Evangeliets tjenere kapitel 45. Fra side 164.     Fra side 222 i den engelske utgave.tilbake

Undervisning i gavmildhet

Når misjonsarbeideren vinner små grupper på forskje1lige steder, bør han aldri gi de nye i troen det inntrykk at Gud ikke krever av dem at de skal virke systematisk for å hjelpe til med å støtte saken med sitt personlige arbeid og med sine midler. De som tar imot sannheten, tilhører ofte de fattige i verden; men dette bør de ikke bruke som en unnskyldning for forsømmelse av de plikter som hviler på dem i betraktning av det dyrebare lys de har fått. De bør ikke tillate fattigdom å hindre dem i å samle seg en skatt i himmelen. De velsignelser som de rike kan oppnå, er også tilgjengelige for dem. Dersom de er tro i bruken av det lille de har, vil deres skatt i himmelen forøkes i forhold til deres troskap. Det som gjør deres offer verdifullt i himmelens øyne, er beveggrunnen i deres gjerning og ikke den mengden de utfører.

Alle bør opplæres til å gjøre hva de kan for Mesteren, og til å gi ham etter som han har velsignet dem. Som sin rettmessige del krever han en tiendedel av deres inntekt, la den være stor eller liten, og de som holder denne tilbake, begår ran mot ham og kan ikke vente at hans hånd skal gi dem framgang. Selv om menigheten for det meste består av fattige søsken, bør spørsmålet om systematisk godgjørenhet grundig forklares og planen møte en hjertelig mottagelse. Gud er i stand til å oppfy1le sine løfter. Hans hjelpekilder er ubegrenset, og han bruker dem a1le i fu1lbyrdelsen av sin vilje. Og når han ser at noen trofast utfører sin plikt og betaler tienden, vil han i sitt vise forsyn ofte åpne veier hvorved den vil forøkes. Den som følger Guds forordning i det li1le han har fått, vil høste de samme frukter som den som skjenker av sin overflod.

Alle bør opplæres til å Det samme gjelder også dem som med glede bruker sine betrodde evner i Guds sak, mens de som unnlater å benytte hva de har fått, vil lide det samme tap som om det li1le hadde vært meget. Den tnann som bare hadde mottatt en talent, men som skjulte denne talent i jorden, var den som fikk fordømmelsesdommen av Herren.

Guds plan i tiendesystemet er skjønn i sin enkelhet og likelighet. A1Ie kan slutte seg til den med tro og frimodighet, for den er guddommelig i sin opprinnelse. Den forener det enkle med det nyttige, og det kreves ikke noen dyp lærdom for å forstå den og gjennomføre den. A1Ie kan eie følelsen av at de har vært med til å fremme frelsens dyrebare verk. Hver mann og kvinne og hvert ungt menneske kan bli en Herrens skattmester og være et redskap til å imøtekomme de krav som stilles til skattkammeret. . . .

Store formål virkeliggjøres ved denne forordningen. Hvis a1le som en ville godta den, så vi1le hver og en bli en årvåken og trofast skattmester for Gud, og det vi1le ikke råde noen mangel på midler til å fremme det store verk, forkynnelsen av det siste advarselsbudskap til verden. - Testimonies, III, side 388, 389.

neste kapitel