Bønn i lønndom

(189)Bønn i familien og bønn i offentlig forsamling har sin berettigelse; men det er samvær med Gud i enrom som holder sjelelivet oppe. Det var på berget hos Gud Moses så avbildningen av den vidunderlige bygning som skulle bli hans herlighets bosted. Det er på berget hos Gud - det stedet hvor vi taler med ham i enrom - at vi skal betrakte hans herlige ideal for menneskene. Derved settes vi i stand til å bygge vår karakter på en slik måte at dette løfte kan oppfylles på oss: "Jeg vil bo i dem og vandre i dem; og jeg vil være deres Gud, og de skal være mitt folk." 2 Kor. 6, 16 [eng. bibelovers.]. rett

(189)Mens vi er beskjeftiget med vår daglige gjerning, bør vi oppløfte sjelen til himmelen i bønn. Disse tause bønner stiger opp som røkelse for nådens trone, og fienden forstyrres. En kristen hvis hjerte således holder fast ved Gud, kan ikke overvinnes. Ingen onde kunster kan tilintetgjøre hans fred. Alle forjettelsene i Guds Ord, all den guddommelige nådes kraft og alle Herrens hjelpekilder er lovt for å sikre ham befrielse. rett

(189)Det var på denne måten Enok vandret med Gud. Og Gud var med ham som en nærværende hjelp i enhver nødens stund. Kristi tjenere må være årvåkne i bønn. De kan frimodig tre fram for nådens trone, idet de oppløfter hellige hender, uten vrede og trette. I tro kan de påkalle sin himmelske Far for å få visdom og nåde til å vite hvordan de skal arbeide, og hvordan de skal behandle menneskesinn. rett

(189)Bønn er sjelens åndedrett. Den er hemmeligheten ved åndelig kraft. Intet annet nådemiddel kan erstatte den dersom sjelens sunnhet skal bevares. Bønn bringer hjertet i umiddelbar forbindelse med livets guddommelige kildespring og styrker marg og ben i vår kristelige erfaring. Dersom du bare forsømmer å be, eller du bare leilighetsvis hengir deg til bønn etter som det syntes å passe, så vil du miste din forbindelse med Gud. De åndelige evner slapp es, og den religiøse opplevelse vil mangle sunnhet og kraft. rett

(189)Det er bare ved Guds alter vi kan tenne våre kjerter med guddommelig ild. Det guddommelige lys alene vil åpenbare hvor liten og uformående den menneskelige dyktighet er.. og gi oss et klart syn på Kristi fullkommenhet og renhet. Det er bare når vi betrakter Jesus at vi kommer til å ønske å bli ham lik, og bare når vi ser hans rettferdighet at vi kommer til å hungre og tørste etter å eie den; og det er bare når vi søker i alvorlig bønn at Gud vil oppfylle vårt hjertes ønske. rett

(190)Guds sendebud må dvele lenge hos ham dersom de vil ha framgang i sin gjerning. Det fortelles om en gammel kone i Lancashire som hørte på de grunner hennes naboer ga for den framgang deres predikant hadde. De talte om hans begavelse, om hans foredragsmetode og hans opptreden. "Nei,"sa den gamle kone, "jeg skal si dere hva det er. Deres =nn er aldeles full av den Allmektige." rett

(190)Når det oppstår menn som er likeså gudhengivne som Elias var, og som eier den tro han hadde, så vil Gud åpenbare seg liksom han gjorde på den tid. Når det oppstår menn som klynger seg til Herren i bønn slik som Jakob gjorde, så vil de følger man da var vitne til, vise seg igjen. Det vil komme kraft fra Gud som svar på troens bønn. rett

(190)Fordi Jesu liv var et liv i uavbrutt tillit og ble holdt ved i like ved stadig bønn, var det hverken nederlag eller vakling i hans tjeneste for himmelen. Kristus visste at fordi han daglig var omgitt av fristelse og stadig møtte motstand hos folkets ledere, måtte han styrke sin menneskelige natur ved bønn. For å kunne være en velsignelse for menneskene måtte han samtale med Gud og fra ham motta styrke, utholdenhet og fasthet. rett

(190)Frelseren elsket ensomheten ute i fjellene, hvor han kunne tale med sin Far. Dagen igjennom utførte han et alvorlig arbeid for å frelse mennesker fra ødeleggelse. Han helbredet de syke, trøstet de sørgende, oppreiste de døde og brakte håp og oppmuntring til de fortvilte. Når dagens gjerning var endt, gikk han kveld etter kveld bort fra byens forvirring og bøyde seg i bønn til Faderen. Ofte fortsatte han i bønn hele natten; men fra disse andaktsstunder vendte han styrket og oppfrisket tilbake, beredt til å gjøre sin plikt og møte prøvelser. rett

(190)Blir Kristi tjenere fristet og hårdt angrepet av Satan? Det ble også han som ikke visste av synd. I nødens stund vendte han seg til Faderen. Fordi han selv var en kilde til velsignelse og styrke, kunne han helbrede de syke og oppvekke de døde; ban kunne befale stormen, og den lød ham; men likevel ba han, ofte med sterke rop og tårer. Han ba for sine disipler og for seg selv og gjorde seg således til ett med menneskene. Han var mektig i bønn. Som Livsfyrsten kjempet han med Gud, og fikk overhånd. rett

(191)De predikanter som i sannhet er Kristi representanter, vil være bønnens menn. Med et alvor og en tro som ikke villa seg avvise, vil de be Gud om å styrke dem til tjenesten og om il hellige deres lepper ved en berøring med den gloende sten, så de må kunne forstå å tale hans ord til folket. rett

(191)Å be er å lukke opp sitt hjerte for Gud som for en venn. Troens øye vil se Gud meget nær, og 'len bedende kan oppnå meget dyrebare bevis på Guds kjærlighet og omsorg for ham. Den bønnen som Natanael oppsendte, kom fra et oppriktig hjerte, og den ble hørt og besvart av Mesteren. Herren leser alles hjerter, og "de oppriktiges bønn er ham til velbehag". Ord. 15, 8. Han vil ikke være sen til å høre dem som åpner sine hjerter for ham og ikke opphøyer seg selv, men oppriktig føler 'sin svakhet og uverdighet. rett

(191)Det er trang til bønn, alvorlig, brennende, inderlig bønn, slik bønn som David ba da han utbrøt: "Som en hjort skriker etter rinnende bekker, så skriker min sjel etter deg, Gud!" "Jeg lenges etter dine befalinger." "Jeg lenges etter din frelse." "Min sjel lenges, ja vansmekter av lengsel etter Herrens for gårder; mitt hjerte og mitt kjød roper med fryd til den levende Gud." Sal. 42, 1; 119, 40. 174; 84, 3. rett

(191)De som underviser og preker med størst virkning, er de som i ydmykhet bier på Gud, og som med hunger venter på hans ledelse og nåde. Våk, be, arbeid - dette er en kristens feltrop. En sann kristens liv er et liv i stadig bønn. Han vet at lys og kraft for den ene dagen ikke er nok til morgendagens prøvelser og kamper. Satan skifter stadig sine fristelser. Hver dag vil vi bli stilt under forskjellige forhold, og i de prøvende tilskikkelser som venter oss, vil vi være omgitt av nye farer og stadig anfektes av nye og uventede fristelser. Bare ved den styrke og nåde som fåes fra himmelen, kan vi nære håp om å kunne møte de fristelser og å utføre de plikter som ligger foran oss. rett

(191)Det er vidunderlig at vi kan be med virkning, og at uverdige, feilende, dødelige mennesker har evne til å kunne legge sine begjæringer fram for Gud. Hvilken større makt kan mennesker ønske seg enn denne - å være knyttet til den evige Gud? Skrøpelige, syndige mennesker har den forrett å kunne tale med sin skaper. Vi kan uttale ord som når fram til Verdensmonarkens trone. Vi kan tale med Jesus når vi går på veien, og han sier: Jeg er ved din høyre hånd. Se Sal. 16, 8. rett

(192)Vi kan samtale med Gud i våre hjerter; vi kau vandre sammen med Kristus. Når vi utfører våre daglige sysler, kan vi uttrykke vart hjertes ønske, uhørlig for noe menneskelig øre; men dette ord kan ikke dø hen i taushet heller ikke kan det gå til spille. Intet kan drukne sjelens attrå. Den hever seg opp over støyen på gaten, opp over menneskers larm. Det er Gud vi taler til, og vår bønn blir hørt. rett

(192)Be derfor! Be, så skal du få. Be om ydmykhet, visdom, mot og om forøket tro. Pa enhver alvorlig bønn vil det komme et svar. Kanskje kommer det ikke akkurat på den måten som du ønsker, eller på det tidspunkt du venter det; men det vil komme på den måten og på det tidspunkt som svarer best til ditt behov. De bønner som du oppsender når du er ensom når du er trett, og når du prøves, vil Gud besvare, ikke alltid etter dine forventninger, men alltid til ditt beste. rett

neste kapitel