Evangeliets tjenere kapitel 42. Fra side 150.     Fra side 204 i den engelske utgave.tilbake

Predikanten i sitt hjem

I sitt liv i hjemmet skal den som underviser i Bibelen, ifølge Guds plan være et eksempel på de sannheter han lærer. Hva en mann er, har større innflytelse enn det han sier. Gudsfrykt i det daglige liv vil gi det offentlige vitnesbyrd kraft. Tålmodighet, kjærlighet og en konsekvent vandel vil gjøre inntrykk på hjerter som ikke lar seg påvirke av prekener.

For predikanten ligger det plikter rundt omkring ham, både fjern og nær; men hans første plikt gjelder hans barn. Han bør ikke bli så opptatt av plikter utadtil at han forsømmer den undervisning hans barn behøver. Han synes kanskje at hans hjemlige plikter er av underordnet betydning; men i virkeligheten ligger de ved selve roten av samfunnets og den enkeltes velferd. Menneskenes lykke og menighetens framgang avhenger i høy grad av innflytelsen i hjemmet. Til en riktig utførelse av hverdags livets plikter knytter seg interesser av evighets betydning. Verden står ikke så meget i behov av store ånder som av gode menn som er en velsignelse i sine hjem.

Det finnes ingen unnskyldning for at en predikant forsømmer den indre krets av hensyn til den større krets utenfor. Hans families åndelige velferd kommer først. På den ytterste regnskapsdag vil Gud spørre hva han gjorde for å vinne dem som han påtok seg det ansvar å bringe inn i verden. Utførelsen av meget godt for andre kan ikke avvikle den gjeld han skylder Gud med hensyn til å ta seg av sine egne barn.

I predikantens familie bør det råde en enighet som vil utgjøre en virkningsfull preken om praktisk gudsfrykt. Når predikanten og hans hustru trofast gjør sin plikt i hjemmet, idet de tøyler, tilretteviser, råder og veileder, vil de bli bedre skikket til å virke i menigheten, liksom de også forøker de midler hvorved Guds verk kan utføres utenfor hjemmet. Familiens medlemmer blir medlemmer av familien i himmelen og er en kraft til det gode som øver en vidtrekkende innflytelse.

På den annen side vil den predikanten som tillater sine barn å vokse opp og bli ustyrlige og ulydige, finne at innflytelsen av hans virksomhet på prekestolen motarbeides av hans barns utiltalende ferd. Den som ikke kan styre medlemmene i sin egen familie, kan ikke tjene Guds menighet på den rette måten eller bevare den fra uenighet og strid.

Høflighet i hjemmet
Det er fare for at man kan unnlate å skjenke de små ting i livet skyldig oppmerksomhet. Med hensyn til å tale vennlige, oppmuntrende ord i familiekretsen må det ikke skje noen forsømmelse fra predikantens side. Min bror i forkynnergjerningen, viser du barskhet, uvennlighet og uhøflighet I familien? Hvis du gjør det, så overtrer du Guds bud, likegyldig hvor høY din bekjennelse kan være. Dersom du forsømmer å legge Kristi kjærlighet for dagen i ditt liv i hjemmet, så når du ikke opp til det ideal som er stilt opp for deg. hvor alvorlig du enn kan preke for andre. Tro ikke at den mann som stiger ned fra den hellige prekestol for deretter å komme med barske, sarkastiske bemerkninger eller med skjemt og spøk, er en Kristi representant. Guds kjærlighet er ikke i ham. Hans hjerte er fylt med selvkjærlighet og selvstorhet, og han gjør det klart at han ikke har en riktig forståelse av hellige ting. Kristus er ikke hos ham, og han føler ikke vekten av det høytidelige sannhetsbudskap for denne tid.

Predikantenes barn er i noen tilfelle de mest forsømte barn i verden av den grunn at deres far bare sjelden er sammen med dem, og de får selv velge sin beskjeftigelse og sin lek. Hvis en predikant har sønner i sin familie, bør han ikke helt overlate dem til morens omsorg. Dette er en byrde som er for tung for henne å bære. Han bør gjøre seg til deres kamerat og venn. Han bør anstrenge seg for å holde dem borte fra onde omgivelser og sørge for at de har nyttig arbeid å gjøre. Det kan være vanskelig for moren å øve selvbeherskelse; og dersom mannen ser dette, så bør han selv ta på seg mer av byrden og gjøre alt som står i hans makt, for å lede sine sønner til Gud.

Predikantenes barn La predikantens hustru som har barn, huske på at hun i sitt hjem har en misjonsmark der hun bør arbeide med utrettelig energi og en aldri sviktende nidkjærhet og i bevisstheten om at fruktene av hennes gjerning vil vedvare gjennom all evighet. Er ikke hennes barns sjeler like verdifulle som hedningenes? La henne derfor ta seg av dem med kjærlig omhu. På henne hviler det ansvar å vise verden hvilken kraft og ynde Guds frykt i hjemmet innebærer. Hun bør la seg lede av prinsipper, ikke av innskytelser, og hun bør arbeide i bevisstheten om at Gud er hennes hjelper. Hun må ikke tillate noe å avlede henne fra hennes misjon.

Den mor som har en inderlig forbindelse med Kristus, øver en innflytelse av uberegnelig verdi. Hennes tjeneste i kjærlighet gjør hjemmet til et Betel. Kristus virker sammen med henne og forvandler livets alminnelige vann til himmelsk vin. Hennes barn vil vokse opp og bli til en velsignelse og en heder for henne i dette liv og i det tilkommende.

neste kapitel