Evangeliets tjenere kapitel 5. Fra side 26.     Fra side 36 i den engelske utgave.tilbake

Utsiktene

Vi nærmer oss avslutningen på denne jords historie. Vi har en stor virksomhet foran oss - den avsluttende virksomhet i forkynnelsen av det siste advarende budskap til en syndig verden. Det finnes menn som vil bli tatt fra plogen, fra vingården og fra forskjellige andre yrker for å bli sendt ut av Herren til å forkynne dette budskap til verden.

Verden er i ulage. Når vi betrakter stil1ingen, forekommer utsiktene oss å være nedslående. Men Kristus hilser med forhåpningsfull tillit de selvsamme menn og kvinner som gjør oss motløse. Han ser at de har egenskaper 'Som vil sette dem i stand til å innta en plass i hans vingård. Dersom de alltid vil la seg undervise, så vil han ved sitt forsyn gjøre dem til menn og kvinner som er skikket til å utføre en gjerning som ikke overstiger deres evner. Ved Den Hellige Ånds meddelelse vil han utruste dem med talens gave.

På mange av de øde, ubearbeidede felter må begynnere oppta virksomhet. Frelserens lyse syn på verden vil skape tillit hos mange arbeidere som vil vise seg å være de rette menn for tiden og stedet, hvis de begynner i ydmykhet og legger sitt hjerte i gjerningen. Kristus ser an den elendighet og fortvilelse som råder i verden, og som ville trykke noen av våre evnerike arbeidere ned under vekten av en byrde så svær at de ikke engang ville vite hvordan de skulle begynne arbeidet for å lede menneskene endog bare opp på det første trin på stigen. Deres nøyaktige metoder har liten verdi. De ville stille seg ovenfor de første trin på stigen og si: "Kom hit opp hvor vi står!" Men de arme sjeler vet ikke hvor de skal sette sine føtter.

Kristi hjerte oppmuntres ved synet av dem som i ordets fulle betydning er fattige i ånden; det oppmuntres når han ser de mishandlede som er saktmodige; det oppmuntres av den tilsynelatende tilfredsstilte hunger etter rettferdighet og av udyktigheten hos mange til å ta fatt. Det er som om han hilser nettopp de forhold velkommen som ville gjøre mange predikanter motløse. Han retter på vår feilaktig" fromhet og legger byrden av arbeidet for de fattige og trengende i de usleste samfunnslag på menn og kvinner som kan ha med følelse med de uvitende og med de villfarende.

Herren lærer disse arbeidere hvordan de skal møte dem som Han ønsker at de skal hjelpe. Det vil oppmuntre dem når de ser at det åpner seg dører hvor de kan gå inn og utføre en gjerning i helsemisjonen. Da de har liten selvtillit, gir de Gud all æren. Deres hender kan være grove og ukyndige i faget, men deres hjerter er mottagelige for medynk. De er oppfylt av et inderlig ønske om å kunne gjøre noe for å lindre den smerte som det er så nok av, og Kristus er til stede for å hjelpe dem. Han virker gjennom dem som kan se barmhjertighet i ulykken, se vinning i tapet av alt. Når Verdens Lys går forbi, viser det seg å være privilegier i alle gjenvordigheter, orden i forvirringen, framgang og visdom fra Gud i det som syntes å være mislykket.

Mine brødre og søstrer, kom folket nær når dere arbeider! Oppløft dem som er nedbøyd. Betrakt ulykker som forkledde velsignelser, gjenvordigheter som velgjerninger. Virk på en måte som vil bringe håpet til å spire istedenfor fortvilelse.

Folk fra de alminnelige samfunnslag skal innta sine plasser som arbeidere. Når de tar del i sine medmenneskers sorger, liksom Kristus tok del i menneskehetens sorger, så vil de i troen se ham virke med dem.

"Nær er Herrens dag, den store; den er nær og kommer med stor hast." Set. l, 14. Til enhver arbeider vil jeg si: Gå ut i ydmyk tro, så vil Herren være med deg. Men våk og be!

Dette er kunsten ved din gjerning. Kraften er av Gud. Arbeid i tillit til ham og husk at dere er hans medarbeidere. Han er deres hjelp; styrken kommer fra ham. Han vil være deres visdom, deres rettferdighet, deres helliggjøreIse og deres for løsning. Ta Kristi åk på og lær daglig hans saktmodighet og ydmykhet å kjenne. Han vil være deres trøst, deres hvile. Testimonies, VII, side 270-272.

***

Frelseren kjenner dybdene i verdens elendighet og fortvilelse, og han kjenner de midler som bringer lindring. Overalt ser han sjeler som er i mørke, nedbøyd av synd og sorg og smerte. Men han ser også deres muligheter. Han ser hvilke høyder de kan nå opp til. Selv om menneskene har misbrukt sine gaver, bortødslet sine talenter og tapt den verdighet de hadde som mennesker skapt i Guds bilde, så vil Skaperen bli herliggjort ved deres gjenløsning.

***

Kristus frydet seg over at han kunne gjøre mer for sine etterfølgere enn de kunne be om eller tenke. Han visste at sannheten, utrustet med Den Hellige Ånds allmakt, ville seire i kampen mot det onde, og at det blodbestenkte banner ville vaie i triumf over hans etterfølgere. Han visste at hans tillitsfulle disiplers liv ville bli liksom hans - en rekke navbrutte seire, som vel ikke ser slik ut her, men blir anerkjent som sådanne i det store hinsidige.

"Dette har jeg talt til dere for at dere skal ha fred i meg," uttalte han. "I verden har dere trengsel; men vær frimodige! jeg har overvunnet verden.> Joh. 16, 33. Kristus ble ikke trett, heller ikke ble han motløs; og hans etterfølgere skal vise en tro av den samme utholdende art. De skal leve som han levde, og virke som han virket, fordi de forlater seg på ham som den store Mesteren i arbeidet.

Mot, energi og utholdenhet må de ha. Selv om tilsynelatende nmuligheter sperrer veien for dem, skal de ved hans nåde gå framover. Istedenfor å klage over vanskelighetene ska! de overvinne dem. De skal ikke fortvile over noe, men håpe på alt. Med sin makeløse kjærlighets gylne kjede har Kristus bundet dem til Guds trone. Det er hans forsett at den høyeste innflytelse i universet, en innflytelse som strømmer ut fra den guddommelige Kilden til alt kraft, skal tilhøre dem. De skal ha kraft til å motstå det onde, en kraft som hverken jorden eller døden elter helvete skal betvinge, en kraft som vil sette dem i stand til å seire liksom Kristus seiret.

neste kapitel