom han er trofast, skal han få se frukt av sitt arbeid for Guds Ord sier: "De går gråtende og bærer den sæd de strør ut; de kommer hjem med fryderop og bærer sine kornbånd." Sa1. 126, 6.

Besøk i hjemmene
Når en predikant har framholdt evangeliets budskap fra prekestolen, er hans virke bare nettopp begynt. Det er et personlig arbeid for ham å gjøre. Han bør besøke folk i deres hjem, tale og be med dem i ydmykhet og med alvor. Det finnes familier som Bibelens sannheter aldri vil nå med mindre de som er husholdere over Guds nåde, går inn i deres hjem og viser dem en høyere vei. Men hjertet hos dem som utfører denne gjerning, må banke i takt med Kristi hjerte.

Meget er innbefattet i denne befalingen: "Gå ut på veiene og ved gjerdene og nød dem til å komme inn, for at mitt hus kan bli fullt!" Luk. 14, 23. La predikantene framholde sannheten i hjemmene og komme i nær forbindelse med dem som de arbeider for; og når de således samvirker med Gud, vil han gi dem åndelig kraft. Kristus vil lede dem i deres arbeid og gi dem ord å tale som vil trenge dypt inn i tilhørernes hjerter.

Det er enhver predikants privilegium å kunne si med Paulus: "Jeg holdt ikke noe tilbake, men forkynte dere hele Guds råd." "Dere vet. . . hvorledes jeg ikke holdt tilbake noe av det som kunne være dere til gagn, men forkynte dere det og lærte dere det offentlig og i husene, idet jeg vitnet både for jøder og for grekere om omvendelsen til Gud og troen på vår Herre Jesus Kristus." Åp. gj. 20, 27. 18-21.

Vår frelser gikk fra hus til hus, helbredet de syke, trøstet de sørgende, brakte lindring til de lidende og talte fred til de trøstesløse. Han tok de små barna i sine armer og velsignet dem, og talte håpefulle og trøstende ord til de trette mødrene. Med en ømhet og mildhet som aldri sviktet, møtte han all slags menneskelig smerte og lidelse. Det var ikke for seg selv han virket, men for andre. Han var alles tjener. Det var hans mat og drikke å bringe håp og styrke til alle som han kom i berøring med. Og når menn og kvinner lyttet til de sannheter som utgikk av hans munn, og som var så forskjellig fra de vedtekter og dogmer som rabbinerne lærte, tentes det håp i deres hjerter. I hans lære var det et alvor som gjorde at hans ord rammet med en overbevisende kraft.

Til mine brødre i prekevirksomheten ønsker jeg å si: Søk ved personlig arbeid å nå menneskene hvor de er. Stift bekjentskap med dem. Denne gjerning kan ikke utføres gjennom stedfortredere. Penger i form av lån eller gave kan ikke ntføre den. Prekener fra talerstolen kan ikke utrette den. Å gi bibelundervisning i hjemmene - dette er en evangelists gjerning, og dette arbeid må forenes med forkynnergjerningen. Dersom det unnlates, vil prekenen for en stor del forfeile sin virkning.

De sannhetssøkende behøver at det blir talt til dem i rette tid, for Satan taler til dem ved sine fristelser. Hvis de som dere søker å hjelpe, stiller seg avvisende, så ta ikke hensyn til det. Tap ikke motet om deres arbeid synes å ha lite godt til følge. Fortsett gjerningen; vær taktfulle; vær på det rene med hva tid dere skal tale, og hva tid dere skal tie; våk over sjeler som de som skal gjøre regnskap, og ta dere i akt for Satans påfunn, for at dere ikke skal ledes bort fra pliktens vei. La ikke vanskeligheter få berøve dere motet eller skremme dere. Møt disse vanskeligheter og overvinn de med en sterk tro og med et uforferdet forsett. Så sæden ut i tro og med ødsel hånd.

-----------

Meget avhenger av den måten hvorpå man møter dem man besøker. Når man trykker en person i hånden til hilsen, kan man gjøre det på en slik måte at man vinner hans tillit med en gang, eller med en kulde som får vedkommende til å tro at man ikke har noen interesse for ham.

Vi må ikke opptre som om det var en nedverdigelse for oss å komme i berøring med de fattige. De er likså dyrebare i Guds øyne som vi er, og vi må handle som om vi anser dem for å være det. Vår påkledning bør være enkel og liketil, slik at forskjellen mellom vårt utseende og deres ikke gjør dem forlegne. Den gleden som de fattige opplever, er ofte meget begrenset, og hvorfor skulle ikke Guds arbeidere bringe lysstråler inn i deres hjem? Vi behøver Jesu ømme medfølelse; da vil vi kunne vinne fram til hjertene.

neste kapitel